Nyttårstale

Kjære landsmenn,

Efter min nyttårstale til dere i fjor, meldte det seg en innsender i en av våre aviser som syntes det i likestillingens navn virket diskriminerende at jeg rettet talen til mine landsmenn, og at jeg på denne måte gikk kvinnene forbi. Jeg kan imidlertid forsikre om at min nyttårshilsen i aller høyeste grad er rettet til absolutt alle i dette land, kvinner og menn, og jeg bruker derfor fortsatt dette ord som for meg er kjært fra så mange situasjoner i mitt liv.

I vår daglige, travle tid hører man så ofte folk gi uttrykk for forundring over hvor fort dagene går og at tiden liksom forsvinner mellom fingrene på en. Og jo eldre man blir, desto hurtigere synes tiden å gå, og en nyttårsaften, som aftenen i dag, kan i grunnen tjene som en indikator på dagenes flukt. Jeg for min del synes i hvert fall at det ikke er lenge side jeg forrige gang fikk anledning til å sende dere alle mine nyttårshilsener, men bak oss ligger det et helt år, med alle dets hendelser på godt og på ondt.

Og har vi så fått innfridd de håp og de ønsker vi næret forrige nyttårsaften om fred, frihet fra frykt og lykke for alle mennesker på jorden? Dessverre er svaret enda engang nei, selv om vi i vårt land har vært spart for ufred. Men hos oss, som overalt ellers i verden, knuges menneskene av en nagende frykt for det vanviddets mareritt som ville bli sluppet løs, hvis noen av de stridsvåpen som i dag finnes i de militære arsenaler noensinne skulle komme til anvendelse. Det går knapt en dag uten at vi gjennom våre nyhetsmedia blir minnet om disse våpens eksistens og om den absolutte nødvendighet av at stormaktene gjennom forhandlinger kommer frem til en våpenkontroll og en fordragelse nasjonene imellom som sikrer menneskeheten mot et ragnarok. Slike forhandlinger er som bekjent i gang, og ytterligere forhandlinger vil finne sted neste år. Måtte de bli vellykkede, måtte fornuften få råde og menneskeheten bli fri for frykten for krigerske forviklinger, hvor til slutt ingen ville være vinner og ingen taper.

Året som vi nu har lagt bak oss var av FN bestemt til å være de funksjonshemmedes år. Jeg vet ikke om de resultater som er oppnådd hos oss svarer til de forventninger som denne gruppe av våre landsmenn næret ved årets begynnelse, men jeg håper at den oppmerksomhet og den informasjon alle har fått om funksjonshemmedes situasjon og vanskeligheter i det dag liv, vil føre til øket forståelse og praktiske tiltak for våre funksjonshemmede i årene som kommer.

Et markant trekk i året var den innsamling som under mottoet "Et Nytt Liv" fant sted i oktober, og hvis utbytte i sin helhet skal komme funksjonshemmede i utviklingsland til gode. Innsamlingens resultat ble som bekjent en rekord i den rekke av innsamlinger til humanitære formål som i de senere år har funnet sted i vårt land, og jeg er dypt imponert over norske kvinners og menns giverglede og deres innstilling overfor dem som intet har og for hvem dere alle nu har vært med på å tenne et lys i mørket.

Også et annet lys i et dypt mørke er vi blitt kallet til å være med på å tenne.

Den situasjon som er oppstått i Polen er i høy grad urovekkende, og vi vet at det polske folk lider, ikke alene på grunn av de politiske forhold som i dag råder i landet, men også fordi det står overfor en kold og mørk vinter hvor matmangel truer.

Og det er på dette område vi kan gi våre polske venner vårt håndslag og vise vår medfølelse med dem i deres tunge situasjon. Vi har begynt vår hjelp, og ære være dem som har tatt initiativet til det, og jeg vil så sterkt jeg kan appellere til alle norske kvinner og menn om å bidra som best de kan til å holde dette lys brennende så lenge det måtte være påkrevet.

I september neste år er det 25 år siden min far gikk bort og jeg efterfulgte ham på Norges trone. Jeg vil i den anledning foreta en reise kysten med Kongeskipet NORGE og avlegge besøk i så mange fylker som tiden tillater. Jeg ber om forståelse for det faktum at det ved denne anledning ikke blir mulig for meg å besøke alle fylkene i vårt vidstrakte land, men jeg håper ved en senere leilighet å få besøke i hvert fall noen av de fylker som ikke har kunnet inkluderes i reiseruten denne gang.

Så sender jeg dere alle mine gode ønsker for året som vi om noen timer går inn i. Jeg hilser våre landsmenn på Svalbard, Jan Mayen og i Antarktis, våre sjøfolk rundt om i verden og våre væpnede styrker her og på fredsbevarende oppdrag i Sør-Libanon. Og mine varme tanker går til våre krigsinvalider, til våre gamle, syke og ensomme og til alle dem som i løpet av året har mistet en av sine kjære.

Måtte det bli et fredens og trygghetens år vi går inn i, og måtte det gi glede og lykke til dere og til alle mennesker i vår urolige verden.

Godt nytt år!