Kjære Mariannes familie og nære venner. Kjære alle sammen.
I dag er vi sammen i sorg. Umistelige, unge Marianne fikk sitt liv så brått og brutalt revet vekk fredag 22. juli. Den dagen vil for alltid bli stående som en av de mørkeste dagene i Norges historie. En dag som var fylt med så mye glede og entusiasme ble så brått snudd om til en tragedie som skal være med oss så lenge vi lever. Så uhyggelig, så uvirkelig, så meningsløst.
Jeg var på besøk hos ungdommene på Utøya denne dagen, i timene før tragedien skulle inntreffe. Forsamlingssalen var full, det var ikke plass til alle å sitte på gulvene. Jeg husker de hundrevis av unge, glade og optimistiske ungdommene fra denne fredagen. Jeg ser hele tiden for meg de unge ansiktene. Begeistringen deres, ordene deres, engasjementet og de vanskelige spørsmålene. De gikk rett til kjernen, slik ungdom alltid gjør. 16 år gamle Marianne var der blant de unge da jeg talte på Utøya. I dag vet jeg at jeg så henne. Mariannes far har fortalt at Marianne snakket om møtet mellom meg og de unge i den siste samtalen han hadde med henne på telefon. Jeg vet at Marianne delte de verdiene som AUF og Utøya står for: glede, frihet og engasjement. Hun utstrålte godhet og omtanke. Hun kjempet for rettferdighet og stilte alltid opp for å hjelpe andre. Utøya var et paradis for ungdom.
Plutselig ble det angrepet av ondskap. Som medmenneske, men også som mor og bestemor, opplever jeg meningsløsheten, fortvilelsen sinnet og sorgen. Tapet av et ungt menneskeliv vil aldri gi mening. Det har jeg selv og mine også smertelig erfart. Men jeg har også følt det sterke samholdet i dette landet. Tiden som kommer blir tung, men det er en tid vi må møte i omsorg og fellesskap. Nå er det viktigere enn noen gang at vi står sammen. Vi skal styrke samholdet, vi skal stå sammen mot de kreftene som truer demokratiet vårt. Sammen i sorgen over dem vi har mistet. Sammen i håpet om at den hjertevarmende godheten som har farget landet fra Lindesnes til Nordkapp, på tvers av politiske skillelinjer, på tvers av generasjoner gir oss et Norge der vi står sterkere sammen som folk og som medmennesker.
Etter tragedien har hele landet samlet seg om de verdiene Marianne stod for. Hundretusener har fylt gatene med roser og lys, med klemmer og varmende ord. Men det er og blir så urettferdig. Så uendelig trist at Mariannes liv og drømmer så brutalt ble frarøvet henne. Så i dag går våre tanker til dere, til Mariannes familie som opplever en tragedie de andre knapt kan fatte. Marianne trodde på en bedre verden, og rettferdighet, solidaritet og likeverd. Som samfunn må vi ta med oss de verdiene som Marianne og mange av hennes venner på Utøya kjempet for. Det forplikter oss alle. Vi må jobbe videre for de verdiene som Marianne stod for.
Vi lyser fred over Marianne Sandviks minne.
VIRKSOMME ORD