Soldater,
kjære alle sammen!
Det er veldig godt å se dere alle her. Gjenforent med venner og familie. Vi er samlet her i dag for å markere at dere er hjemme igjen.
Samtidig som jeg er veldig glad for å være her i dag, er denne medaljeseremonien rammet inn av et meget stort alvor. Vi opplever nå en svært krevende og foreløpig uavklart dramatisk situasjon øst i Algerie.
Det endelige utfallet kjenner vi foreløpig ikke. Det vi vet er at mange mennesker er rammet av denne terroraksjonen. Statoil er i en situasjon der de foreløpig ikke vet om de får alle sine ansatte trygt tilbake. Det er en ekstrem påkjenning.
Vi kjenner alle en dyp uro over ikke å vite hva som har skjedd med våre landsmenn og de andre gislene. Den største belastningen bærer familie, venner og kolleger. I denne stund går mine tanker til dem som nå gjennomlever sitt livs mareritt, og til alle de berørte her hjemme.
Afghanistan er også en urolig del av verden. Landet har vært åsted for planlegging og gjennomføring av terroraksjoner. Dere som er samlet her i dag har vært i Afghanistan for å hindre at dette kan skje igjen. Dere har gjort en innsats for at et stabilt og sikkert Afghanistan kan vokse fram etter mange tiår med indre konflikt og dype splittelser.
I dag er vi her for å hedre og anerkjenne dere. Regjeringens og min takk går til dere soldater fordi dere har gjort en jobb på vegne av oss alle. Den takken går også til alle dere som har vært igjen hjemme uten deres kjære.
Jeg har merket meg at staben i NCC har tatt nye muligheter i bruk. Gjennom Facebook har familie, venner og kollegaer fått små «gløtt» fra livet i Afghanistan. Det skal lite til for å gi mye til dem som har vært hjemme. Det har dere skjønt.
Disse medaljeseremoniene er viktige. Slik knytter vi generasjoner sammen. Dere står på skuldrene av flotte kvinner og menn som har et til felles: Dere har lojalt tjent Konge, folk og fedreland. Dere har bygget et grunnlag for frihet og fred. Det er den ubrutte linjen i veteranenes ærerike historie.
Dere har vært i Afghanistan i en tid med store og omfattende endringer av det norske bidraget. Det fikk jeg se med selvsyn da jeg besøkte de norske avdelingene i desember i fjor.
Ja, dere har stått i et krevende veiskille. Ikke et endelig oppbrudd, men forberedelse av noe nytt. Samtidig som dere har vært med å avslutte et kapitel, har dere lagt grunnlaget for et nytt.
Det har vært en gedigen logistikkoperasjon rammet inn av profesjonalitet, grundighet og ekte dugnadsånd. I dette viktige arbeidet har dere vært i front.
Oppdraget deres har bestått i å skape grunnlaget for en ny innretning av Norges videre innsats i Afghanistan. Det har vært å skape forutsetninger for å kunne gå i gang med politiopplæring.
Det samme gjelder etableringen av vårt C-130 bidrag. Det arbeidet dere har utført, gjør det mulig at vi raskt og uten opphold, kan komme i gang med disse nye viktige oppdragene.
Ingen glede er så stor som å vite at alle som dro ned, kommer hjem igjen. Det er ingen selvfølge. Ja, vi er færre enn før, men vi gjennomfører fremdeles risikofylte oppdrag.
Jeg ønsker at dere på en dag som dette er stolte av dere selv og hverandre - for det er nemlig vi. I tiden som kommer skal dere ta vare på hverandre, det gode kameratskapet og de mange minnene.
I dag vil jeg på vegne av regjeringen takke hver enkelt av dere for den innsatsen dere har gjort, for mennesker der ute og for oss her hjemme. Den innsatsen betyr mye.
Velkommen hjem, og lykke til videre!
VIRKSOMME ORD