Jeg ville ikke vært noe annet sted akkurat her akkurat nå med dere. At vi er så mange her, og den energien jeg har opplevd blant Rødts tillitsvalgte og frivillige denne valgkampen, viser at Rødt fortsatt vil være å regne med, selv om Stortingsplassen så vidt glapp.
Men jeg skal være ærlig med dere: Jeg er skuffa over at det ikke gikk. Jeg er sint på at muligheten for å være med å dra Stortinget til venstre, glapp. Jeg er lei meg for alle dem som hadde hatt bruk for å ha Rødt til stede på Stortinget de neste fire årene.
Samtidig nekter jeg å være fullstendig misfornøyd. Det går ikke an å si at Rødt har drevet en dårlig valgkamp. Vi har vært mer synlige enn jeg noen gang kan huske. Vi har stått så mye på morgenutdelinger at Oslos kollektivreisende allerede var lei av oss tidlig i august. Vi har hatt hundrevis av frivillige i sving med å dekke tre valgboder og listebæring over hele byen. Vi har vist fram forskjells-Norge på landets største TV-kanaler. Vi har avslørt sosial dumping sammen med dem det angår. Vi har vært de eneste som tok opp kampen mot elitens OL-planer. Vi har fått 250 nye medlemmer. Vi har laget flere filmer det siste halve året enn Ylvis-brødrene. Og når vi omsider fikk slippe til på partilederdebatten, satte vi dagsorden og snudde helsedebatten på hodet.
Alt dette skal vi være stolte av!
Samtidig skal jeg ikke si at det viktigste er å delta, at det er bra vi prøvde og at vi bør være fornøyde med det. Det er ikke sant. At Rødt ikke sitter på Stortinget de neste fire årene vil være et problem. Ikke bare for politikken og debatten, men for vanlige menneskers liv.
Derfor må vi ta oppgaven vi har framfor oss på alvor. Fornyelsen av Rødt må fortsette. Det betyr ikke at vi skal gå mot sentrum. Det betyr ikke at vi skal bli utydelige om hva vi står for.
Det siste vi trenger nå, er en venstreside som i enda større grad glemmer hvor den kommer fra. Glemmer at det finnes klassemotsetninger, og at det er vår oppgave å stille oss på vanlige arbeidstakeres side. Vi må ikke glemme å være stolte av hva arbeiderbevegelsen og venstresida har bygget opp i de nordiske velferdssamfunn. Det må vi holde fast i på veien videre.
Men det betyr altså ikke at det ikke trengs fornyelse. Vi skal bli enda mer tydelige, vi skal fortsette å jobbe for at folk flest har samme oppfatning av Rødt som vi selv har.
Og sånn er det ikke alltid. Høyresiden og deres tenketanker bruker fortsatt tid og energi på å framstille Rødt som et farlig og udemokratisk parti. Tilbakemeldinger jeg får på stand og i sosiale medier tyder på at noen fortsatt tror på svartmalinga. Og vi må vel være ærlige nok til å innrømme at de får litt hjelp fra enkelte ganske uklare formuleringer i programmet vårt, som gir noen litt rare bilder i hodet. Her har vi en jobb å gjøre framover.
Derfor skal vi fortsette fornyelsen, tørre å se kritisk på oss selv og lete etter muligheter til å bli tydeligere. Samtidig skal vi fortsette med det vi er gode på, og fortsette å bygge videre det eneste systemkritiske partiet på venstresida. Den beskrivelsen er jo til og med Siv Jensen enig i: Vi er det eneste partiet som utfordrer den kapitalistiske måten å gjøre ting på. Og man trenger ikke se lenge på dagens Europa for å forstå at det trengs.
Så vil jeg si noe til hver og en av dere. Aller først tusen takk, vi hadde aldri kommet så langt uten deres innsats. Så vil jeg be dere alle sammen om å bli med videre og bygge organisasjonen Rødt sterkere. Alle her er enige om at Norge trenger Rødt. Det betyr også at Rødt trenger dere.
Rødt er fortsatt et parti i støpeskjeen. Det betyr at vi prøver å være ydmyke om at vi ikke har alle ferdige svar. Det betyr også at alle som engasjerer seg kan være med å sette preg på framtidas Rødt. Det er ikke bare ønskelig, det er helt nødvendig: for å videreføre fornyelsen av Rødt trenger vi nye folk!
Jeg skulle så gjerne stått her og gratulert dere med at Erna og Siv hadde gått på enda et nederlag, og at det ikke blir noe borgerlig regjering. Det kan jeg dessverre ikke. Alt tyder på at Erna Solberg er Norges nye statsminister.
Valget har handlet veldig mye om partilederne, Jens mot Erna. Men vi må ikke glemme at det dette egentlig handler om, er vanlige menneskers hverdag. Nå har vi fire år med gamle ideer og dårlige løsninger foran oss.
Mange med fast jobb vil merke det. Får Erna og Siv viljen sin, vil det bli enklere å bytte ut de fast ansatte med ringevikarer og løsarbeidere. Vi ser det allerede i byggebransjen og innen renhold. Da blir det mer ufrihet i arbeidslivet.
Mange lærere, hjelpepleiere og sykepleiere vil merke det. Får Erna og Siv viljen sin, blir det mer privatisering av velferdstjenester. Da er det de ansatte som må løpe fortere og gå med på dårligere pensjon.
Mange som er så uheldige at de mister jobben, blir syke eller skadet vil merke det. Får Erna viljen sin, vil de oppleve at når de trenger fellesskapet som mest, vil de heller bli møtt med mistenksomhet. Og gjerne litt snømåking på toppen.
Mange som trenger Norges beskyttelse på flukt, eller de som finner kjærligheten på tvers av landegrensene, vil merke det. Får Siv viljen sin, vil mennesker på flukt bli møtt med asylfengsler i Norge. Og kjærlighet over landegrensene vil bli forbeholdt dem med tykk lommebok. Men spørsmålet er: Skal Erna og Siv få viljen sin?
At høyresiden har vunnet valget, kan vi ikke gjøre noe med. Men regjeringspartiene er ikke eneveldige i Norge. Kampen om hvor mye de får gjennomført er ikke tapt. Den starter her og nå, og vi har én klar beskjed til dem allerede nå: Erna og Siv - vårt Norge er ikke til salgs!
Stortingsplass eller ei, dere kan vente dere motstand for hvert sykehjem dere vil privatisere, hver million dere vil gi i skattelette til de rike, og hvert komma i Arbeidsmiljøloven dere vil endre.
Mange av oss husker fortsatt noen triks fra sist det var borgerlig regjering i Norge. Vi samler gjerne 60 000 mennesker på Youngstorget igjen, hvis det trengs for å stoppe høyrepolitikken dere planlegger.
I kveld skal vi få lov til å være skuffa, men i morgen starter kampen for å stoppe høyresida og ta Rødt videre. Da tørker vi tårene og knytter nevene.
Takk for meg!
VIRKSOMME ORD