Kjære etterlatte, dere som ble skadet, dere som var på jobb, dere som er pårørende, dere som var med i redningsarbeidet og dere som har bidratt etterpå. Kjære alle sammen!
Det er gått 4 uker siden bomba eksploderte her ute foran Høyblokka. Disse 4 trasige ukene har vært preget av mange ulike følelser. Dyp sorg, gråt, sinne og fortvilelse. For fire uker sida ble det uvirkelige virkelig. Sammen med massakren på Utøya har bombeangrepet på regjeringskvartalet preget en hel nasjon. 8 mistet livet her. 69 ble skutt på Utøya. Som nasjon er vi merket for alltid.
Dere som har mistet en av deres kjære vil for alltid bære den tyngste børa. Dere som ble skadet og dere som var her i nærheten da det smalt vil ha med dere det som skjedde her resten av livet.
La meg derfor med en gang si at dere er ikke alene i sorgen, savnet, smerten og lidelsene dere nå opplever. Hele nasjonen føler med dere og vi skal alle være der sammen med dere og for dere. Vi er alle sterkt berørt av det som har skjedd. Vi har sett et hav av blomster og tente lys over hele landet. Vi så hundretusener av mennesker reise seg i massiv protest mot det som skjedde. Hele landet har gjort sitt beste for å vise de pårørende at vi er med dere i sorgen. Det verste som kunne skje, har hentet fram det beste i landet vårt.
Jeg er veldig glad for at så mange av dere takket ja til invitasjonen om å komme hit til i regjeringskvartalet nå i dag. I morgen skal de fleste av oss på den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum. Det blir mange sterke inntrykk når vi går rundt her og ser på ødeleggelsene og ruinene på kloss hold. Bombeangrepet her og massakren på Utøya vil for alltid være knyttet sammen. Derfor synes vi det er viktig og riktig å samle etterlatte, sårede, pårørende og alle dere andre her i dag. Det samme gjøres for de som er berørt av det som skjedde på Utøya.
For noen av dere er det kanskje første gangen dere er her etter at bomba eksploderte den 22. juli. Dere har allerede fått et inntrykk av ødeleggelsene. De som ønsker det vil senere i ettermiddag få anledning til å se nærmere på området og på skadene. Mange av de som jobber her i kvartalet synes det var vanskelig å komme tilbake etter ferien i år. Det var et sjokk å se ødeleggelsene.
Det å komme tilbake hit det skjedde og være her sammen med andre som har lidt tap, blitt såret eller som var med i redningsarbeidet vil forhåpentligvis være noe dere også vil se på som noe viktig og meningsfylt. I dag er vi har for å snakke sammen, svare på spørsmål og være en støtte i en vanskelig tid.
Ved å være her kan vi sammen danne oss et helhetsbilde og det gir oss en forståelse av at den grusomme handlingen som faktisk har skjedd. Det er vel mange av oss som mer enn en gang har tenkt at dette har vært et mareritt som snart går over. Det er ikke noe mareritt. Det går ikke over.
Hendelsene den 22. juli påvirker oss alle. Vi som arbeider her i Regjeringskvartalet er blitt rammet på en helt spesiell måte. Mange som arbeider her kjenner seg engstelige og redde. Mange av oss har nå i noen uker jobbet her mellom ruinene, og vi kjenner at det gjør noe med oss. Det har blitt så mye stillere her. Jeg ser mange flere som tar seg bedre tid til å prate med kollegaene sine, klemme hverandre. Det er viktig at vi tar vare på hverandre nå, men også når vi får dette litt mer på avstand.
Midt oppi dette har det vært viktig for oss å vise at statens sentraladministrasjon ikke lar seg slå ut. Gjerningsmannen skulle ikke nå sitt mål om det.
La meg i denne sammenhengen også få si noe om framtida for regjeringskvartalet. Dette er noe media er veldig opptatt av og som diskuteres allerede i dag. Sjøl synes jeg mange har ment for mye om dette på et altfor tidlig tidspunkt. Jeg vil anta at for mange av dere vil en slik diskusjon frembringe følelser og vonde minner for alltid. Regjeringa har ikke konkludert hva som skal skje med kvartalet og området rundt oss. Det vil først skje om en god del mnd og vi skal ta den tiden som trengs.
Mange vurderinger skal gjøres før vi bestemmer oss om hva som skal skje. Dette er ikke bare et spørsmål om bygningenes konstruksjoner og skader. Her skal mange hensyn tas og spørsmålet om sikkerhet vil naturligvis stå sentralt. Dette må gjøres grundig.
Mange av dere som er her har hatt krevende oppgaver med å håndtere krisa både når det gjelder folk, bygninger og administrativt støtteapparat. Jeg vil på vegene av regjeringa takke for flott innsats gjennom tunge og krevende dager!
Vi som jobber her har gitt hverandre et løfte: Dette skal ikke bare gjøre oss til et sterkere demokrati, men også styrke departementene som arbeidsplasser og utøvere av politiske beslutninger. Det er vår oppgave å fortsette arbeidet for et varmere samfunn, et åpnere samfunn - en verden der frihet, medmenneskelighet, humanitet og rettferdighet rår.
Den oppgaven skal vi løse samme på vegene av fellesskapet og for oss alle. Skal vi klare det må vi ta godt vare på hverandre.
Med disse ordene vil jeg ønske velkommen hit. Vi har et program jeg håper dere vil sette pris på. Noen skal si noe her oppe, vi skal høre litt musikk, de som vil får muligheten til å se nærmere på uteområdene og ikke minst skal vi snakke sammen. Vi skal ta vare på hverandre i dag og i den vanskelige tida vi står foran. Jeg er veldig glad for at dere ønsket å komme hit i dag. Takk for meg.
VIRKSOMME ORD