Kjære landsmøte,
Barns drømmer og ambisjoner er vår fremtid.
Vi skal ha like høye ambisjoner for barn som det barna har for seg selv.
Kjære venner,
Grunnlaget for en god barndom ligger i familien. For Høyre vil trygge oppvekstsvilkår alltid stå i sentrum. Men ulike familier gir ulike utgangspunkt i livet.
Derfor er kvaliteten på den norske skolen avgjørende for at alle barn kan oppnå sine drømmer. Derfor vil mer kunnskap i skolen bety en lysere fremtid for Norge.
Filmen viser oss at ikke alle mennesker drømmer om det samme. Men - vi har alle drømmer.
Derfor er Høyres visjon at uansett hva ditt utgangspunkt i livet er; hvem foreldrene dine er, hvilken religion du tilhører og hvilket kjønn du har, så skal vårt samfunn gi deg muligheter til å leve ut ditt talent, dine drømmer og dine ambisjoner.
Det er essensen i et samfunn med muligheter for alle.
I et samfunn med muligheter for alle skal vi på heie på alle som strekker seg etter sin drøm - enten det er å bli lege, dyrlege, skuespiller eller verdens beste elektriker.
Hvis vi heier mer på hverandre, kan vi drive landet fremover sammen, drevet av våre felles og individuelle ambisjoner.
Et samfunn med muligheter for alle er Norge på sitt aller beste.
--
Ingenting betyr mer for elevenes læring enn gode lærere.
Før påske ba jeg folk på Facebook fortelle meg om en lærer som hadde forandret deres liv til det bedre.
Responsen var enorm.
Jeg vil gjerne dele noen av mange historier med dere.
Hedvig var skolelei, men ble kurert, motivert og utfordret av den engasjerte engelsklæreren Edvin Svela på Oslo Katedralskole.
Emilie møtte en norsklærer som fikk henne til å strekke seg lenger. Jørgen Moltubakk ved Gjettum Ungdomsskole. Nå skriver hun aktivt i Aftenposten.
Edvin Svela tok utdannelsen sin på 70-tallet, og var i mange år inspektør før han gikk tilbake til klasserommet for å undervise.
Jørgen Moltubakk var lærerbarnet som aldri skulle bli lærer, men som etter mange år i næringslivet likevel valgte klasserommet.
Selv om disse to lærerne har to ulike veier til klasserommet, har de en ting felles: Høy faglig kompetanse og et sterkt personlig engasjement og tilfredshet over å se at elevene strekker seg lengre, og får resultater.
Lærerne vet at læreryrket er mer enn å ta faglig ansvar.
Olivia fortalte meg at hun var skolelei, skulket mye og fikk flere varselbrev fra skolen. Hun hadde stø kurs mot å droppe ut, som så mange andre som opplever å se sin drøm smuldre opp.
Læreren hennes, Sonja, ville det annerledes. Etter flere forsøk fikk hun til slutt fikk eleven sin inn på et møterom og sa: "Jeg skjønner at noe er galt. Hva kan vi gjøre med det?"
Det var starten. I dag jobber Olivia så godt hun kan i alle fag. Det var én lærer som engasjerte seg. I dag lever drømmen igjen: Olivia skal bli ingeniør.
Drivkraften til disse lærerne er gleden over å hjelpe andre mennesker til å nå sine ambisjoner. Gleden over å se resultater av sitt arbeid, det er en glede som ikke kan sammenlignes med noe annet.
Da jeg besøkte lektorutdanningen for realfag på NTNU, møtte jeg studenter som alle hadde gode nok karakterer til å bli sivilingeniører. Likevel hadde de valgt læreryrket. Felles for dem alle var at de selv hadde hatt en lærer som brant for å undervise.
De beste lærerne, som Jørgen Moltubakk, Edvin Svela og Sonja, de gjør drømmer til virkelighet. Men de bidrar også til å vekke lysten for å bli lærer i nye elever. Vi har mange slike lærere og vi trenger enda flere. Drømmelærerne er Norge på sitt beste.
Derfor har vi i Høyre bestemt oss for hva en ny regjering skal satse på.
Læreren.
Vi vil satse på de som skal bli lærere om fem, ti og femten år. Arbeidet med å få de aller dyktigste talentene til å ville ta Norges viktigste jobb, den starter nå.
Vi vil satse på de som skal være i skolen i mange år til, de som gjerne vil ha faglig påfyll og utvikling for å gjøre en enda bedre jobb. Arbeidet med å gi dem det, starter nå.
Det starter her, denne helgen, når vi vedtar et program som er ambisiøst og krevende på vegne av norske elever, lærere og vår fremtid.
Men det inneholder ikke bare krav til lærerne. Det inneholder også løfter til dem.
Jeg lover at vi skal gjøre mer enn å snakke pent om læreryrket.
Jeg lover at vi skal gi mer penger til etter- og videreutdanning.
Jeg lover at lærerne skal få muligheten til å gjøre en karriere i klasserommet, ikke bare i skoleledelsen.
Jeg lover at vi skal gi penger til økt lønn til de lærerne som tar mer utdanning, mer fordypning, og går karriereveien i klasserommet.
Jeg lover at vi skal innføre en femårig masterutdanning for lærerne.
Vi skal ha like høye ambisjoner for lærerne, som det barna har. Og vi vet at alle barn drømmer om å få læreren som kan lære dem alt. Den ambisjonen kjære landsmøte, den deler Høyre.
Så vet jeg at det er mange som tenker: Ja, men alle er jo for gode lærere? Hvorfor skal man stemme på Høyre for å få et lærerløft?
Det beste svaret på spørsmålet om hvorfor man skal stemme på Høyre for å få et lærerløft finner vi i Erik Solheims bok:
«Da jeg kjempet for ideen om det store lærerløftet i interne debatter i SV, ble det argumentert med at det ikke nytter å kjøre fram læreren, fordi det ikke vil skape noen konflikt med Høyre.»
Kjære Landsmøte,
Det forteller ganske mye om en regjering når man setter konfliktlinjen med Høyre over barnas, skolens og lærernes beste.
--
Høstens valg vil handle om å gjøre de riktige tingene i skolen.
Kunnskapsministeren har varslet at den neste store skolereformen bør handle om fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat.
Vi er ikke i mot gym, lekser på skolen og mat. Men vi er for å gjøre det viktigste først. Da må vi satse på det som har best dokumentert effekt på elevenes læring. Og det er læreren.
Vår ambisjon er klar og tydelig. Alle elever skal møte en drømmelærer i klasserommet. Hvis du vil at den neste store skolereformen skal være en satsing på bedre lærere, ja, da må du stemme på Høyre.
--
Kjære venner,
Kunnskap er vårt viktigste verktøy i kampen for et samfunn med muligheter for alle.
Men for meg slutter ikke kunnskapssamfunnet med skolen. Det er der det begynner.
Kunnskap skal brukes som drivkraft for endring i hele samfunnet.
Kunnskap har gitt oss mulighet til å bygge bedre veier. Hvis vi organiserer oss riktig, og tar vare på kunnskapen, kan vi også bygge veiene raskere og mer effektivt.
Satsing på kunnskap og kompetanse i eldreomsorgen vil gi bedre tilbud til pleietrengende eldre med mange og kompliserte diagnoser.
Universitetsmiljøer i verdensklasse, mer forskning og tettere samarbeid mellom bedrifter og forskere vil skape fremtidens trygge arbeidsplasser.
Kunnskap driver oss fremover.
Kunnskap får frem det beste i oss.
Kjære landsmøte,
Min ambisjon er at en ny regjering skal få frem Norge på sitt aller beste.
--
Skal vi få frem Norge på sitt beste må vi se på utfordringene som ligger foran oss.
En høy oljepris har gitt oss historisk høye inntekter til felleskassa.
Vi skulle bruke denne tiden til å bygge et mer robust Norge.
Men i vinter advarte sentralbanksjef Øystein Olsen om at vi er blitt mer sårbare for et fall i oljeprisen.
Arven etter Jens Stoltenberg er et mer oljeavhengig Norge.
Men jeg vet at Norge kan bedre.
Fordi, det er ikke oljen i seg selv som gjør oss rike. Det er menneskene som utvinner oljen som gjør oss rike. Det er den unike kunnskapen og kompetansen, og at Norge har utviklet verdens beste oljeteknologi, som gjør oss velstående.
En av de viktigste oppgavene til en ny regjering er derfor å slippe løs det menneskelige talentet.
Det er nødvendig fordi det er menneskene som tar Norge videre.
Men det krever endring.
Vi skal bygge på den gleden folk har av å skape resultater, enten det er å løfte elever i skolen eller å skape nye, trygge arbeidsplasser.
Dersom vi prioriterer riktig. Motiverer folk til å jobbe. Investerer i fremtiden, i samferdsel, i forskning, ja, så vil menneskene skape trygge arbeidsplasser for fremtiden - og vise oss Norge på sitt beste.
--
Kjære venner,
Vi vet at det å jobbe og bidra til samfunnet er viktig for hver enkelt. Men ikke alle som ønsker å jobbe får muligheten.
Over 600.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Siden 2005 har andelen sysselsatte blant funksjonshemmede falt. 84.000 mennesker ønsker å komme i jobb.
Den verste beskjeden vårt samfunn kan gi er at det ikke er plass til deg. At vi ikke kan bruke hodet ditt, fordi bena ikke virker. At vi ikke kan bruke deg når du er frisk, fordi du er syk noen dager i måneden. At vi ikke kan ha deg på et kontor, fordi du blir nervøs når det er for mange mennesker rundt deg.
Kjære venner,
Beskjeden fra oss skal ikke være til å misforstå: Vi har bruk for alle sammen.
Vi skal gi lønnstilskudd og hjelpe til med tilrettelegging på arbeidsplassen. For kunnskap sitter i hodet, ikke i ben og armer.
Psykiske helseplager er en av de hyppigste årsakene til at folk sykmelder seg. Vi skal styrke det psykiske helsevernet.
Vi må få flere som i dag ramler utenfor arbeidslivet til å forbli innenfor.
Det gir oss tre fordeler, et kinderegg. Vi får flere ut i arbeidslivet slik at verdiskapningen går opp. Vi får færre på trygd slik at de offentlige utgiftene går ned. Flere i arbeid betyr mindre arbeidsinnvandring og mindre press i boligmarkedet.
Et Norge på sitt beste gir ikke opp dem som ikke passer en A4-jobb. Et Norge på sitt beste gir folk en ny sjanse.
Mange vil inn i arbeidslivet, men stanger i veggen i møtet med systemet. Men det er ikke bare dem som vil ut i arbeid som stanger i veggen.
På stadig flere områder står hindringer i veien. Byråkratiet har blitt for stort.
For lærerne, som bruker altfor mye tid på skjemaer og rapportering.
For foreldrene, som skal fordele permisjonstiden mellom seg.
For gründeren, som skal starte sin egen bedrift.
For å si det som Inge Lønning: «Det finnes mange former for firkantethet. Og de fysiske er ikke de verste».
Vi må forenkle Norge slik at flere kan være med å bygge Norge.
Det tar for lang tid å få byggetillatelse.
Oslos byrådsleder, Stian, har gitt et godt eksempel på hvorfor mange byggeprosjekter stopper opp.
Hør bare her: «Staten, ved Statsbygg, har nå sendt et reguleringsforslag til Oslo kommune om bygging av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen. Det reguleringsforslaget, fra én del av staten, har fått innsigelse fra to andre deler av staten, nemlig Statens vegvesen og Riksantikvaren. Da må Oslo kommune ta med de tre statlige instansene til den fjerde statlige instansen, nemlig Fylkesmannen, for å megle mellom disse. Det kan være en forklaring på hvorfor ting noen ganger tar litt tid.»
Verdensbanken har hvert år en rangering som måler hvor lett det er å drive bedrift i et land.
I kategorien for hvor enkelt det er å starte en bedrift - så er Norge på 43. plass.
Men når det kommer til hvor enkelt det er å håndtere et konkursbo. Ja da havner Norge på tredje plass.
Jeg er glad for alle pallplasseringer vi får, men det må bli enklere å leve ut ideene sine, enn det er å skrote dem.
Norge har blitt for byråkratisk, og det går utover gjennomføringskraften.
Vi må kutte i skjemaveldet for næringslivet.
Lærerne skal få mer tid til undervisning.
Foreldre bør fordele permisjonstiden rundt middagsbordet, ikke rundt et møtebord hos NAV.
Et Norge på sitt beste er et enklere Norge.
--
Kjære landsmøte,
En ny regjering skal ta i bruk kunnskap i hele samfunnet. Som å bygge vei med bedre løsninger enn vi gjør i dag.
Når veiene bygges klattvis bruker vi mer tid på å planlegge. Mer tid på å flytte maskiner. Og mindre tid på å bygge vei.
Vi skal gjøre slutt på klattvis bygging av de store veiene. Det er på tide med offentlig-privat samarbeid for å løfte norsk samferdsel.
Vi skal også huske på at mange steder i landet vårt er selv en liten klatt asfalt hjertelig velkommen.
NRK fortalte nylig om E6 nord for Mo i Rana. Der er det ikke bare sprekker i veien. Ifølge langtransportsjåførene NRK intervjuet, kan man, midt på E6, dyrke både poteter og gulrøtter.
Noen stor avling hadde det nok ikke blitt. Men skal en dømme etter bildene, så kunne det kanskje blitt nok til en middag eller to.
Kjære landsmøte,
vi må i dette landet evne å ta vare på de verdier vi skaper.
Etter å ha lest regjeringens planer for hvordan de skal løse samferdselsutfordringene i Nasjonal Transportplan, så kan jeg slå fast og love en ting:
Vi vil gjøre det enklere og raskere, slik at vi får flere, bedre og tryggere veier og kollektivtilbud på kortere tid enn i dag.
--
I Norge har vi lav arbeidsledighet.
Vi har velferdsordninger de fleste misunner oss.
Det skaper trygghet.
Men suksess i dag er ingen garanti for trygghet i fremtiden.
Millioner av mennesker går uten jobb over hele Europa. Ledigheten er verst blant ungdom. Nesten 1 av 4 står uten jobb.
I vinter fortalte Aftenposten om skjebnene bak tallene. Om 26 år gamle Vasilis fra Hellas som har søkt over 100 jobber uten å få napp. Om 29 år gamle Francesca fra Italia som har fem strøjobber og likevel er avhengig av hjelp fra foreldrene for å klare seg. Og det finnes mange flere dramatiske historier enn dette.
For menneskene som lever i krisen - står ledigheten og velferdskuttene i veien for drømmene.
Selv om det er langt fra vår virkelighet er det likevel veldig nært. Vi lever så tett sammen i Europa at vi vil merke ringvirkninger av den fortvilelsen mange opplever, og vi kan ikke stå uberørt å se på.
I noen land ser vi hvordan håpløsheten og fattigdommen svekker troen på de folkevalgte.
Fascistiske bevegelser er i fremmarsj. Det er en utvikling vi skal kjempe hver eneste dag for å snu. Vi skal aldri tolerere ekstremisme. Vi skal alltid stå på demokratiets og ytringsfrihetens side i kampen for et bedre Europa.
--
Det er et stort ansvar å sørge for at Norge aldri havner i den situasjonen Sør-Europa er i nå.
For det er til denne virkeligheten vi skal skape trygge arbeidsplasser. Det er i denne verden vi skal hevde oss.
I dag har LO sin kongress. Det kan nok være at det også der er litt oppmerksomhet rundt oss.
Jeg vil gjerne si jeg er glad for tradisjonen med god dialog mellom fagbevegelsen og politikerne. Slik at vi i fellesskap kan skape trygge arbeidsplasser og trygge velferden. På vegne av Høyres landsmøte vil jeg ønske LO lykke til med kongressen.
--
Norges konkurransekraft vil alltid være sterkest når den er bygget på kunnskap, forskning og innovasjon.
Nettopp samspillet mellom forskningsmiljøer og oljeindustrien har gjort oss til verdens fremste land på olje- og gassteknologi. Slike suksesshistorier skal Høyre være med på å skape flere av.
At kunnskap blir viktigere for å lykkes i den globale konkurransen blir enda tydeligere når vi ser på hvilke utfordringer som ligger foran oss.
Vi skal fortsette å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Det krever tilgang på energi. På samme tid skal vi redusere utslippene av klimagasser. Det gjør klimautfordringen til vår tids største utfordring.
Norge har både kunnskap, kompetanse, og mulighet til å være en del av løsningen. Når vi skal gi flere mennesker energi for å løfte velferden og samtidig kutte utslippene, så krever det teknologiske kvantesprang. Men teknologiutvikling er noe Norge kan.
Å bidra til å løse klimautfordringen kan bli en ny norsk suksesshistorie, med nye fremtidsrettede arbeidsplasser.
Vi ser også hvordan Nordområdene gir oss helt nye muligheter. Fellesnevneren er kunnskap som drivkraft for at mulighetene kan bli til nye arbeidsplasser for fremtiden.
Så skal vi skape flere trygge arbeidsplasser, ja da må vi gjøre det bedre på forskning, kunnskap og innovasjon enn i dag.
Ikke alle er enig i det. Trond Giske sa senest i år til Adresseavisen - «Det er ikke så alvorlig at vi scorer lavt på forskning og innovasjon».
Jo, det er alvorlig.
For kunnskap, forskning og innovasjon er avgjørende for vår konkurransekraft, som er avgjørende for styrken til næringslivet.
Trond Giske, som altså mener det ikke er så farlig å score lavt på forskning og innovasjon, ønsker seg jobben som kunnskapsminister.
Til det ønsket har jeg én eneste ting å si: Nei, nei, nei.
Kjære venner,
En ny regjering skal være med på å slippe løs all den skaperkraften som finnes i landet, og styrke konkurransekraften.
Vi skal løfte forskningen i næringslivet. Med flere næringsrettede doktorgradsutdanninger. Ved å utvide Skattefunn. Med mer såkornkapital som kan gjøre flere ideer om til bedrifter.
Vi skal sikre norske lokale eiere som vil utvikle bedriften i Norge. Derfor skal vi redusere formuesskatten.
Og vi må sørge for å føre en økonomisk ansvarlig politikk. Kostnadsnivået for næringslivet har vokst kraftig sammenlignet med resten av Europa de siste åtte årene. Det er en utvikling vi ikke skal bidra til. Høyre skal alltid holde orden i økonomien.
Norge kan aldri bli billigst, men vi kan være smartest. Et Norge på sitt beste bruker kunnskap som verktøy og vinner den globale konkurransen.
--
Kunnskap bringer verden fremover.
Kunnskap gir mer enn konkurransekraft.
Kunnskap gir kvalitet.
Kunnskap gir trygghet.
I helsevesenet jobber det mange fantastisk dyktige mennesker. Når vi sier at helsevesenet kan bli bedre, handler det ikke om mangel på engasjerte og omsorgsfulle mennesker. Da handler det om organisering, gammelt utstyr, manglende investeringer og manglende satsing på kompetanse.
Det gjør at vi noen ganger ikke gir pasientene den kvaliteten og tryggheten som vi ønsker å gi. Det er et politisk ansvar.
Det er vårt ansvar å være pådrivere for at våre sykehus fungerer, at de tar i bruk ny teknologi og nye medisiner, og at de forberedt på møte med nye sykdommer.
Det er vårt ansvar å påse at det finnes rutiner som reduserer feil, at det læres av feil og at det læres av de som lykkes med noe nytt i inn og utland.
Det er vårt ansvar at vi ikke lener oss tilbake og sier at det andre som har noe å lære av oss.
Kjære landsmøte,
det ansvaret skal vi i Høyre ta.
Derfor har vi utformet mange nye løsninger.
En av dem er å etablere diagnosesentre.
Diagnosesentre er en plass hvor du får tatt alle de nødvendige prøvene samtidig. Som kutter ned umenneskelig ventetid. Som gir svar uten at du må gå fra legesjekk til nye prøver på stadig flere avdelinger. Og som kan gjøre at du får den riktige behandlingen raskere.
Dette er bare ett av forslagene vi har brukt tid på å utarbeide og fremme. Hvorfor gjør vi dette?
Jo, for Høyre er helse et offentlig ansvar. Det offentlige skal finansiere. Det offentlige skal være bærebjelken i Høyres helsepolitikk.
Men vi tror ikke det offentlige har alle svarene. For å møte forventingene til helsevesenet trenger vi innovasjon, både på produkter og tjenester. Det jobber mange som blir inspirert til å tenke nytt i det offentlige, men som ikke får utviklet ideene sine.
Det viser Astrid Skreosen fra Telemark oss.
Hun har jobbet som hjelpepleier på en fødeavdeling og sett hvilke utfordringer de har med renhold og hygiene. Det er nemlig ikke bare en baby som kommer ut...
Men dette ga henne en idé. Hun har startet sin egen bedrift og utviklet et helt nytt fødselslaken.
Det absorberer all væsken en fødsel byr på, på en mye bedre måte, og reduserer infeksjonsfaren. Det betyr en tryggere fødsel for mor og barn, og en lettere jobb for de ansatte på sykehuset.
Astrid Skreosen viser at private initiativ ikke svekker helsevesenet, men styrker det. Når offentlig sektor og privat sektor samarbeider får vi frem Norge på sitt beste.
Men hvordan skal man finne plass til private gründere hvis man mener at vi står midt i en kamp mellom to sektorer hvor det bare kan være én vinner og én taper?
Vi som har møtt gründere i helsevesenet - enten det er leger, sykepleiere, hjelpepleiere eller folk med andre omsorgsyrker - vi vet at motivasjonen er den samme som da de jobbet i det offentlige: Nemlig å se resultater og fremgang hos pasientene.
Derfor stusset jeg litt, da jeg hørte budskapet fra Arbeiderpartiets landsmøte til gründere i helsevesenet: De ser på dem som grådighetens apostler, de nye Gordon Gekkoene.
En slik tenkning har ført til at det er for mange som venter for lenge på helsehjelp. 260.000 mennesker står i helsekø.
Samtidig som mennesker står i kø, finnes ledig kapasitet hos private. Høyre skal sørge for at pasienter med rett til behandling, skal få velge hvor de skal behandles. Offentlig eller privat. Men uansett for det offentliges regning.
Jeg tror det vil bli vanskelig for det offentlige å redusere helsekøene kraftig alene. Jeg tror ikke at private kan klare det alene. Men jeg er ganske sikker på at sammen skal vi klare det.
Det er Norge på sitt beste.
Kjære venner,
Det er Høyre som har de nye ideene og bedre løsningene for helsevesenet.
Vi har vist det før.
Vi foreslo individuell rett til behandling innenfor en medisinsk satt tidsfrist.
Forslaget ble stemt ned første gang i 1999, men vi innførte individuell rett til behandling da vi kom i regjering.
I dag er ingen i mot.
På samme måte var det Høyre som foreslo retten til fritt sykehusvalg. Gro Harlem Brundtland gikk ut og advarte mot forslaget. Hun sa: «Konsekvensen kan lett bli en sentralisering ved at alle stiller seg i kø der de tror det beste tilbudet er».
Men forslaget ble innført, og i dag er ingen i mot.
Høyre har en lang tradisjon for å flytte makt fra systemet til pasienten.
Den historien skal vi videreføre.
Det neste steget er å gi pasientene fritt behandlingsvalg. Har du fått foreskrevet rett til behandling fra fastlegen, ja, så skal du få velge hvor du vil bli behandlet, privat eller offentlig.
Igjen. Arbeiderpartiet er i mot. Høyre er for. Kjære venner, alternativene er tydelige: De rødgrønne står på systemets side, vi står på pasientens side - saken avgjøres i valget til høsten.
--
Kjære landsmøte,
Landet vårt er skapt av de menneskene som bor her.
Det vi som nasjon har fått til er summen av de valgene vi, og generasjonene før oss, har tatt.
Som parti har Høyre gitt viktige bidrag.
Vi kjempet frem et åpnere samfunn.
Pasientene har fått større rettigheter.
Vi har et langt friere næringsliv enn det etterkrigstidens regjeringer drømte om.
Vi har et større mediemangfold.
Vi har en skole med større fokus på kunnskap.
I dag er alt dette viktige trekk ved det norske samfunnet.
Endringene har ikke kommet av seg selv.
Målene ble staket ut på Høyre-landsmøter som dette i tiårene før oss. Politikken ble virkelighet takket være dyktige politikere. Astrid Gjertsen med åpningstidsloven. Jan P. Syse med selveierdemokratiet. Kåre Willochs modernisering. Lars Roar Langslet med opphevingen av kringkastingsmonopolet. Kristin Clemet med Kunnskapsløftet. Per-Kristian med fjerningen av boligskatten. Og ikke minst - Inge Lønnings engasjement for et bedre helsevesen.
Uten dem - ja, uten Høyre - hadde vårt samfunn sett helt annerledes ut. Vi skylder dere alle en stor takk.
--
Noen av dem er her i dag. De kan fortelle at endringene krevde stor politisk vilje og harde kamper.
I hver enkelt av dem har Arbeiderpartiet karakterisert våre forslag som radikale, farlige, usosiale og uansvarlige. Og det var før de tok frem det grove skytset.
Ordbruken blir sikkert ikke noe mildere denne gangen.
Jeg har blant annet lest i avisen at å la meg en lede en ny regjering er et eksperiment.
Vel...
På mine snart 25 år som rikspolitiker har jeg hørt mye. Jeg har blitt kalt for kjedelig. Jeg har blitt beskyldt for å være for moderat.
Men det er første gang jeg hører at jeg er et eksperiment.
Jeg føler meg jo nesten litt tøff når Arbeiderpartiet forteller om hvilke ulykker som vil inntreffe bare jeg slippes løs på det norske folk.
Men kjære Høyre-venner,
La Arbeiderpartiet holde på med sitt, ja - bare la dem drive med det de er gode på. Så skal vi denne helgen drive med det vi er best på - å snakke om Høyre.
Vi skal i fellesskap stake ut hvilket Norge vi ønsker at våre barn skal vokse opp i.
Høyres tidligere formann, Sjur Lindebrække, formulerte det han kalte tillitspolitikk. Det er like aktuelt i dag.
«Mennesker må møtes med størst mulig tillit og frihet, fordi det vil føre til større personlig og sosialt ansvar».
Norge har blitt for byråkratisk. For enkeltmennesker. For bedrifter. For offentlig sektor. Skjemaer, reguleringer og ansvarspulverisering står i veien for gjennomføringskraft.
En ny regjering må ha større tillit til at enkeltmennesker i Norge løser oppgavene de er satt til uten innblanding fra politikerne.
Kjære landsmøte,
Vi er fire partier som er enige om at landet trenger en ny regjering, og som er enige om hvorfor vi trenger en ny regjering.
Vi deler forståelsen av hva Norge kan bli bedre på, og vi deler forståelsen av hvordan Norge kan bli bedre.
I perspektivmeldingen står vi sammen om behovet for nye ideer og bedre løsninger for å trygge velferdsstaten, for å bekjempe todelingen av norsk økonomi og skape en bærekraftig utvikling.
For å gjøre Norge bedre har vi som fire partier staket ut noen felles verdier som definerer hvor vi vil med samfunnet.
Vi tror på enkeltmennesket, på frihet under ansvar.
Vi tror at de sterkeste fellesskapene er de som står oss nærmest, familien, vennene, frivilligheten og lokalsamfunnet.
Vi forstår at storsamfunnet, fellesskapet vi alle lever i, blir best om hver enkelt får muligheten til å bruke sitt talent.
Vi vet at det store fellesskapet må stille opp for de som trenger det mest.
Vi vet at et samfunn ikke blir best ved å detaljstyres ovenfra - men ved at det bygges nedenfra.
Kjære venner,
Jeg gleder meg til å drive valgkamp sammen med, og litt i konkurranse med, våre venner i KrF, Venstre og FrP.
Valget til høsten står mellom to tydelige alternativer. Valget står mellom 12 år med rødgrønn regjering, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger.
En borgerlig regjering som skal frigjøre talentet og drømmene.
En borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger for å skape Norge på sitt beste.
Takk for oppmerksomheten.
VIRKSOMME ORD