Vi er samlet i fortvilelse og sorg over tapet av fem menn.
Mange har ventet lenge på å få svar. Uvissheten var vært tung, men det ble dessverre ikke trøst i det svaret vi fikk til slutt.
Fem menn er brått revet bort. Uskyldige ofre for brutal terrorisme. Det kjennes urettferdig og meningsløst, og tapet er ugjenkallelig.
Foreldre, ektefeller, barn, kjærester, familie, venner og kollegaer. I dag står vi samlet sammen og vi minnes Alf, Hans, Thomas, Tore og Victor med dyp respekt.
Våre tanker går til alle pårørende, til dere som har mistet deres nærmeste. Vi ønsker dere styrke og mot til å minnes, og livsmot og krefter til å gå fremover.
Vi tenker også på de mange pårørende fra en rekke land som har mistet sine kjæreste. Og de som har kommet hjem, men som også er merket av denne grusomme hendelsen.
Sorgen er en tung bør vi deler. Fellesskapet gjør den ikke mindre, men kan gi hjelp og støtte i en vanskelig tid.
Fellesskapet kan ikke gi svarene vi ønsker, men vi kan hjelpe hverandre med å stille spørsmål, og å tenke sammen.
Fellesskapet kan ikke reversere det som har skjedd, men det hjelper å stå sammen når veien fremover er vond og vanskelig.
Møtet med døden er livets største prøvelse. Det vil kreve mye av oss i tiden som kommer.
Statoil har mistet fem meget dyktige og erfarne menn. Vi er fylt av ærbødighet for de som har stått stødig på sin post, men også med sorg over at de ikke fikk fullført sin ønskete arbeidsdag.
Nære kolleger minnes nå Alf for sitt gode humør og optimistiske innstilling. Han stilte store krav til kvalitet og presisjon i alt han foretok seg.
Hans nøt stor respekt hos alle sine medarbeidere og samarbeidspartnere. Han var kjent for sin direkte væremåte, og han møtte alle med respekt. Han hadde stort pågangsmot og en sterk tilstedeværelse.
Arbeidskamerater beskriver Thomas sitt smittende og alltid gode humør. Han var en god samtalepartner, og en nær venn av mange av sine kollegaer.
Tore var en respektert og omtenksom leder. Alle som hadde gleden av å jobbe med ham, følte seg betydningsfulle. Med sin utpregede rettferdighetssans behandlet han alle likt, og nøt stor respekt fra alle han jobbet sammen med.
Og til sist, Victor var en våre mest respekterte landsjefer. Med betydelig erfaring fra ulike deler av virksomheten, reiste han til Algerie i 2010. Han var meget kunnskapsrik, og ønsket alltid å lære noe nytt. Han var en varm og vennlig leder, som viste stor omsorg for sine kollegaer.
Våre fem betrodde menn representerte noe av det beste vi har. De var respekterte, høyt aktede og gode medarbeidere.
De mistet sitt liv på jobb for Statoil.
Vi er her i savn og sorg. Vi får ikke våre døde tilbake, men vi skal forsøke å føre arven og verdiene fra dem videre til det beste for hverandre.
Vi lyser nå fred og fremtid over deres gode minne med ett minutts stillhet.
VIRKSOMME ORD