Ved inngangen til et nytt år hilser jeg de mange norske rundt i verden som kan nås over denne senderen. Det året som nettopp tok slutt var et godt år for Norge. Særlig når vi ser de vanskeligheter de strir med mange andre steder i verden.
Det skjer store økonomiske forandringer i verden i denne tiden. Det vises klarest ved de voldsomme prisendringer på olje og råvarer. De fører til enorme forskyvninger av inntekter og økonomisk makt og skaper en tilstand som de fleste land ikke vet hvordan de skal gripe an. I mange land truer massearbeidsløshetens spøkelse.
Jeg kan for min del ikke tenke meg at landene i desperasjon vil gripe til en politikk som gradvis forsterker vanskelighetene. Massearbeidsløshet vil være enda mere meningsløs nå enn da den herjet verden for en generasjon siden.
Situasjonen stiller alle land overfor den oppgave åpent og med kraft å gå inn i samarbeidet om vesentlige oppgaver som bare kan løses i fellesskap av nasjonene. Det gjelder slike ting som internasjonal fordeling av ressurser, bestemmelse av oljepriser, kornpriser og andre råvarepriser, internasjonale valuta- og betalingsordninger, og tiltak mot en overhåndtagende prisstigning.
Overfor den internasjonale flodbølge av prisstigning må vi i Norge søke å ligge så lavt som mulig i skalaen av prisstigning, som ledd i en politikk for å sikre en rimelig øking i folks realinntekter.
De omfattende inntektsoppgjør i 1974 foregikk uten ødeleggende åpne arbeidskonflikter.
Det er en hovedlinje i norsk utenrikspolitikk å ta aktivt del i F.N.s arbeid. I 1974 var det flere spesielle konferanser. Størst interesse hos oss var det vel for Havrettskonferansen. Den fortsetter til våren, og vår oppgave er fast og utholdende å arbeide for 200 mils økonomiske soner. De nærmeste mål er trålfrie soner utenfor Nord-Norge, og midlertidig 50 mils fiskerigrense utenfor det nordligste Norge.
Det har vært viktige internasjonale konferanser også om befolkningseksplosjonen og om matvaresituasjonen. I det nye år blir det en konferanse om likestilling mellom kvinner og menn, i F.N.s internasjonale kvinneår.
Den politiske situasjon i Norge er vanskelig. Etter valget i 1973 er det ikke naturlig stortingsflertall for noen regjering. Samtidig er det mere enn før bruk for målrettet politisk styring. Nye oppgaver trer i forgrunnen i vår tid. De sikter på livsmiljø og trivsel. Jordens ressurser skal bringes under sikker forvaltning. Befolkningsøkingen må komme under kontroll. Naturmiljøer skal vernes og kulturmiljøer vernes og formes. Forurensningene skal stoppes ved deres kilder. Fra vår tids teknologi skal en skape en økologisk balanse som gir menneskene levemuligheter i all framtid. Høytidelig erklærte menneskerettigheter skal sikres over hele verden. Det skal bygges ut velferdsskapende systemer for kontakt i et stadig mere komplisert samfunn. Alle mennesker skal sikres lik verdighet og likestilling.
Hele vårt folk sender en hilsen til landsmenn ute. Denne går til sjøfolk på alle hav og havner, folk i tjeneste på Svalbard og arktiske områder, til de som er ute i utviklingshjelpen og på misjonsmarken. En hilsen også til alle som er ute i sivil virksomhet i alle verdensdeler. Og en nyttårshilsen til Kong Olav og hans familie.
Jeg hilser dere alle med det gamle ønsket
et godt nytt år!