På vegne av Regjeringen bringer jeg en hilsen ved Per Aabels båre, med takk fra et helt folk.
Per Aabel var en av de rikest utrustede kunstnere vårt land har fostret. Han bar i seg en hel verden av menneskeskjebner, stemninger og bilder, som han forløste til liv i skjønnhet og sannhet gjennom sin kunst!
Han hadde fått det i gave. Men han visste hva den gaven krevde av intenst arbeid for alltid å yte det ypperste, og sparte seg aldri.
Per Aabels største glede var å øse av sine gaver i ustoppelig gavmildhet mot andre. Han beveget oss til latter og gråt, gav oss av sin synske fantasi og menneskelige varme, og gjorde livet rikere for oss alle.
Så ble han da også elsket av et helt folk.
Han tente lys i våre liv, og lot oss se inn i en større og sannere virkelighet.
For sin fremragende scenekunst ble Per Aabel tildelt Storkorset av St. Olavs orden, Stortinget hedret ham med æreslønn, og gjennom årene fikk han en lang rekke utmerkelser. Han ble hyldet som scenens store mester.
Per Aabel var sterkt engasjert i kamp for menneskeverd og nestekjærlighet. Selv husker jeg bl.a. at jeg som utenriksminister fikk delta sammen med ham her i Ris kirke under en forbønnsgudstjeneste for folket i Litauen i forbindelse med deres kamp for frihet og selvstendighet i den avgjørende tiden våren 1990.
Da han døde, ble det sorg over hele landet. Men det vi især føler i dag, er takknemlighet for alt han gav, og for at vi fikk beholde ham så lenge, livsglad og skapende til det siste.
Per Aabel fikk en vakker død. Han sov fredfullt inn, omgitt av stor kjærlighet.
Vi er mange som ser ham for oss i bildet av den lille piken han fortalte så gripende om - hun som til slutt strøk av alle svovelstikkene, og ble båret inn til lys og glede.
Som uttrykk for den takknemlighet et helt folk føler ved Per Aabels bortgang, vil jeg på vegne av Regjeringen legge en krans på hans båre. La det være vår takk, ikke bare til en stor kunstner, men til et stort menneske.
Vi lyser fred over Per Aabels minne.
VIRKSOMME ORD