Deres Majestet! Deres kongelige Høyhet!
Ved denne høytidelige åpning av det 90de ordentlige stortings forhandlinger er det første gang Deres Majestet møter det norske folks valgte representanter, etter at det er holdt frie valg etter fem års okkupasjon og fremmed voldsherredømme. - Det er en kjær plikt for Stortinget å nytte dette høve til å gi uttrykk for den dype og varme følelse av takknemlighet og hengivenhet, som strømmer mot Deres Majestet fra hele det norske folk, for Deres store personlige innsats i kampen for å gjenvinne frihet og selvstendighet. Disse fem årene har vært de tyngste trengselsår i vår historie, og både landet og folket bærer dype merker etter krigens og nazismens herjinger. Men det er også i den felles kampen skapt en felles følelse av sosialt ansvar og en felles vilje til samarbeide, som under de tunge kampens år har forenet grupper og klasser til ett folk og har bundet folket og Kongen og hans råd sammen med sterke bånd, tross adskillelsen gjennom mange år.
Denne ånd er fremdeles levende, og hver god nordmann vet i dag - om han ikke har tenkt så nøye over det før - at frihet og fedreland er verdier, som vi hverken kan eller vil leve foruten, og at de er verd de ofrene, som kreves for å bevare dem for etterslekten.
Siden fedrene på Eidsvoll tok opp sitt nyskapende arbeide, har ikke noe storting stått overfor så store og vanskelige oppgaver som det storting, som nå er samlet. Det er vårt håp, at Stortinget må ha det klarsyn og den klokskap som er nødvendig for å gjennomføre gjenoppbyggingen og gjenreisningen av vårt land på en slik måte, at det blir til gagn for oss og for våre etterkommere. Og det er også vårt håp, at Stortinget må ha den dristighet og den kraft og det fremsyn som kreves for å løse de problemer, som gjelder nydannelse og grunnleggelse av betydning for den fremtidige utvikling i vårt samfunn.
Ut fra disse forhåpninger vil vi istemme det gamle ønske:
Gud bevare Kongen og fedrelandet!