Sammen skal vi komme oss videre

Kjære alle sammen!

I dag er det fire uker siden gudstjenesten her i kirken samlet et helt land i dyp, dyp sorg.

Vi sto sammen og holdt rundt hverandre i det smertelige tapet som hver enkelt av de 77 omkomne fra Regjeringskvartalet og Utøya representerer. Senere har jeg vært her flere ganger for å tenne et lys og kjenne på samholdet og varmen. Når sorgen slår inn hos oss, kjenner vi hvor vi hører til. Vi søker til de rommene som gir oss mening og håp. Her har kirkene spilt en veldig viktig rolle de siste ukene. Samtidig har mange besøkt hverandres hellige rom for å vise respekt og samhold i en vanskelig tid. Det har vært utrolig godt å se, både som medmenneske og kirkeminister.

I de første dagene etter 22. juli, viste vi som nasjon at vi vil bekjempe terror og frykt med åpenhet og mer demokrati. Vi fylte gatene med roser og kjærlighet. Bildet av presten og imamen på vei til graven sammen, har gått verden rundt. Vi har vist at grusomhet møtes best med samhold og fellesskap.

Jeg er stolt og takknemlig over å bo i et land med et folk som samler seg for å verne våre viktigste fellesverdier når krisen rammer. Takk til alle som har bidratt til å lette sorgen for andre, alle som har sagt ja til å gjøre en forskjell, alle som gjør en frivillig innsats og alle som har tatt mange ekstra arbeidstak.

Snart starter hverdagene. Ennå er det mange som gråter over tapet av sine nærmeste. Ennå er det mange redde ungdommer. Fortsatt er det mange som gruer seg for å gå på jobb fordi det kjennes utrygt. Det vil være behov for at vi bryr oss litt ekstra i lang tid framover.

Sammen skal vi komme oss videre.  Vi skal fortsette å kjempe for fellesskapsverdiene våre, de vi står sammen om på tvers av politisk eller religiøst ståsted. Vi er ikke mange i dette lille landet, og vi skal fortsatt vise et samhold mot alt som vil rive oss fra hverandre, mot alt som ønsker å skape hat og skillelinjer. 

Her er kirka en viktig bidragsyter. Når biskopen og imamen går hånd i hånd, er det ikke et uttrykk for at de er enige om alt. Men sammen viser de oss vei inn i den åpne samtalen som er så nødvendig for å skape et inkluderende og godt samfunn.  Dette har gjort sterkt inntrykk på oss alle.

"Størst av alt er kjærligheten" står det på et stort, rødt hjerte i parken utenfor kirken. Vi trenger alle å omsluttes av kjærlighet og gi den videre for å holde oss varme i tida som kommer.