5. søndag efter påske.
Johannes 16, vers 23-28.
"På den dag skal dere ikke spørre meg om noe, men alt det dere ber Faderen om skal han gi dere i mitt navn." Dette sier Jesus til disiplene i sin avskjedstale til dem. På den dag, det er den dagen da Jesus skal skilles fra dem og gå til sin Far i himlen. Fra den dagen skulle han ikke legemlig gå sammen med disiplene mer, og svare dem når de spurte ham, slik han hadde gjort det i samværet med dem. Nå skulle han gå til Faderen, til Gud selv. Hos ham skal nu Jesus være, og når disiplene nu ber, så vil Gud selv, Faderen selv, gi dem det de ber om!
Tenk hva det er Jesus lover disiplene! Jesus sier de skal be i hans navn. I hans navn, i Jesu navn skal de be og få!
Jeg tror vi skal se litt nærmere på hva Jesus mener med å si dette, at de skal be og bli bønnhørt i hans navn. For det er jo nettopp dette med bønnhørelse vi mennesker har så vanskelig for å forstå. Det står i Guds ord at vi kan be - og vi skal få, vi kan lete - og skal finne, vi kan banke på, og det skal lukkes opp for oss!
Men det går jo ikke slik. Mange ganger ber vi, og får ikke. Jeg tror at forklaringen på dette ligger i teksten i dag. Jesus selv er båndet mellom oss og vår Far i himmelen. Våre bønner skal bes i hans navn, og bønnhørelsen skal skje i det samme navnet. Vi tør be for Jesu skyld. Gud tør bønnhøre for Jesu skyld. Alt er avhengig av Jesus! Bønn og bønner i Jesu navn, hva vil det si?
Vi vet alle at når politiet skal inn et sted, så sier de: «lukk opp i lovens navn!» De står der altså på vegne av loven, de er lovens menn. Og når kongen sender utsendinger, så sier de: «vi erklærer o.s.v. i kongens navn.» Det de gjør, det gjør de i stedet for kongen, de har tillatelse av kongen til å gjøre det i stedet for han. De er kongens menn. Slik er det Jesus sier det til disiplene. De skal be Faderen i hans navn! De har hans tillatelse, og kan be i stedet for ham, for de er hans læresvenner, hans utsendinger. De kan banke på hos Faderen, hos Gud selv, og si at de står der som Jesu disipler, og i hans navn ber de om at Gud vil høre deres bønner. Og Gud vil gi bønnhørelse!
Jeg tror det er dett vi ikke tar så nøye, når vi ber i Jesu navn. Vi plaprer lik som dette ut: «i Jesu navn...!» «I Jesu navn går vi til bords...» Vi tar det likesom ikke så høytidelig dette, å be i Jesu navn. Vi har bare vennet oss til det, og vi kjenner det så trygt at vi kan be i hans navn. Men sett nå med dette med politiet som banker på i lovens navn, at det kommer noen andre som vil inn i et hus og banker på i lovens navn, men ikke er fra politiet, ikke er lovens menn. Har disse lov til å si: «lukk opp i lovens navn?» Nei! Og sett at det kommer utsendinger som ikke er kongens menn, noen som ikke er kongens menn kommer med erklæring «i kongens navn». Det er jo bare juks og bedrag! Og sett da også at vi ber til gud i hans himmel, ber om å bli bønnhørt i Jesu navn, men ikke virkelig er Jesu venn eller disippel. Kan vi da vente at Gud vil gi oss det vi ber om i Jesu navn?
Men er vi da ikke alle sammen Jesu venn og disipler? Er vi ikke døpt til ham og opplært til å holde alt det han har befalt oss? - Nei, det er det vi ikke er! Vi er i det hele tatt ikke opplært til å ta Jesu ord og bud alvorlig! Vi er bare opplært til å ha Jesus som frelser i nødens stund! Vi er ikke opplært il tå leve sammen med Jesus, leve som hans venner og disipler. Vi godtar oss selv med alle våre feil og mangler, godtar oss selv som rette Guds barn. Vi kaller Gud for Far, slik som Jesus har lært oss å kalle ham Far. Men vi gjør ikke efter hans vilje! Vi retter oss ikke efter ham i lydighet, slik som Jesus har lært oss å gjøre! Hva blir det da igjen? Er vi Jesu venner? Vi vil nok gjerne være det. Er vi hans disipler? - Ja, enhver får spørre seg selv.
Jeg tror vi må begynne å lære oss opp på nytt igjen. Vi må begynne å gå sammen med Jesus, slik som disiplene gjorde. Vi må ta ham med på råd i hele vår dag og alt vårt virke. Spørre oss selv: hva ville Jesus sagt om det og det? Begynne så smått og bli hans venner og disipler. Prøve å bøye vår vilje under hans vilje. Ikke godta oss selv så fort. Se oss selv litt nøyere etter i sømmene. Prøve å rette lite grann på oss selv, før vi klager på alt annet og alle andre!
Det er spennende liv vi går til, hvis vi bestemmer oss til å slutte oss til flokken rundt Jesus. Ja, et spennende liv! For vi vil oppdage snart at han er med oss. Han er levende og med oss den dag i dag! Han er levende med oss. Og vi vil snart oppdage at vi er på den rette siden i en kamp her i verden, en kamp mellom ondt og godt, og at vi er på den seirende siden!
Det er spennende dette å få oppleve at vi mennesker får samfunn og fellesskap med vår over-jords, allmektige Gud og far, og hans sønn vår Frelser og hjelper Jesus Kristus! Det blir et spennende og seirende liv ut av det å bli disippel! Og så, når vi er blitt disipler, når vi har gått en tid sammen med Jesus, da er det at Jesus sier dette til oss: «alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn!» «På den dag skal dere be i mitt navn, og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere, for Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått av Faderen!» Så har vi dette vidunderlige fremfor oss - bønn og bønnhørelse. Det er gaver og rettigheter Jesus gir sine disipler. Da kan vi be i Jesu navn!
Vi må ta imot Jesus med tro! Vi ser ham ikke ved siden av oss, slik som de første disipler. Men deres vitnesbyrd hjelper oss til troen. De fikk Jesu Hellige Ånds kraft over vår disippelvei, når vi en gang for alle har valgt ham til konge og fører og Frelser, og prøver å gjøre efter hans vilje efter vår fattige evne.
5. søndag efter påske , det er en oppfordring og innbydelse til å bli hans disippel. Så vi på denne dagen kan be i hans navn, i Jesu navn, har lov til å be i hans navn, fordi vi er Jesu disipler. «På den dagen,» ja, det blir da vår pinsedag. Den dagen da vi hver enkelt av oss opplever å få kjenne kraften fra det høye. På den dagen er vår glede fullkommen! Han har sagt det, og vi vet det, og det holder stikk. Det er den største glede på jord, dette å kjenne kraften fra det høye!