Hverdagsforbildene

Deres majestet, 
kjære alle sammen.

I løpet av arrangementet i dag har vi blitt kjent med fantastiske forbilder: 
Fra damene i Queendom som kan musikk og artisteri til fingespissene, til Mala Wang-Naveen og hennes skarpe penn, til Prableen Kaur som har sine meningers mot, Safia Abdi som gjennom opplysningsarbeid forandrer livene til veldig mange kvinner og Fatima Madar Ali som med sitt brede engasjement får ting til å skje.

Damer som dette inspirerer alle oss andre: 
Til å stå på, til å si fra, til å jobbe hardt. 
Og de viser at det finnes mange damer der ute som kan gjøre jobben - ikke bare like bra - men også bedre, enn mange menn.

Som kvinnene som har formet det moderne Norge - gjennom kamp, artikler, argumenter og politikk. 
Fra Camilla Collett til Gro Harlem Brundtland. 
Fra Fernanda Nissen til Shabana Rehman. 
Og internasjonal som Shirin Ebadi, som står opp mot undertrykkelse. 
Og Malala Yousafzai, som ble skutt i hodet fordi hun krevde utdanning for jenter. 
Eller de tre kvinnene fra Liberia og Jemen som fikk Nobels Fredspris i 2011.

Å ha forbilder er viktig. 
Ikke i den forstand at vi skal bli slik som noen andre. 
Men det er viktig - fordi hvis vi skal bli den beste utgaven av oss selv, trenger vi å se det beste i noen andre.

En egenskap, en ferdighet, et engasjement - som tenner en gnist i oss selv.  
Men i tillegg til å ha gode forbilder på en scene, i en avis eller på en tv-skjerm, trenger vi gode forbilder rundt oss, i hverdagen.

Denne talen er til hverdagsforbildene.  
Hverdagsforbildene er de kvinnene vi har i våre liv som er nær oss, og som setter en standard for hva det vil si å være kvinne. 
Felles for hverdagsforbildene våre er at ingen av dem er som Wonder woman, som alltid har nyfønet hår og en smekker superheltinnedrakt som sitter godt. 
Felles for dem er at de er kvinnene vi møter ikke bare den ene dagen i året, når vi feirer og markerer kvinnesak, men alle de andre dagene i året når det er nesten ingen interesse om kvinnesak.

Hverdagsforbildene er helt vanlige kvinner. 
Det er kvinner som jobber som tilkallingsvikar flere steder for å skaffe nok penger til familien. 
Det er kvinner som står opp tidlig for å bake bursdagskake til barna sine. 
Det er kvinner som bestemmer seg for å få opp lønna si - fordi de også fortjener det. 
Det er kvinner som griper inn når andre kvinner blir snakket stygt om, bare fordi de ikke oppfyller forventingene til hva det vil si å være "kvinne". 
Det er kvinner som gir kloke råd, som ikke er gjerrige på sin kunnskap, men som deler den når andre spør.

Hverdagsforbilder er mor, søster, venninne, tante, datter. 
De er jenter og kvinner vi møter hele tiden.  
Kanskje tenker hverdagsforbildene ikke selv at de er forbilder, fordi de tenker at de er så "vanlige". 
Men de fleste forbilder er vanlige kvinner. 
Gjennom sine handlinger viser de likevel vei.

Jeg ville aldri blitt kulturminister, hvis det ikke var for min mor. 
Fordi hun var tøff, kunne jeg bli tøff. 
Fordi hun jobbet hardt, ville jeg jobbe hardt. 
Fordi hun aldri brydde seg om hva andre mente om henne, satte hun en standard for meg. 
Den standarden var at det er du som bestemmer hvem du er, ingen andre, ingens baksnakking, ingens rykter, ingen andre menneskers ord eier deg.

Hver enkelt mor er sin datters første forbilde. 
Så blir det kanskje etter hvert en tante, en nabo eller en eldre venninne. 
Du er en hverdagsheltinne for noen andre. 
Hun ser på deg for å lære hva det vil si å være kvinne. 
Det er du som er hennes døråpner, og det er du som åpner hennes hode og hjerte for tanken om hva som er mulig i hennes liv.

Det betyr at du og jeg har makt over noen. 
Men det betyr også at du og jeg har ansvar for noen.

Fordi det er hvordan vi håndterer den klåfingrede mannen eller kvinnen som snakker stygt om andre, som setter en standard for jentene rundt oss. 
I ord og handling former vi jenters og kvinners rolle.

Ikke bare i dag, på 8. mars, kvinnedagen, da vi feirer og markerer kvinners rettigheter og muligheter. 
Men alle de 365 dagene i året.

Gratulerer med dagen.