Samlingspunkt for de lange linjer i nasjonens liv

Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyheter, Kjære kong Harald, gratulerer med dagen!  

Nasjonen er mer enn en samling av særinteresser. Den lever under et lengre og større tidsperspektiv enn øyeblikkets hensiktsmessighet.  

Dette hensynet er Kongens egentlige oppgave: Som samlingspunkt for de lange linjer i nasjonens liv.

Det er arven fra Kong Haralds far og farfar.  

Kong Haakon sa: "Jeg har lagt an på å skape en tradisjon i det norske kongedømmet, en tradisjon i samsvar med norsk ånd og norsk politisk tenkemåte. Jeg har villet skape et konstitusjonelt kongedømme i lojalitet mot det folk hvis kall jeg mottok i 1905."  

Dette sa Kong Haakon 10. april 1940, da han på Nybergsund avviste det tyske ultimatumet om å gå av. Han definerte sin kongsgjerning da det gjaldt som mest.  

Den samme lojaliteten mot norsk politisk tenkemåte har formet Olav V og Harald V, og dermed sikret deres plass i folket. Å komme etter en sterk far som alle elsket, var ikke lett.  

Kongen har selv sammenliknet det med å hoppe etter Wirkola.  

Jeg vil si som sportsreporteren Lillelien: "Kongen står som en påla". Hans majestet holder alltid stilen og evner til og med som hopperne å forandre den når nye tider krever det. Men alltid med "telemarksnedslag": Elegant, sikkert. Tradisjon og fornying.  

Slik er Kongen Norge vinner gjennom sin konge.  

Kongehuset av i dag må fungere i et mangfold av holdninger, levesett, etniske uttrykk og politiske meninger. Og ikke minst i en tid som krever større åpenhet i forhold til medier enn noensinne.  

I en slik tid er det ikke lett å være samlende. Desto større blir suksessen når man klarer det. Vårt oppsplittede samfunn har et stort behov for et samlingsmerke. Kongen er det.  

Kongen er i mot å bli en del av den politiske striden, men er med alle som bor i landet. Kongen er et medmenneske.  

Vi hyller Kongen i dag for verdigheten i hans gjerning. Og ved hans side gjennom mange år har stått viktige kvinner.

Vi er glade for at Dronning Sonja og Prinsesse Astrid er her i dag.  

Kronprinsesse Mette-Marit går inn i en solid rekke.  

På sørsiden av Slottet står statuen av Dronning Maud, Kongens farmor.  

Kongens mor, derimot, rakk ikke å bli dronning. Bare 24 år etter unionsoppløsningen kunne det knapt vært planlagt bedre - en svensk prinsesse som norsk kronprinsesse.  

Voksne nordmenn minnes kronprinsesse Märthas rike personlighet, trofasthet og styrke. Hun var av dem som vokste i motgang, både under krigens påkjenninger og gjennom langvarig sykdom.  

Nordmenn syntes de visste at hun var en god mor for sine barn og en god hustru for sin mann.  

Etter Dronning Mauds død ble hun i virkeligheten også norsk dronning.  

De tre barna mistet sin mor i ung alder. Hun som ble omtalt som "den rankeste gran i den norske skog", gikk bort i april 1954.  

Billedhuggeren Kirsten Kokkin har gjenskapt denne ranke kronprinsessen, både utenfor den norske ambassaden i Washington, og nå som Stortingets gave til Kongens 70-årsdag her i Slottsparken.  

Her tar hun sin naturlige plass.  

Stortingspresident Einar Gerhardsen sa da kronprinsesse Märtha var gått bort: "Som så mange store personligheter var hun stor først og fremst i kraft av sin kloke og varme personlighet."  

Jeg gjør min forgjengers ord til mine, og anmoder Hans Majestet om å avduke statuen.