Kjære alle sammen,
På Landsmøtet vårt i fjor snakket jeg om fire ideer. Fire ideer som kan bringe landet vårt fremover.
Ideen om at mangfold er en positiv drivkraft for endring.
Ideen om at kunnskap er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor.
Ideen om at det å skape verdier er verdifullt i seg selv - og noe mer enn et nødvendig onde.
Ideen om at når vi sprer makt blir samfunnet sterkere.
Våre politiske motstandere sier årets valg er et retningsvalg. Det er jeg enig i. Men når de snakker om retningsvalget - så høres det ut som den ene retningen går til himmelen - mens den andre går motsatt vei til Djevelen i dødsriket.
Slik er det ikke. Folk vil merke forskjell dersom Høyre vinner valget. Vi har et annet tankesett for hvordan landet burde styres.
Skal vi ha en politikk som advarer mot private løsninger, eller skal vi slippe flere varme hender og gode krefter til?
I snart åtte år har vi sett hvordan helsekøene har vokst samtidig som det står ledig kapasitet hos private. I snart åtte år har vi sett hvordan regjeringen har bygget vei, uten å bruke OPS for å utnytte entreprenørenes kunnskap og kompetanse enda bedre.
Derfor er valget i 2013 et valg mellom de som setter systemet først, og de som setter pasientene og kompetansen først.
I snart åtte år har vi sett hvordan barnefamilier får mindre mulighet til å organisere sin egen hverdag. I snart åtte år har vi sett hvordan kommunale beslutninger overprøves av det statlige byråkratiet.
Derfor er valget i 2013 et valg mellom maktkonsentrasjon eller maktspredning.
I snart åtte år har vi sett hvordan regjeringen har brukt de store pengene på leksehjelp med ufaglærte og frukt til elevene, fremfor mer etter- og videreutdanning av lærere. I snart åtte år har vi sett hvordan norske universiteter har falt på internasjonale rangeringer.
Derfor er valget i 2013 et valg mellom å være fornøyd med gjennomsnittlige resultater, eller om vi skal bygge opp en skole i verdensklasse.
Kjære venner,
I snart åtte år har mangfoldet av løsninger gått ned og maktkonsentrasjonen har gått opp, mens selvtilfredsheten er større enn noen gang.
Dette valget handler om vi skal ha 12 år med rødgrønn regjering, eller om vi skal få en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger!
--
Men forskjellene i norsk politikk er ikke bare ideologiske. Ideene som vårt tankesett består av, overfører vi til konkrete politiske saker. Og vi overfører dem selvfølgelig til våre valgkampsaker.
--
Grunnmuren i det norske velferdssamfunnet er arbeidsplasser basert på kunnskap og kompetanse.
Selv om oljen gir store inntekter som kommer oss alle til gode, så er det kunnskapen blant menneskene som jobber i næringen, som gjør det mulig å hente verdier opp fra havbunnen.
At kunnskap er det som skaper verdier er om mulig enda mer synlig på andre områder.
Det kan være lærerne som løfter elevenes kunnskap slik at de kommer inn på drømmestudiet.
Skipsingeniørene som utvikler banebrytende design.
Og helsepersonell som hjelper mennesker tilbake i arbeidslivet.
Før vi kan dele, må vi skape. Fremtidens velferd hviler tungt på - at fremtidens arbeidsplasser bygger på kunnskap og kompetanse.
Derfor er nye, trygge arbeidsplasser helt avgjørende. Da må vi føre en politikk som gjør at flere gode ideer blir omsatt i flere gode bedrifter. Og vi må føre en politikk som gjør at flere gode bedrifter kan ansette flere kloke hoder.
--
Norge er et land med høye lønninger. Høye lønninger er også et gode vi skal bevare. Utfordringen er å finansiere dem.
Skal vi være ett av verdens dyreste land å produsere i, så må vi være ett av verdens smarteste land å drive bedrift fra.
Nøkkelen til å skape trygge arbeidsplasser ligger i at vi aldri blir fornøyde, og at vi alltid forbedrer oss.
En av de grunnleggende ideene Høyre bygger sin politikk på er jo nettopp å etterlate samfunnet i bedre stand til våre etterkommere, enn vi selv mottok det.
Da kan vi ikke være fornøyd med at vi scorer lavt på forskning og innovasjon.
Forrige uke stilte regjeringen med tre statsråder, anført av statsministeren, for å presentere regjeringens politikk for forskningen. Her har de mye å bevise. I sitt første statsbudsjett kuttet de kraftig i forskningsfondet, senere kom hvileskjæret i høyere utdanning, og dette fulgte de opp med å avvikle både forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen. Forventningene var derfor store.
Den største nyheten fra regjeringens tre utsendte var at de nå i større grad skal framsnakke norsk forskning.
Det setter sikkert forskerne stor pris på. Hvem vil vel ikke bli framsnakket?
Trond Giske var på samme banehalvdel da han uttalte at det i grunn ikke er så farlig om forskningstakten og innovasjonen i Norge er mindre enn i de landene vi konkurrerer med.
Kjære venner,
I Høyre snakker vi gjerne fram norske forskere. Mange av dem er verdensledende på sine felt. Og i Høyre har vi har ambisjoner om å få enda flere forskere på det nivået.
Derfor vil vi øke forskningsinnsatsen både i det offentlige og i bedriftene. Derfor går vi til valg på en langt mer offensiv forskningspolitikk i regjeringen, en forskningspolitikk som er mer enn framsnakking.
Vi vil ha flere næringsrettede doktorgradsstudier. Vi vil utvide SkatteFunn-ordningen. Vi vil styrke satsingen på næringsklynger. Og vi vil ha en strategi for å bygge verdensledende universitetsmiljøer.
For vi kan aldri lene oss tilbake. Høyre vil alltid jobbe hardt for å gjøre landet enda bedre!
--
Å føre en politikk som gjør landet vårt bedre og smartere er med på å sikre konkurransekraften. Men det er ikke det eneste grepet vi kan ta for å bli mer konkurransedyktig. Vi kan også føre en politikk som senker kostnadene.
Vi kan redusere ekstra kostnader knyttet til byråkrati.
For små- og mellomstore bedrifter er skjemaveldet en stor ulempe. På NHOs bedriftsbarometer ble det trukket frem som én av de tre viktigste utfordringene de står overfor.
En annen utfordring mange norskeide bedrifter møter er formuesskatten.
Tidligere denne måneden ble vi fortalt historien om Gudbrandsdal Uldvarefabrikk. En over 100 år gammel tradisjonell industribedrift i Lillehammer med 70 arbeidsplasser. En ekte hjørnesteinsbedrift.
De to eierne har tidligere tatt opp til sammen 700.000 kroner i lån på huset for å betale formuesskatt. 700.000 tilsvarer prisen på én av fabrikkens vevemaskiner. Og det tilsvarer 10.000 kroner per arbeidsplass.
Formuesskatten er et spørsmål om vi ønsker hjørnesteinsbedrifter med lokale, idealistiske eiere.
Formuesskatten er et spørsmål om norske bedrifter skal eies av oppkjøpsfond og utenlandske investorer, eller av noen som bor i nabolaget ditt.
Norge er et land hvor gründere og pionérer alltid har gått foran. Nå gjør et system med særnorske ekstrakostnader og offentlig byråkrati veien vanskeligere for den neste generasjonen av nyskapere.
Kjære alle sammen, dette systemet skal Høyre gyve løs på. Vi skal slippe alle gode krefter til. Vi skal bidra til at en ny generasjon gründere kan skape trygge arbeidsplasser, for nye generasjoner nordmenn!
--
Vi trenger nye ideer og bedre løsninger for å skape trygge arbeidsplasser.
Når mennesker har en idé og vil starte egne bedrifter skal ikke skjemaveldet være et hinder på veien.
Og når mennesker lykkes med å skape arbeidsplasser skal ikke formuesskatten sette dem i fare.
Ja, med Høyres politikk skal staten gå fra å være en motspiller, til å bli en medspiller.
Det handler om at nordmenn skal ha en trygg jobb å gå til. I dag, i morgen og i fremtiden.
Derfor er det å skape trygge arbeidsplasser en av Høyres fire valgkampsaker.
--
Noen er mest opptatt av å snakke om at den amerikanske drømmen kan realiseres i Norge.
Jeg mer opptatt av å skape en felles norsk drøm. En visjon vi alle kan støtte opp under. Og Høyre har en slik visjon. Vi kaller den muligheter for alle.
Uansett hva ditt utgangspunkt i livet er, hvem foreldrene dine er, så skal vårt samfunn gi deg muligheter til å leve ut ditt talent, dine drømmer og dine ambisjoner.
Dette er essensen i et samfunn med muligheter for alle.
Når noen spør meg om hva som er Høyres prosjekt er dette overskriften.
Nøkkelen til å innfri denne visjonen ligger i å realisere Høyres kunnskapsskole. Det er også nøkkelen til å skape trygge arbeidsplasser.
Høyres kunnskapsskole handler om flere tiltak. Den handler om kunnskap på toppen. Å gi utfordringer som gir de flinkeste elevene noe å strekke seg etter.
Men den handler mest om kunnskap i bredden: Å løfte hver enkelt elev.
Og når vi skal løfte hver enkelt elev så skal vi selvfølgelig også løfte yrkesfagene. Derfor har vi egen strategi, et yrkesfagsløft, som skal hjelpe flere til å fullføre skolen, og hjelpe flere til å få seg en lærlingplass.
Da Høyre innførte Kunnskapsløftet var det er klart brudd med Arbeiderpartiets skolereformer fra 90-tallet hvor lek var i fokus. I dag sier nesten alle at kunnskap er viktigst.
Nå er Høyre klare til å ta det neste løftet for skolen. Og det er å heve kompetansen blant lærerne.
Ingenting betyr mer for hva elevene lærer enn hvor god læreren i klasserommet er. Og det er soleklart.
En forsker fra Stanford har funnet ut at hvis du har en god lærer fem år i strekk, kan vi fullstendig utjevne sosiale forskjeller med utgangspunkt i foreldrenes inntekt.
Alle elever fortjener en slik lærer. Derfor har vi fem utviklingsmål for skolen som skal gjøre at alle elever kan lære mer:
- Lærere skal rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole.
- Læreryrket skal være blant de mest populære fremtidsønsker for 15-åringer.
- Lærere skal kunne gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn.
- Læreryrket skal ha høy status i det norske samfunnet.
- Elever skal ikke lenger være avhengig av flaks for å få god undervisning.
For å innfri disse visjonene trenger vi en politikk som prioriterer å gjøre lærerne bedre.
I dag får 1.847 lærere påfyll av kunnskap. Høyre vil mer enn doble innsatsen på å gi etter- og videreutdanning av lærere.
Det betyr at dobbelt så mange lærere vil få kompetanseheving, og det betyr at dobbelt så mange lærere kan bidra til å løfte elevenes kunnskap.
--
Kunnskap i skolen vil bli en av de viktigste sakene i denne valgkampen. Velgerne må spørre seg om vi skal være fornøyd med å være på gjennomsnittet, eller om de vil være med å skape en skole i verdensklasse.
Hvis man skal skape en skole i verdensklasse må kunnskap trumfe alt og vi må satse på det som gir resultater, ikke bare det som er hyggelig.
Så ser jeg noen sier det ikke er forskjell i skolepolitikken. De tar feil.
Regjeringen har brukt over en milliard på frukt og grønt og kulturtimer i skolen de siste årene. Høyre har foreslått å bruke de store pengene på bedre lærere og flere timer.
Det er bra å mene at kunnskap trumfer alt. Men da må kunnskap trumfe alt. Frukt og grønt, og leksehjelp til de yngste barna med ufaglærte er ikke det viktigste. Lærerne, er viktigst for elevene.
--
Det er altså forskjeller på Arbeiderpartiet og Høyre.
Jens Stoltenberg ga nylig et løfte om å styrke etter- og videreutdanningen av lærere. Men da han ble spurt av Dagsrevyen om hva dette skulle bety i praksis hadde han ingen klare svar.
Vi har derimot lovet å doble antallet som får etter- og videreutdanning.
Og her ligger kjernen: Høyre vet hva vi skal, vi vet hva vi vil, og vi vet hvordan vi skal gjennomføre det!
Kjære alle sammen,
Det utgjør en stor forskjell om man gjør som Arbeiderpartiet: Lar SV styre kunnskapsdepartement.
Eller om man gjør som Høyre: Satser på bedre lærere for å realisere et samfunn med muligheter for alle.
Derfor er kunnskap i skolen en av Høyres fire valgkampsaker.
--
Akkurat som alle trenger skole, vil vi alle trenge helsetjenesten i løpet av livet.
Når vi rammes av sykdom er vi i en sårbar situasjon. Vi kan bli satt ut av smerter og plager. Vi blir avhengig av andre. De tingene vi klarte før, på jobb og hjemme, kan bli vanskelige. Vi kan bli alvorlig bekymret, både for oss selv, for familien og for fremtiden.
Det er i disse situasjonene vi trenger velferdssamfunnet aller mest. Det er da vi må være trygge på at vi blir undersøkt raskt, og får behandling. Og da må vi oppleve at vi møter en helsetjeneste som er til for oss pasienter, ikke omvendt.
Det er da vi må få hjelp som faktisk hjelper.
Dette kan synes som selvfølgeligheter. Men det er fortsatt ikke realiteten. I virkeligheten opplever pasientene lange helsekøer og ventetider, både til diagnostikk og behandling. Og pasientens mulighet til å bli frisk avhenger av hvilket sykehus han eller hun behandles på.
Mye er bra i den norske helsetjenesten. På noen områder er den i verdensklasse. I store undersøkelser sier pasientene at de er veldig fornøyd med menneskene som jobber i helsevesenet. Vi har tillit til dem. Men de er ikke så fornøyd med organiseringen av helsetjenesten.
Når systemet svikter, tvinges pasienter og pårørende til å ordne opp selv. De som har mye ressurser og god økonomi kan kjøpe seg ut av køen og finne andre alternativ.
De siste årene har rekordmange tegnet private helseforsikringer, og de private sykehusene opplever stor pågang fra folk som betaler helsehjelp selv.
Når vi konfronterer Ap med at helsekøene har blitt lengre mens de har styrt, svarer de at det skyldes at regjeringen har etablert helsetilbud til nye pasientgrupper. Dette er først og fremst en god nyhet, kan Støre fortelle oss på Aps hjemmesider.
Jeg må innrømme at jeg kan se for meg bedre nyheter enn dette.
Jeg har møtt mange mennesker som står i helsekø. Mange av dem står i kø til kjente behandlingsmetoder, og ikke medisinske nyvinninger. De reagerer på at de helt unødvendig må heve sykepenger, når de kunne vært i jobb. Noen kan ikke klare seg selv, og er avhengig av hjelp fra andre. Noen er redde for at en sykdom skal forverre seg mens de venter. Alle har de vært utålmodige etter å bli friske igjen.
Jeg har ikke møtt ett eneste menneske som har smilt og sagt "jammen er det bra at jeg står i kø, for det viser at Aps helsepolitikk virker!"
Om ikke annet: Køene viser hvordan Aps helsepolitikk virker.
--
Ap har blankt avvist våre forslag om at pasienter skal få velge behandling hos private, for det offentliges regning, dersom de ønsker det.
For dyrt, svarer Støre. Eller rettere sagt: Svakere kostnadskontroll, som det heter på departement-språket.
Det sikkert riktig at Arbeiderpartiet ser på helsekøene som et sparetiltak. Men jeg er uenig i argumentasjonen. Det er ikke dyrere å behandle pasientene med det samme, i stedet for å la dem vente i månedsvis mens de må heve sykepenger.
Derfor er det uklart for meg hvorfor Ap tror utgiftene vil eksplodere dersom pasientene kan få gå til private når det er kø i det offentlige.
Vi har foreslått at folk skal få dekket utgifter til for eksempel å avdekke om de har kreft eller ikke. Undersøkelser som en lege har foreskrevet og som er medisinsk nødvendig.
Vi har ikke foreslått at pasienter skal få dekket utgiftene hos private røntgeninstitutter for at de skal ta bilder som skal henges opp på veggen.
Høyre vil sørge for at pasientene kan komme ut av helsekøen og inn til behandling. Vi vil sørge for at flere kan behandles i private klinikker for statens regning.
Vi har sørget for raskere behandling og kortere helsekøer før. Og kjære venner: Vi skal gjøre det igjen!
Vår helsepolitikk vil føre til et større mangfold av helsetilbud, i stedet for et offentlig helsemonopol.
Regjeringspartiene sier at de vil begrense bruk av private helsetilbud. Det betyr at de vil begrense tilbud til pasienter som trenger en operasjon for et vondt kne, eller hjelp til å takle sine rusproblemer. Vi sier at vi at vi vil ha flere av dem.
For en tid tilbake møtte jeg en småbarnsmor som var lærer. Hun slet med muskelsmerter og psykiske problemer, og hadde vært sykemeldt en god stund. Hun hadde vært i en runddans av offentlige behandlingstilbud.
Men på Friskvernklinikken i Asker fikk hun akkurat det tilbudet hun trengte. Hun fikk et helhetlig tilbud om behandling både for muskel og skjelettplager og for psykiske helseproblemer. Det gjorde at hun ble frisk. At hun kom tilbake til jobb, og kunne ta seg av familien sin.
På Friskvernklinikken tenkte de nytt, og ga pasientene et helhetlig tilbud. Men til tross for gode tilbud som holder folk i jobb har regjeringens politikk ført til at denne og andre klinikker må kutte og begrense sine tilbud. Resultatet er at køen av pasienter øker, og at mange mister muligheten for å komme tilbake til arbeidslivet.
Høyres politikk er å åpne døren for at flere pasienter skal få slippe inn. Vi vil tillate flere tilbud som Friskvernklinikken, i stedet for å forsøke å presse dem ut.
Flere tilbud der man gjør ting på en ny og bedre måte. Det vil gi pasientene bedre muligheter til å bli friske, og en bedre mulighet for å mestre hverdag og jobb.
Og når vi gir pasienten mulighet for å velge mellom flere tilbud, overfører vi makt fra systemet til hver enkelt av oss.
Høyre har en lang historie med å flytte makt fra systemet til pasienten. Vi kjempet frem retten til fritt sykehusvalg - til stor skepsis fra de rødgrønne. Vi innførte rett til behandling når det pasienten trenger det, ikke når det passer for helsetjenesten.
Og Høyre fikk fortgang i arbeidet med kvalitet og åpenhet i helsetjenesten. Vi trosset bekymringer fra byråkrater, innførte mange nye kvalitetsindikatorer og la resultatene ut på nett.
Det er for store variasjoner i helsetilbudet på tvers av sykehus og helseregioner. Det kan ikke være slik at hvor du behandles, avgjør om du blir frisk eller om du overlever alvorlig sykdom. Pasienter i hele landet må få et trygt behandlingstilbud av høy kvalitet.
Derfor skal Høyre satse mer på kompetanse og fagutvikling for de ansatte. Derfor skal nye, effektive og trygge behandlingstilbud innføres raskere. Derfor skal vi forske mer på fremtidens behandling. Vi skal innføre flere faglige retningslinjer for behandling, og vi skal sørge for at de faktisk følges opp. Hele helsetjenesten må tilby kunnskapsbasert, trygg og effektiv behandling.
Høyres helsepolitikk vil bety kortere helsekøer og flere valgmuligheter for pasientene. Vår politikk vil gi bedre muligheter for fagutvikling for de ansatte, og bedre kvalitet i tilbudet for alle. Det landet trenger nå er nye ideer og bedre løsninger i helsepolitikken.
Derfor er kvalitet og valgfrihet i helsevesenet en av Høyres fire valgkampsaker.
--
Vi blir stadig flere mennesker i landet vårt. Det er en god ting, og et tegn på at vi har lykkes med å skape et godt samfunn. Men det skaper også noen utfordringer.
Vi må føre en politikk som gir nye, trygge arbeidsplasser. Og da må vi gjøre at næringslivet vårt kan konkurrere mot bedrifter i andre land.
En annen utfordring rammer de som vil inn i boligmarkedet, spesielt unge i pressområdene. Og mange vil gjerne bo sentralt for å spare reisetid til arbeidsplassen.
Bedriftene våre, og folk som skal raskt og trygt på jobb har en ting til felles: Et sterkt behov for bedre veier og bedre kollektivtilbud. Da trenger vi nye ideer og bedre løsninger.
Og vi kan bygge veier smartere enn vi gjør i dag. Regjeringen skryter voldsomt av en historisk pengesatsing på vei. Men det som betyr noe er hvor mye vei som faktisk bygges.
Det raskeste veiprosjektet som er bygget under den rødgrønne regjeringen er E6 fra Gardermoen til Biri. 840 meter vei ble lagt i måneden.
Da Høyre satt i gang bygging av E39 fra Grimstad til Kristiansand med offentlig-privat samarbeid - for 12 år siden - så ble det bygget 1035 meter vei i måneden.
Derfor blir ikke jeg imponert av en skryteliste over hvor mye penger man bruker. Det er hvor mye vei man bygger som betyr noe.
Før jul møtte jeg en av de store entreprenørene som bygger vei i Norge. De fortalte at en fjerdedel av kostnaden ved veibygging er prosjektkostnader.
Men det er ikke noe forskjell på hvor mange prosjektingeniører som trengs om man skal bygge 1 eller 2 mil vei.
I Vestfold bygger man nå ut E18. Der er det tre forskjellige entreprenører som bygger 1 mil vei hver. Da får man tre prosjektorganisasjoner der man kunne klart seg med én. Vei bygges klattvis i Norge. Det tar tid og det koster penger.
Det er en annen grunn til at jeg ikke blir imponert av hvor mye penger man bruker. Antallet veibyråkrater i Norge har steget kraftig under den rødgrønne regjeringen. Det koster penger. Men igjen, det er hvor mye vei man bygger som teller.
Og la det være klart. Vi kunne bygd infrastrukturen smartere. For Høyre har bedre løsninger for hvordan vi kan få mer vei for pengene.
Med offentlig-privat samarbeid, OPS, så kan vi bygge veiene raskere og vi kan gjennomføre et sårt tiltrengt løft i kvaliteten på veinettet i Norge.
Med OPS trenger du færre til å administrere. Entreprenørene kan planlegge enklere. Og færre maskiner må flyttes fra sted til sted.
Høyre har også bedre løsninger for hvordan vi kan løfte kollektivtrafikken. Ved å belønne kommuner som satser på bybane og smartere løsninger for offentlig transport vil flere få et bedre tilbud enn i dag.
Kjære venner,
Målet på en god samferdselspolitikk er ikke hvor mye penger man bruker.
Målet på en god samferdselspolitikk er heller ikke hvor mange byråkrater du har.
Målet på en god samferdselspolitikk er hvor mye vei du bygger, hvor mange skinner du legger og hvor ofte bussen går. Det er resultantene som betyr noe.
Derfor er raskere bygging av vei og kollektiv en av Høyres fire valgkampsaker.
--
Kjære venner,
Norge er et godt land å bo i. Vi går ikke til valg for å snu opp-ned på alt. Vi er konservative. Vi tror på gradvise endringer. Men retningen må være tydelig. Og det er den:
Vi må skape flere trygge arbeidsplasser. Formuesskatten må trappes ned fordi det er en særnorsk skatt, og vi må satse på næringsrettet forskning som fremmer verdiskapning og nyskapning.
Gjennomsnittlig er ikke godt nok for skolen. Alle elever skal få lære mer, og det viktigste er å satse på kunnskap og bedre lærere.
Helsekøene er for lange. Private klinikker med ledig kapasitet må få behandle flere pasienter for det offentliges regning slik at helsekøene blir kortere, og slik at menneskene kommer først.
Veibyggingen må bli bedre. Det bygges for lite og for klattvis. Det trengs offentlig-privat samarbeid for å få fart på veibyggingen.
Jeg har nå skissert Høyres fire valgkampsaker.
Det er å skape trygge arbeidsplasser.
Det er å bygge kunnskapsskolen.
Det er å jobbe for kvalitet og valgfrihet i helsevesenet.
Det er raskere bygging av vei og kollektiv.
Dette landet trenger ikke 12 år med rødgrønt styre. Dette landet trenger nye ideer og bedre løsninger. Dette landet trenger en ny regjering.
Stå på. Jobber vi hardt alle sammen, så vinner vi valget - sammen.
VIRKSOMME ORD