Kjære pårørende.
Kjære alle sammen.
Det har snart gått tre uker siden vi fikk den uvirkelige meldingen om at gassproduksjonsanlegget i In Amenas i Algerie var angrepet av terrorister, og at mange var tatt som gisler.
Alt tap av menneskeliv grunnet sykdom og ulykke er tragisk og vanskelig å forstå. Når det i tillegg er gjort med vilje - med et ønske om å skade, skape frykt og smerte - er det mer meningsløst, mer smertefullt, og gir større grunn til sinne.
Det er derfor så mange føler med dere i sorgen i dag. En hel nasjon, en hel verden har markert avsky gjennom å stå sammen i fordømmelsen av den meningsløse terroraksjonen i Algerie.
Det fører oss ikke videre å dyrke meningsløsheten og sinnet. Men vi forstår og vi vet: Dette er folk som vil oss vondt. Som tar fra oss det vi har kjært. Som forakter frihet og fred. Som møter fredelig utvikling og sameksistens med vold og terror.
Sorgen vil vi bære med oss videre. Den vil være viktig for hver enkelt av oss - og den vil forme oss som nasjon.
For vi har et brennende ønske om at dette ikke skal skje igjen.
I dag vet vi at fem nordmenn, fem høyt respekterte og dyktige Statoil-medarbeidere ble drept:
- Tore Bech
- Thomas Snekkevik
- Hans M. Bjone
- Alf Vik
- Victor Sneberg
De fem var flotte representanter for selskapet de jobbet i. Men de var så mye mer. De var også ektefelle, sønn, far, kjæreste og venn. Dere pårørende har mistet det kjæreste dere hadde, og mange har mistet gode kolleger og gode venner. Vi kan bare prøve å forestille oss hva dere har gått gjennom de siste ukene - håpet, sorgen, meningsløsheten og vissheten etter hver som hver og en av de fem savnede ble identifisert.
De fem representerte Norge i utlandet. Norges lange tradisjon som en åpen og utadvendt nasjon. De var blant dem som gjennom arbeid ute - langt borte fra kjente og kjære - bidrar til vekst og utvikling her hjemme. De var også gode representanter for verdier tuftet på likeverd, menneskeverd og demokrati. Norske verdier - i skarp kontrast til den forakt for selve livet som dette angrepet var.
Dere skal vite at det offisielle Norge har gjort det som står i vår makt for å bistå i denne vanskelige tiden, og jeg håper dere også føler det sånn.
- Excellency, dear representatives from Algeria and Sonatrach. Let med express my sincere appreciation of the Government of Norway for your attendance at this commemoration. We recognize how painful this solemn occasion also is for you, exacerbated by Algerias decades of suffering and fighting the scourge of terrorism. Thank you for your presence here with us.
Mange av dere som ble rammet er her i dag. Dere som har mistet en av deres kjære. Dere som var i In Amenas og er kommet hjem - flere med grufulle opplevelser. Og dere som arbeidet for Statoil andre steder i Algerie. Jeg er grepet over hvordan dere møter denne krevende situasjonen. Jeg er rørt over hvordan dere viser omsorg for hverandre.
Angrepet i Algerie rammet tilfeldig og meningsløst. At fem av ofrene er norske bringer terroren mye nærmere. For andre gang på kort tid rammer terroren oss og setter oss på prøve. I de tyngste stunder kan noe av det beste i oss komme frem. Evnen til samhold. Evnen til å finne styrke sammen. Evnen til sammen å se fremover.
Det er viktig for meg å være her i dag. Jeg har selv kjent på de vonde følelsene helt siden jeg fikk beskjed om angrepet.
Vi sørger over de fem som mistet livet i Algerie. De vil ikke bli glemt.
Vi deler smerten, fortvilelsen og savnet.
På vegne av Regjeringen vil jeg få uttrykke vår dypeste medfølelse i sorgen.
VIRKSOMME ORD