Store forskjeller er gift

Kamerater, kjære kongress

LO og SV vil til samme sted: Vi vil til et Norge hvor vanlige, arbeidende mennesker har makt over egne liv og samfunnet rundt seg. Et Norge hvor forskjellene er små, men mulighetene for alle slags mennesker store.  

Vi tror det gode samfunn er et med små forskjeller. Små forskjeller skaper tillit og solidaritet mellom mennesker. Store forskjeller er gift. Land med store forskjeller gjør det dårligst i nær sagt alt, de har høyest kriminalitet, dårligst levekår og svakest folkehelse.  

Vi tror det er i fellesskap vi best sikrer enkeltmenneskenes mulighet til å leve frie, rike liv.  

Vi går inn i en ny valgkamp sammen, fordi vi vil ta nye steg i en slik retning. Ingenting er så viktig for å sikre små forskjeller, som et regulert arbeidsliv og lav arbeidsløshet. SV vil innføre en sterkere ungdomsgaranti for unge under 25 år. Vi vil lovfeste retten til heltid. Vi vil gi fagbevegelsen nye maktmidler mot sosial dumping.

Vi vil fortsette byggingen av en skole for alle. Resultatene i norsk skole peker oppover, og framgangen er størst blant dem som i utgangspunktet stilte svakest. Vi vil gå videre med flere lærere og leksehjelp til alle i grunnskolen. Og vi skal fortsette arbeidet med å gjenreise respekten for praktisk læring i norsk skole.  

Vi har stoppet privatiseringen av skolen, og satt punktum for bruken av anbud i barnevernet. Nå foreslår vi at den norske velferdsstaten skal bygges videre på et non-profitt-prinsipp. Hver krone som bevilges til skole, helse, eldreomsorg eller barnevern, skal gå til det - ikke til profitt og skatteparadiser.  

Velferd er ikke butikk. Vi må ta et oppgjør med markedstenkning i offentlig sektor. Bestiller-utførermodell, stykkprisfinansiering og målstyring må vike til fordel for nye styringssystemer som slipper de ansatte fri og lar fagligheten styre. SV har erklært krig mot New Public Management, og den har vi tenkt å vinne sammen med dere.  

Sammen stoppet vi postdirektivet. LO og SV hadde samme syn på vikarbyrådirektivet. Nå trues jernbanen og jernbanearbeiderne av EUs nye jernbanepakke. I Norge har vi sikret oss frihet til å si nei til Brussel når EØS undergraver vår velferd og vårt arbeidsliv. Den friheten er til for å brukes!  

SV er et rødt parti. Men også et grønt. Klimaendringene er i gang rundt oss. Skal vi unngå katastrofal global oppvarming i dette århundret må to tredjedeler av all kull, olje og gass vi kjenner til bli liggende under havet eller bakken.  

Sammen med fiskere og miljøbevegelse har SV reist kampen mot oljeboring i våre mest sårbare havområder, utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ulike syn på det, både innad i LO og mellom SV og Ap. Det har jeg respekt for.  

Men det røde og det grønne hører sammen. Det ligger fantastiske muligheter i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Mens vi reduserer utslippene skal vi utvikle morgendagens industri, ny energi og teknologi, framtidens biler og hus. Vi skal være både industriland, velferdsstat og miljønasjon. I SV ønsker vi å være et møtested for arbeiderbevegelsen og miljøbevegelsen, de to må finne sammen.  

Vi står foran et nasjonalt veivalg og verdivalg 9.september. Høyresiden sier: La oss slippe private aktører til i helse, skole og omsorg. Vi sier: Nei til privatisering og ja til et bedre offentlig tilbud for alle. Høyresiden sier: La oss gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt. Vi sier: Mer fleksibelt for hvem? For han som aldri blir fast ansatt, eller for hun som jobber seksti prosent og ikke får boliglån? La oss gjøre arbeidslivet tryggere og mer inkluderende, med muligheter for alle. 
 
Høyresiden sier: Ja til store skattekutt til dem som har mest fra før. Vi sier: Ingen skattekutt til overklassen. 

Jeg utfordret Erna Solberg til et veddemål i går. Jeg veddet på at hun ikke ville nevne ordet privatisering en eneste gang i sin landsmøtetale. Jeg tilbød henne en flaske god rødvin, personlig levert på hennes kontor, hvis hun gjorde det. Fordi jeg mente det ville være å slå et slag for en åpen og ærlig debatt om hva denne valgkampen faktisk handler om. Jeg har flasken ennå.  

For disse veivalgene vil høyresiden ikke snakke om. De har skiftet retorikk. De nevner aldri privatisering, mumler hver gang det blåser opp til debatt om skatt eller arbeidsmiljølov. Fordi de vet at det finnes ingen verdimessig høyrebølge blant folk i Norge. Flertallet vil ha sterkere fellesskap og mindre forskjeller.  

Bak den nye retorikken finnes den gamle politikken: Høyre og Frp vil satse på kommersielle klinikker i helsevesenet. De vil ha flere privatskoler. De har latt være å støtte de viktigste tiltakene mot sosial dumping. I Oslo satte de ut krisesenteret på anbud - med anbudsfrist 8. mars!  

I SV hadde vi Hanna Kvanmo, politikeren som kalte en spade for en spade. Når Torbjørn Røe Isaksen kaller Høyre for «det nye arbeiderpartiet», er det som å kalle en golfkølle for en spade!  

Tro ikke på dem som sier det er små forskjeller i norsk politikk. Skal de viktige kompromissene gå i skjæringspunktet mellom SV og Arbeiderpartiet, eller i skjæringspunktet mellom Høyre og Frp? Det er valget 9.september. Det er alternativer for helt forskjellige veier til framtiden.  

La oss derfor love hverandre: At vi skal kjempe for hver stemme. At vi skal slåss for seier, hver måned, hver uke, hver dag, hver time fram til valglokalene stenger. La oss hente styrke i våre ideer, i våre verdier, i vårt samhold. Vi har vunnet to ganger før. Alle gode ting er tre.  

På vegne av Sosialistisk Venstreparti hilser jeg LOs kongress. Til lykke med viktige dager - sammen skal vi bygge Norge på solidaritet, rettferdighet og fellesskap!