Kjære landsmenn! Lang tid er gått siden jeg sist talte hjem til Norge; nå da julen igjen står for døren, vil jeg gjerne sende dere alle en hilsen.
Jeg vil først takke dere for den utrettelige kamp for Norges sak, og for den usvikelige tro på vår saks rettferdighet, som har gitt dere kraft til fortsatt motstand tross all slags tyranni fra våre fienders side.
Mitt hjerte blør når jeg tenker på alle som har mistet sine kjære på grunn av krigen, og på dem som er engstelige for sine pårørende i fengsel hjemme eller i utlandet.
Jeg vet ikke om dere hjemme helt ut kjenner til eller forstår hva dere har utrettet, - om dere vet om at alle rettenkende mennesker i verden beundrer dere og høyakter dere for alt hva dere gjør for Norges sak.
Alle vi som her ute arbeider for vårt land, er fulle av beundring over den ubøyelige motstand dere yter. De ofre dere til stadighet bringer på fedrelandets alter, er en oppmuntring og en spore i det fortsatte arbeid for vår sak.
Forholdene hjemme er blitt verre og verre i disse årene, men eders ukuelige motstand har vist våre motstandere at det er noe vi aldri vil oppgi, og det er vår frihet og selvstendighet. Våre fiender forstår ikke dette, og tror at de ved terror og tvang kan bryte ned selvstendighetstanken hos det norske folk.
Krigens gang gir oss lov til å tro at vi nå nærmer oss slutten, selv om vi ennå må være forberedt på store ofre og tap. Men for oss, som har kjennskap til de alliertes enorme ressurser, hersker det ikke den ringeste tvil om at vår sak til slutt vil seire.
Når krigen er slutt, er det mitt håp at det samhold som er skapt hjemme i disse trengselens år, må fortsette, og at vi i fellesskap vil sette alt inn på å bygge landet vårt opp igjen, så vi hurtigst mulig kan gjøre godt igjen det krigen har ødelagt, og fortsette det sosiale og økonomiske arbeid som dannet grunnlaget for vårt samfunn i 1940.
Jeg kan i denne min julehilsen ikke overkomme å ta med alle dem som er i mine tanker. Men av alle her ute vil vi særskilt minnes våre sjøfolk, som kanskje mest føler savnet av hjemmets jul, og som ved sitt mot og sitt trofaste arbeid trosser alle farer og derved kaster glans over Norges navn, og som ved sin ferd på alle hav viser all verden at det norske flagg ennå vaier fritt.
Med ønsket om en god jul og et godt nyttår slutter jeg med det gamle ønske: Gud bevare fedrelandet!
VIRKSOMME ORD