Kjære landsmenn!
Når tankene på hjemlandet strømmer sterkere inn over oss herute efterhvert som vi igjen nærmer oss julen, så er det iår naturlig, at vi i ganske særlig grad tenker på våre landsmenn i Nord-Norge, som er revet bort fra hus og hjem, efter å ha sett alt det som gjennem mange slektledd og med slit og savn var bygget opp tilintetgjort av en hjerteløs fiende, som ikke kjenner medlidenhet eller medfølelse med medmenneskers lidelser og nød.
For de tusener av evakuerte fra Nord-Norge, som for oss, blir julen ikke den hjemmets fest, som den skal være. Mange hadde håpet, at vi dennegang skulle kunne feire julen i et fritt Norge, men skjebnen har ikke villet det så og for de fleste norske blir denne julen den mørkeste og vanskeligste under hele okkupasjonen.
Ett stor lyspunkt er det for oss alle, at en del av vårt land er blitt fritt igjen. I Øst-Finnmark opplever våre landsmenn igjen en jul som frie menn under vårt eget norske flagg. Jeg vet, at forholdene der er ytterst vanskelige på grunn av tyskernes hensynsløse ødeleggelser. Men jeg forsikrer dere deroppe om, at vi herute gjør alt vi kan for å skaffe hjelp.
I den ennå besatte delen av Norge har tyskerne skjerpet sin terror og tusener av norske menn og kvinner må tilbringe julen i fengsler og konsentrasjonsleire i Norge eller i Tyskland. Tiltrots for at det fra mange hold, ikke minst fra vårt naboland Sverige, søkes bragt hjelp så langt råd er, vil det i denne julen komme til å herske nød i mange norske hjem.
Alle er også klar over, at sluttkampen kan bli hård også i Norge og at alle må være forberedt på å ta del i den siste og avgjørende kamp. Det vil ikke være til å unngå, at dette vil kreve nye ofre. Men husk påminnelsen om ikke å begynne uten ordre fra Overledelsen; vi har tidligere sett hvad det kan føre til.
Trots alt feirer vi denne julen i tillit og tro på fremtiden. Vi vet at seiren og befrielsen ligger foran oss, og vi har rett til å tro, at vi neste år kan feire julen sammen i et fritt Norge, da den igjen vil være den fredens og hjemmets fest, som er dens dypere og sanne betydning.
De ofre, som vårt folk har bragt, har ikke vært forgjeves. Når krigen er slutt, vil våre største vanskeligheter være forbi, men vi vil fremdeles trenge den samme offervilje og solidaritetsfølelse, når landet skal bygges opp igjen og jeg er overbevist om at det skal lykkes oss å skape et bedre og lykkeligere Norge, basert på rettferdighet, fellesfølelse og uegennytte.
Jeg sender i dag en hilsen til hver enkelt norsk familie og til alle dem som må tilbringe julen borte fra sine kjære. Jeg sender denne hilsen til våre sjøfolk, som efter 5 års krig fremdeles seiler på alle hav, til vår marine og våre flyvere, som hele tiden har kunnet ta aktiv del i krigen, til våre tropper i det nordligste Norge og til alle våre soldater, som i disse lange år har måttet vente på å få komme til.
Jeg sender en hilsen til alle landsmenn hjemme, som har stått fast i kampen mot våre fiender, til alle dem, som er sperret inne i fengsler og konsentrasjonsleire, - og til hver norsk kvinne og mann, ute og hjemme, som har vært trofast mot fedrelandet. I dag har vi alle bare en tanke: Vårt hjem og vårt fedreland.
Jeg takker dere alle og slutter med det gamle ønske om en God jul og et Godt Nyttår.
VIRKSOMME ORD