Det er veldig godt å se dere, for nå trenger partiet et landsmøte som er med og tar ansvar. Hver gang SV har vært i krevende situasjoner har vi hatt landsstyrer og landsmøter som tar ansvar. De har vist ledelse og funnet løsninger, og det skal jammen vi klare i dag også. Vi kan ikke late som om vi ikke er i en vanskelig situasjon. Det krever noe av oss alle sammen. De siste ukene har vært ekstreme og det er vanskelig å manøvrere og treffe riktige valg på kort tid og under stort press. Ikke minst fordi det er vanskelig å se for seg hvordan dette kjøret og denne saken kommer til å se ut om noen måneder eller år. Det er vanskelig å se hva som er alvorlig og hva som er mindre alvorlig.
Økonomiregelverket er Stortingets redskap til å passe på regjeringen. Habilitetsspørsmålet er lovregulert i forvaltningsloven. Alt må forvaltes med politisk skjønn. Det dreier seg om hvordan man utøver makt på en ryddig måte. Dette er ikke regler som skal hindre å gjennomføre politikk. I media ser det ut som det er en forbrytelse av en statsråd å ikke følge råd fra embetsverket. Det er tull. Et eksempel på det fra når jeg var finansminister. Det var ingen som forventet at jeg skulle være enig i det forslaget de la fram som statsbudsjett. Samarbeid med et godt embetsverk, det skal kvalitetssikre politikken, enten den går til høyre eller venstre. Bakgrunnen for at Audun ba om å få gå av var summen av hans vurdering av regelverk, habilitet og helhet. Han gjorde godt skjønn i å ta det ansvaret og ansvaret for tidligere dårlig skjønn.
Er det så mulig å bli valgt som partileder etter å ha gått av som statsråd? Dette krever noen avveininger. En lang prosess i partiet konkluderte med at det var stort flertall for Audun. Den konklusjonen trakk Heikki seg når han trakk seg. I en sånn situasjon er det veldig vanskelig for noen andre å få det mandatet man trenger fra partiet for å bli leder. Audun har et klart flertall i landsstyret. Det kan komme flere situasjoner der økonomiregelverket ikke er fulgt til punkt og prikke og folk forstår at Tora Aasland ikke er landets største skurk. Da ville man tenke: Var det virkelig nødvendig at Audun skulle trekke seg? Burde ikke han stille på nytt? Vi kan ikke be noen om å gjøre en midlertidig jobb, det er ikke mulig å ha en sånn tillit. Så har noen sagt: Kan ikke Kristin fortsette? 15 nye år? I det øyeblikket man varsler sin egen avgang så har man ikke den samme autoriteten som før. Ikke at jeg merker at dere ikke hører hva jeg sier, men man må ha det mandatet og framtiden foran seg for å gjøre en jobb som leder.
I den situasjonen som har oppstått så hadde det vært lett for Audun å gi seg. Han har jo et liv utenfor SV. Denne situasjonen oppstod 2 dager etter sønnen var født, sønnen har ikke en gang fått et navn enda, det har han ikke hatt tid til. Det kunne vært litt fristende å være i Stortinget, med litt bedre tid enn man har som statsråd og være den partilederen som partiet helst ville ha. Det hadde vært umulig. Audun tok ansvaret da han trakk seg som statsråd, men han har tatt ansvar ovenfor oss ved å ikke trekke seg. Det har ikke vært noen lett avgjørelse å ta. Det er også krevende for andre. For Bård Vegar, partisekretæren og andre. Mange har måttet gjøre viktige og avgjørende beslutninger i en sånn situasjon.
På mandag fikk jeg mye heiarop fra partiet fordi jeg støttet Audun. Men på tirsdag fikk jeg for mange bekymringsmeldinger fra høyt respekterte SVere. Hva er det du holder på med nå? Skjønner dere ikke alvoret i situasjonen? Det går ikke an å være litt i regjering. Det er partimedlemmer jeg har stor respekt for og som har holdt en stor standard i kommunestyrer rundt forbi. Makt har blitt forvaltet slik at det ikke skal være noen tvil om hvilke interesser man tjener.
Det man gjør når man ber statsministeren å få gå av er den mest dramatiske måten å ta ansvar på. Det betyr ikke at vi har senket standardene. Man kan ikke være litt i regjering? Det kommer nok av at noen i fortvilelsen presenterte dette som en god plan. At partilederen i SV kunne ha litt avstand. Det går ikke. Jeg syns egentlig Snorre sa det best: Vi må rett og slett gjøre en jobb med å riste av oss hvordan vi tenker om oss sjøl. Vi er ikke et opposisjonsparti som sitter midlertidig i regjering. Vi har sittet lengre sammenhengende i regjering enn Høyre noen gang har gjort. Det betyr at vi må utøve makt med den samme høye standarden som vi har krevd fram til i dag.
Jeg er helt sikker på at statsministeren og Liv Signe Navarsete, som er meget drevne partiledere og som har erfaring fra vanskelige situasjoner. De vil samarbeide om å finne løsninger som trengs for å være partileder fra Stortinget. Det trenger man for å dra de vanskelige sakene gjennom i et rødgrønt flertall. Jeg er sikker på at Audun sjøl har det som sitt prosjekt. Nøkkelpersoner i vår stortingsgruppe har vært kanskje mest avgjørende for at vi skulle samarbeide godt med andre partier, personer som Inga Ryan og Bård Vegar Solhjell. Dette er bakgrunn for at partiledelsen og Audun har vurdert situasjonen slik den presenteres på Landsmøtet. Det handler om tillit, den vi har til hverandre og den tilliten den nye partilederen får og den tilliten velgerne har til oss. Velgerne fortjener et parti til venstre for Ap, et oppegående parti til venstre for Ap. Den jobben må SV gjøre. Derfor er landsmøtets konklusjoner så utrolig viktige.
Men kjære venner, det er ikke sånn at alt var mye bedre før. I alle fall ikke hele tiden. I 1997 da jeg hadde stilt meg til disposisjon som ny leder så innledet jeg for Oslo SV: Jeg vil forandre Oslo, Norge og verden, noen km, noen mil. Erik var elskverdig nok til å utpeke meg som hans etterfølger. Ikke helt i tråd med demokratiske regler, men det gjorde ikke så mye for han. Det var ikke akkurat noe som styrket kandidaturet mitt. Jeg var i veldig sterk tvil. Vi hadde ikke tillit til hverandre i partiet. Mange hadde mer enn nok med å anklage hverandre for å være dårlige SVere enn for å gjøre en god jobb for partiet. Da sa jeg til Charlo: Enten må jeg stille som SV-leder eller så får vi melde oss som fosterforeldre. Da hadde jeg balla med disse kvalene en stund, så sier min mann tørt: Ja, da er valget ganske klart, du må bli SV-leder, for du blir ikke godkjent som fosterforelder. Det hadde ikke gått uten et bra SV-lag bak seg. Overskriftene var: Maktkamp i SV, full krig i SV, fortsatt bråk i SV. Vi mistet partikamerater, fagbevegelsesfolk og EU-tilhengere som følte seg mistenkeliggjort. Vi var et parti som var for trangt for mange, for ekskluderende for mange og irrelevant for mange av de som ville være med å gjøre en forskjell. I august det året, min første periode som partileder var SV under sperregrensen.
En ting er sikkert, jeg blir i alle fall parlamentarisk leder. Sa Inge Myrvoll.
Situasjonen var alvorlig, velgerne hadde ikke tillit til oss, vi greide ikke sette dagsorden sjøl. Stortinget var lite konstruktiv, jeg sa: Aps stortingsgruppe er en forknytt gjeng som er totalt avhengige av vedtak i regjering. Det var ganske nært på EU-valget og forholdet mellom SV og Ap var ikke på det beste. Men EU-kampen hadde brakt den radikale delen av Ap, Sp og SV nærmere. Jeg trenger jo heller ikke minne dere om Kosovo-landsmøtet. Jeg husker at SU hadde en aksjon for menneskerettigheter i Colombia og en del av deres stunt var å kidnappe partilederen under LM. Som en høyreekstrem milits. Ikke en person løftet en finger for å redde meg. Men, vi kom gjennom det. Jeg fikk en lærepenge som har vært avgjørende viktig for at vi skal få et godt lag. Jeg må snakke med de som er uenige med meg i partiet. Snakke med dem man vet er kritiske, da har man mulighet til å manøvrere.
SV er partiet for å dele godene, vi har vært pådrivere for rettferdig fordeling gjennom hele vår eksistens. Den grunnleggende rettferdighetstrangen har vært den viktigste drivkraften i politikken for mange av oss. Samfunn som lykkes med å ha små forskjeller er bedre å leve i for alle, for de rikeste, for de fattige, for alle. Mindre kriminalitet, mindre konflikter. Det er rett og slett sånn at jo mindre forskjeller det er, jo bedre er det. Vi ville dokumentere forskjellene i Norge i 1997. De økte. For første gang, 11 år senere, vet vi at forskjellene i Norge har blitt mindre siden 2005 og det er fordi at SV har vært med på et rødgrønt prosjekt.
Da jeg var finansminister tok vi veldig mange grep for å få til et mer rettferdig skattesystem. De rikeste som før betalte like mye skatt som lavlønte betaler nå betydelig mye mer skatt. Dette må voktes og videreutvikles. Det er ikke noe som kommer av seg sjøl, men av politiske prioriteringer. Den tilliten man mangler i mange land i dag har vi opprettholdt. I USA, i England, i Spania er den fraværende. Når finanskrisen kom så måtte folk vite at de rikeste ikke slapp unna de problemene de selv har vært med på å skape. Det er utrolig viktig at det ikke bare er mulig, men at det forventes at vi tar felles grep i Norge. Da må man hele veien sikre at man har god styring, at markedskreftene ikke kan rå, at man har kontroll på den politikken man foreslår, slik at vi vet å sette inn rette tiltak og holde arbeidsløsheten nede. Det handler om den tryggheten man må ha når folk andre steder i verden har mista all sparepengene sine. Pensjonen ryker og det samme gjør pengene som man har for at ungene skal gå på gode skoler.
Vi har et velferdssamfunn som er utrolig viktig å ta vare på. Det handler om den tryggheten som vi har gjennom at folk bidrar etter evne. Arbeidsledigheten herjer rundt om i Europa. I Spania er ungdomsarbeidsledigheten nesten 50 prosent, det er det største sløseriet og den farligste situasjonen i forhold til utviklingen videre. At vi kom ut av starten på finanskrisa med Europas laveste arbeidsløshet er ekstremt viktig og kjernen i fordelingspolitikken. Det er avgjørende for at vi ikke har et samfunn som lager grobunn for ekstreme politiske holdninger. Vi må sørge for at vi fremdeles holder høyresiden unna den økonomiske politikken, fordi det er de landene som slapp markedskreftene mest løs som fikk størst problemer. Vi kan ikke ha en situasjon der vi eksperimenterer med dette. Markedsfundamentalistene har gått politisk konkurs, men vi ser ikke den radikaliseringa i Europa som burde komme. Vi må ta vår del av det ansvaret. Inspirere folk, men mesteparten av jobben må vi ta selv. Vi må verne om rettferdig fordeling og det å yte etter evne og å styre samfunnet slik at markedskreftene ikke får herje med folk.
I 1997 da hadde debatten om gasskraftverk i Norge vart en stund. Dere husker kanskje at noen var for det, uten rensing: NHO, LO, Ap, Høyre og FrP. Rått parti for å få stoppet dette, men vi har vært ute en vinternatt før vi. Vi satte oss som mål, ingen forurensende gasskraftverk. Lederen i Natur og ungdom truet med sivil ulydighet med daværende leder Silje Schei Tveitdal, og folkeaksjonen mot gasskraftverk så dagens lys. Ap gikk for 2 gasskraftverk og hadde krystallklare vedtak for gasskraftverk uten rensing. Vel, jeg er jo blond, men kan også være høy og mørk og sa som følger: Jeg er villig til å kaste en hvilken som helst regjering, når som helst, hvor som helst, hvis det kan føre til at vi ikke får gasskraftverk uten rensing.
I årene som fulgte gikk deler av miljøbevegelsen inn for å bygge en bro mellom industri og miljø, bygge gasskraftverk med CO2-rensing. Det var svært viktig for at vi skulle være et operativt parti i miljøpolitikken. Klimapolitikken krever vilje og prioritet. Dette står ikke på topp på den politiske dagsorden. Det er for mange som tror at dette med klimaendringene ordner seg. Klimaskeptikerne, vi kaller dem skeptikere, de er uvitenskapelige, det er det de er. Jeg er overrasket over hvor stor tvil det fremdeles er blant folk om forskningsresultatene. Hvis 9/10 leger fortalte at jeg var dødssyk ville jeg blitt rimelig bekymret. Men hvordan skal vi trekke de største utfordringene i vår tid til vedtak som er irreversible for de som kommer etter oss. Hvordan skal vi gjøre det på en sånn måte at tiltakene blir nær folk, slik at de vil være med på det.
Jeg tror vi må bli tydeligere på verdier, ikke bare på tiltak. I 1997 ble Jack Erik Kjuus dømt etter rasismeparagrafen for å ville sterilisere ikke-vestlige mennesker. Da var Benjamin Hermansen 10 år. Da han var 15 år ble han drept av høyreekstremister på Holmlia. Han ble det fremste eksempelet på konsekvensen av høyreekstrem vold. Han fikk i juli i fjor følge av 77 mennesker. Det er så skremmende trist.
Vi må slå tilbake på det ulmende hatet med kunnskap og verdier. Vi har et godt utgangspunkt for å gjøre det, fordi vi har et hverdagsmangfold så mange steder at selv FrP reagerer når barn tvangsutsendes av Norge. Det er en oppvoksende generasjon der folk er fargeblinde på ordentlig og samfunnet handler om hvilke valg man tar og hvilke holdninger man viser. Det betyr at vi har en stor jobb å gjøre slik at det er dette som preger framtiden for våre barn og de som kommer etter oss. Vi kan ikke finne oss i at noen prøver å bygge sin egen selvrespekt på hat og undertrykkelse av andre. Ingenting er uslere enn å gjøre seg selv stor gjennom å spre frykt og forakt mot andre medmennesker. Ingen skal trakasseres, undertrykkes eller begås urett mot på bakgrunn av hudfarge. Jøder, muslimer, kristne, ateister skal alle respekteres.
I 1997 inngikk presten Siri Sunde partnerskap og ble velsignet av Helen Bjørnøy. Året før foreslo Bondevik å oppheve partnerskapsloven. Uten at noen utfordrer flertallet vil ikke verden gå fremover, men verden går fremover. Når felles ekteskapslov ble vedtatt var det mot KrF som argumenterte for partnerskapsloven.
Nå er det på tide å endre partnerskapsloven fordi partnerskap høres ut som et aksjeselskap. Siri Hall Arnøy ville ha noe mer følelsesmessig når hun skulle gifte seg. Er homofile like gode foreldre som alle andre? Dette var en vanskelig sak fordi det handlet om et verdispørsmål som det er vanskelig å tvinge folk til å stemme mot sin egen overbevisning på. Den saken hadde vi strevd med å fikse, men til syvende og sist husker dere at vi fikk ekteskapsloven på plass, den kosta ikke en krone. Det var den siste formelle undertrykkelsen av folk med en annen seksuell legning. Det var en fantastisk dag på Stortinget, den eneste gangen jeg har grått på Stortinget. Det som er litt utsatt med å være statsråd er at man sitter på første rad, men da Magnhild Meltveit Kleppa holdt sitt innlegg om hvorfor hun støtta denne loven ble jeg så rørt og begeistra for henne at jeg heiv meg rundt og kyssa henne på kinnet på første rad i stortinget, vi så ut som et gammelt lesbepar.
Kulturløftet var det første samarbeidet mellom de 3 rødgrønne partiene på Stortinget som meisla ut det samarbeidet som skulle komme. Dette ble gjennomført i 2004. Vi har hatt et mål om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det har gjort oss til et bedre samfunn, økt livskvaliteten for oss alle sammen. Gina har vært den som nå har dratt hele det videre.
Om Norge har forandra seg mye siden 1997, så har verden kanskje forandra seg enda mer, i alle fall på noen områder. På dette området har SV hatt stor innflytelse, det er nesten så vi ikke husker det sjøl. Dette er et område der det var stor avstand mellom de tre rødgrønne partiene. Vi har betydd en stor forskjell. Tidligere ambassadør fra USA fikk hemmelige uttalelser publisert av Wikileaks. Etter to år var hans melding hjem: Endringene er reelle, strategiske og spesifikke, ikke begrenset til Irak. Han nevnte Irak, vi hadde ikke mange soldater der, men det var med på å legitimere en krig som var illegitimt. Internasjonalt klimaengasjement, motstand mot rakettskjold, støtte til palestinsk samlingsregjering, motstand mot Afghanistan-krigen, og uttrekning av styrkene i Operation Enduring Freedom. Det er lett å glemme hvor stor forskjell man har gjort. På dette området kjære venner har vi mye å være stolte av. Hva slags kurs hadde Norge tatt dersom Frp og Høyre styrte utenrikspolitikken. Da hadde Norges stemme i verden vært en helt annen. Torbjørn Jagland sa følgende i august 2005: Norges USA-vennlige linje må fortsette for å sikre stabilitet og sikkerhet for Norge. Bare husk innimellom hva de andre partiene mener.
I 1997 var det eldre det dreide seg om. Frp og Ap hadde eldre og helse først. Lokale SVere var kjempe bekymret for at det ikke skulle bli noe igjen av de som er 20 prosent av befolkningen, men 100 prosent av fremtiden, nemlig barn og unge. Vi trengte et puff i valgkampen og leide libresse med vinger. Et lite privatfly som stod på Fornebu med Røkkes fly til høyre og SVs leide fly til venstre. Vi var ikke veldig i tvil om hvilket fly vi skulle velge. Jeg hadde følelsen av at dette var en slags boble, folkevogn på vinger. Det var 2 hyggelig piloter: Da spurte jeg: Har dere barn, vil dere hjem igjen? Yeah, yeah. De hadde barn, det føltes trygt. Vi kosta rundt og greide å få SV opp i første runde fra å være under sperregrensen til å gå over 6 prosent.
Vi la grunnlaget for noe som har vært veldig viktig i norsk politikk. Å bry seg om de som kommer etter oss. Veldig mange av de viktigste forslagene fra SVere rundt om i hele landet dreide seg om å gjøre ting bedre for barn og unge. Det engasjementet har ført til at den viktigste reformen for barn og unge på flere tiår har blitt gjennomført: Barnehageløftet. Det er helt ekte barn. Noen ganger tenker jeg på spørsmålet: Hva er det du har bidratt med? 72 000 helt ekte barn med cherox, parkdresser, foreldre osv. De har fått barnehageplass etter vårt initiativ. Vi har sørget for at prisen er 2330 kroner. Dette har forandra folks hverdag, folks valgmuligheter, og husk på mine kjære damer og noen menn, alle SV menn da. Vi glemmer åssen det var å ikke få barnehageplass. Spetakkelet det var hvis man inviterer sånne damer som meg og litt eldre, gav oss en flaske rødvin og ba oss fortelle om gamledager, så kom historiene om en mamma som kom hjem til en dagmamma som sitter røykende med mammas slåbrok og ungen på siden. Det var mange bra dagmammaer også, men det var mange slike historier.
Dette er ikke bare en velferdsreform, dette er en kunnskapsreform. Vi vet stadig mer om hvor viktige de første årene i livet er. Vi hadde en gjeng med internasjonale gjester som ble tatt med i barnehagene i Norge. De ble målløse over hvor bra barnehagene i Norge var. De som hadde vært i en naturbarnehage ute, der unger hadde tilgang på øks, de var helt rystet. Det var utrolig fantastisk. Dette er avgjørende viktig for hvordan Norge kommer til å lykkes framover. Dette er avgjørende fordi en god barndom varer hele livet.
SV er et kunnskapsparti og jeg gleder meg til å kunne bruke all min tid på de som er Norges framtid. Jeg har ansvaret for en million barn og unge og alle de menneskene som jobber med dem. Dette er det avgjørende viktigste for å bekjempe forskjeller i fremtiden. Det er mye mer klasseskiller i Norge enn det folk tror. Her er det vi må lykkes, for at alle barn uansett bakgrunn skal ha mulighet til å bruke det potensialet de har.
Hele Norges historie er historien om klassereiser, nå gjelder det oss også. Alle som vet noe om hvor sterk sammenheng det er mellom foreldres bakgrunn og barns resultater på skolen vet at vi ikke lykkes så godt som vi må. Ungdom må få bruke flere sider av seg sjøl i skolen. Vi trenger ikke bare teori og vi trenger ikke bare å lære den på en akademisk måte fra en skolebok. Ikke bare for å gjøre skolen mer inspirerende og mer motiverende, men for at ungdom med ulik bakgrunn får utfordringer som gjør at de kan mestre nye ting. Dette er utrolig inspirerende å jobbe med, det var moro å være finansminister og, men det var 12 timer på kontoret hver dag, omgitt av fiender. Det er utrolig flott å jobbe med alle de som har med barn og unge. Det er en viktigere jobb enn å forvalte oljeformuene. Humankapitalen er viktigere enn våre ikke-fornybare ressurser.
Jeg har på følelsen at dere trenger litt oppmuntring. Det er utrolig morsomt å jobbe med skole og unger og jeg har nå styra på for å få en mer praktisk og motiverende ungdomsskole, for her er ungdom minst motivert. Det vi kan slå fast med en eneste gang er at vi kan trygt overgi samfunnet til den oppvoksende slekt. De er mye lurere enn det vi var. Det eneste problemet er at de er litt lite motivert og har følelsen av å være i et slags venterom på det virkelige livet. Det er derfor vi må klare å få til en skole som har som utgangspunkt et kunnskapssyn der målet er at man får vist flere sider av seg sjøl.
Den kunnskapen vi ønsker handler også om den som gir god dømmekraft og som ikke bare forbereder elevene på arbeidslivet, men på hele livet. Det er utrolig avgjørende for at vi skal lykkes. Skolemiljø er en forutsetning for å få det til. Derfor er det stor forskjell på noen vesentlige områder mellom SV og Høyre i skolepolitikken. Fordi vi setter klasseskiller så høyt på dagsorden er vi så tydelige mot privatisering. Det var det første Øystein gjorde, å stoppe privatisering av norsk skole. Det hadde vært et helt annet bilde, hvis vi ikke gjorde det.
Vi er et samfunn med mye større klasseskiller enn folk stor. Den statusen det sees på med yrkesfag og fagbrev viser det. Vi kommer til å trenge mye flere mennesker med fagbrev fremover, dyktige fagarbeidere. Min kjepphest innenfor dette framover kommer til å dreie seg om å øke respekten for praktisk arbeid og yrkesfag. Og da kommer vi til å løse så utrolig mye. Hvis vi får til dette her, da kommer vi til å løse det meste. Vi skal rett herfra på budsjettkonferanse på Torbjørnrud. Jeg har sagt mange ganger til Jens, bare send pengene til meg, så ordner vi det.
Det er ikke sånn kjære venner at SV var på de store høyder før disse siste ukene inntraff. Vi har hatt noen utfordringer ganske lenge, det er en ganske stor jobb å gjøre for oss alle sammen for at velgerne skal ha et friskt, oppegående offensivt parti til venstre for Ap. Jeg skal ikke bruke tiden på hva vi har gjort feil, men en liten påpekning til meg selv. Vi har kanskje kommet litt i skade for å gjøre politikk om til gjennomføring. Det blir mye tiltak og poster, og verdiene har kommet i bakgrunnen. Jeg tror det faktisk også handler om å være et regjeringsparti, det er utrolig lett å få oversikt over alle tiltak, her er talepunkter, ut i krigen. Men verdiene er det som gjør at velgerne på venstresiden blir begeistra og får hjertebank, at den offentlige debatten virkelig berører folk. Jeg tror noen ønsker et SV som er tydeligere på verdier. Det er mye som dreier seg om penger, om selvmyting og presentasjonspress. Det er mye kommersialisme rundt oss. Jeg tror noen savner at vi står tydelig opp for de klare verdiene som solidaritet og naturverdier som ikke kan erstattes. Jeg har i alle fall lyst til å bidra med det.
Og vi mangler ikke verken verdier eller intellektuell og retorisk kraft, vi mangler ikke engasjement og hjertebank, men nå er det for ukoordinert og fragmentert. Det betyr at vi er mindre enn summen av oss sjøl, men når et lag er godt er vi større enn summen av oss sjøl. Dit går det an å komme.
Jeg har mange å takke etter alle disse årene. Først vil jeg takke velgerne, alle de som har stolt på oss underveis, som vi må vinne tilbake, som hører til på venstresiden. De som vil ha en sterk, tydelig og klar politikk for rettferdighet og miljø. Den tilliten må vi fortjene på nytt. Jeg vil gjerne takke alle partifeller for et urolig godt samarbeid.
Jeg tenkte ved kjøkkenbordet i dag, jeg tør ikke nevne noen navn, for jeg har jo samarbeidet med dere alle sammen. Jeg føler meg fantastisk privilegert. Jeg syns jeg har vært utrolig heldig, som har fått så mange muligheter til å bruke kreftene mine på meningsfulle ting. Da jeg begynte som partileder var jeg i tvil om jeg klarte å gjøre denne jobben. I fire år var det en fraksjon i partiet, etter jeg ble valgt som var selverklærte feminister mot den gamle partilederen, for sikkerhetsskyld. Det har sluttet. Jeg har gått glad på jobb de aller fleste dagene. Når man får utfordringer som handler om å være leder for så mange flotte folk er det grunn til å smile. Man får formulere våre verdier og prioriteringer, har mulighet til å skape historie, har mulighet til å gjennomføre mye av det vi har stått for i opposisjon og posisjon. Da er man privilegert. Takk for at jeg har fått den tilliten. Jeg vil også takke norsk presse for godt samarbeid, for veldig hyggelige stunder og noen irriterende stunder. Jeg har stor respekt for mange pressefolk og regner med bare pene bilder av meg når jeg går av som partileder.
Jeg vil også takke Jens, Åslaug og Liv Signe for den historien vi skrev sammen og alt det bra vi har fått gjennom som velgerne har fortjent. Vi har klart å legge en ny kurs for Norge sammen og fordi vi har hatt et tillitsforhold som gjør at vi kunne møte vanskelige utfordringer sammen. Jeg vil takke foreldrene mine. En god barndom varer hele livet, det er ikke bare noe jeg sier, det har jeg erfart. Jeg vil også gjerne takke mannen min for at han er en kyniker og som har den innstillingen til medier at det som står i avisen er løgn inntil det motsatte er bevist. Det er mange ektefeller og mødre og fedre som kan lære litt av det. Ofte er det sånn når det stormer at det er verst for de som er rundt. Unger og søsken vet at jeg takker dem.
2 personer som har stått meg veldig nær i mange år vil jeg takke. Den ene er Sylvi, som har en klokskap og kunnskaper som i kombinasjon har vært utrolig godt å lene seg på, samtidig har hun hatt en kontakt med grasrota som gjør at jeg vet at de tilbakemeldingene jeg får er musikalske i forhold til hva partifellene sier. Så vil jeg takke Roger Sandum, han er sikkert her et eller annet sted og passer på at alt går greit for seg. For 11 år siden intervjua jeg han da han søkte en jobb i SV, han måtte på intervju 2 ganger. Jeg var litt i tvil, jeg syns han var litt laidback. De egenskapene har vært utrolig bra å ha. Vi har hatt et fantastisk bra samarbeid som nå skal over i andre former. Jeg setter utrolig pris på at jeg har hatt så lojale folk rundt meg. Velgerne trenger et parti til venstre for Ap som er i god form. Det krever hardt arbeid, men det arbeidet skal vi gjøre sammen. Når det er bratt. Så tar vi det derfra. Takk skal dere ha kamerater.
VIRKSOMME ORD