Når jeg taler til dere i dag, er det for derved å understreke at vi her ute - i våre tanker - er hjemme hos dere. Det har vi vært hver dag hele året igjennom, og jeg er sikker på at dere vet det. Men i dag går våre tanker hjem mer enn vanlig.
Julen er jo hjemmets fest fremfor noen annen av våre høytidsdager, og alle gjør da hva de kan for å samles med sine kjære.
I år opplever vi igjen en jul uten mulighet for å feire den slik som vi er vant til og slik som vi særlig i år føler trang til. Og i år er det enda mange flere enn i fjor som må savne sine julekvelden.
Men tross krig, mørklegging og restriksjoner av enhver art møtes vi likevel i dag i tankene. Vi takker hverandre for ubrytelig samhold i det onde år som snart er slutt, og vi gir hverandre et usynlig, men varmt og ærlig håndslag på at vi vil holde ut og - hver på vår post - trofast fortsette arbeidet for vårt kjære lands frigjøring.
Det er Norge vi alle kjemper for - dere hjemme og vi her ute.
Det er kanskje ikke så mange som hører meg i kveld; men jeg ber dere - som nå lytter - selv motta og bringe videre mine beste ønsker for Norge og enhver av dere.
Det er min bønn og mitt inderlige håp at vi neste jul kan feire julen sammen i et fritt Norge.
God jul! Godt nyttår!