I dag legges den første åpne samordnede risiko- og trusselvurderingen fram. Med bidrag fra PST, E-tjenesten og NSM presenterer PST for første gang et samordnet bilde av de forskjellige truslene som kan ramme det norske samfunnet. Vi snakker om terrortrusler, de uønskede, villede handlingene mot samfunnssikkerheten.
Det er ikke én enhetlig trussel vi står overfor; bildet er sammensatt og komplisert. Derfor inneholder dette dokumentet de tre tjenestenes vurderinger av trusler fra internasjonal terrorisme, politisk motivert vold, høyreekstreme, islamfiendtlige og venstreorienterte miljøer, spredning av masseødeleggelsesvåpen, etterretningsvirksomhet og det digitale rom.
Trusselvurderingen viser blant annet at:
- personer og miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi utgjør den mest alvorlige terrortrusselen i og mot Norge i 2013.
- høyreekstreme nettverk er små og løsere forbundet. Hovedutfordringen er potensielle ekstremister som ikke inngår i de organiserte høyre- eller venstreekstreme miljøene.
- spredning av materiale, teknologi og utstyr til bruk i produksjon av masseødeleggelsesvåpen er en økende sikkerhetsutfordring.
- en rekke staters etterretningstjenester er aktive i Norge, og at etterretningsvirksomhet i økende grad gjennomføres gjennom operasjoner i det digitale rom.
Norge står etter min oppfatning overfor en noe økt terrorutfordring i forhold til foregående år. Utviklingen fremstår som vedvarende og derfor urovekkende.
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å møte utfordringene i trusselbildet:
- Vi går nå gjennom forslagene til Traavik-utvalget som har gjennomgått PST, særlig med henblikk på hvordan PST kan utnytte sine ressurser bedre, foreta gode prioriteringer og planlegge for å tilegne seg den rette kompetansen for fremtiden.
- Vi har hatt på høring forslag til lovendringer for å øke mulighetene for å bekjempe terror, særlig med sikte på såkalt soloterrorisme. Lovforslaget legger vi frem denne våren. Vi arbeider også med et lovforslag etter høringen av Metodekontrollutvalgets forslag, som skal fremmes i løpet av året.
- Som ledd i oppfølgningen av 22.juli-kommisjonen gjennomgår vi reglene om taushetsplikt fra offentlige organer overfor PST.
- Vi ser på politiets tilgang til forvaltningsregistre generelt. Et lovforslag om politiets tilgang til passregisteret vil bli levert Stortinget allerede nå i vår.
- Vi har nedsatt en gruppe som skal komme med bred gjennomgang og revisjon av sikkerhetsloven.
- Vi har samlet ansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor i Justis- og beredskapsdepartementet. En ny nasjonal strategi med tilhørende handlingsplan på IKT-området skal sørge for bedre vern av infrastruktur, tjenester og informasjon.
- Vi har økt NorCERTs budsjett for å styrke og videreutvikle det som et nasjonalt, sektorovergripende senter for håndtering av trusler og angrep på samfunnskritiske IKT-systemer.
Slik den samordna risiko- og trusselvurderingen foreligger nå, er den en sammenstilling av de enkeltvurderingene som allerede er utarbeidet av de tre tjenestene. Målet er at den på lenger sikt skal bli et enda mer enhetlig produkt - et resultat av at den samlede analysekompetansen i tjenestene arbeider sammen og ser hele trusselbildet under ett.
Nytt kontraterrorsenter etableres i PST
For å legge best mulig til rette for dette arbeidet, har regjeringen besluttet at det skal etableres et felles kontraterrorsenter hos PST. Senteret vil bemannes med personell fra både PST og E-tjenesten.
PST skal lede senteret, og nestlederen skal være fra E-tjenesten. Senteret skal ha roterende representasjon fra PSTs og E-tjenestens analysemiljøer og operative miljøer. Det vil si at de ansatte alternerer mellom å være i senteret og i sine ordinære jobber i de to tjenestene.
I kontraterrorsenteret vil de kunne sitte under én ledelse og samme tak. Dermed får vi utnyttet de to fagmiljøenes samlede analysekapasitet best mulig. Senteret vil også spille en viktig rolle for å legge til rette for informasjonsutveksling om kontraterroroperasjoner.
Sammen med forsvarsministeren har jeg nå gitt PST og E-tjenesten i oppdrag å utrede hvordan et slikt kontraterrorsenter bør organiseres. Det er en del av oppdraget å avklare de nødvendige hjemler. Utredningen skal leveres i april.
Den samordnede trusselvurderingen vil bli lagt frem hvert år. Den skal utarbeides for allmennheten. Målet er at ulike aktører og virksomheter skal få best mulig og samordnet informasjon, slik at de kan forebygge og håndtere aktuelle trusselsituasjoner og bli flinkere til å erkjenne risiko.
Jeg gir med dette ordet til forsvarsminister Anne-Grete Støm-Erichsen.
VIRKSOMME ORD