Velkommen til landsmøte!
Velkommen til landsmøte i et regjeringsparti!
Det er ni år siden sist gang. Og det er 24 år siden forrige landsmøte med en Høyre-ledet regjering. Nå er vi her. Dette er hele partiets fortjeneste, og jammen var det på tide!
I fjor oppnådde vi et brakvalg for de ikke-sosialistiske partiene. Vi oppnådde det beste resultatet for Høyre på 28 år. Likevel; enkelte hevder at velgerne egentlig ikke ønsket en ny kurs. De ønsket bare nye ansikter.
Det er mange kjekke fjes i regjeringen. Men jeg er usikker på om vi er så pene at det var det som avgjorde valget.
Kjære landsmøte,
Velgerne har krav på å bli tatt på alvor. Etter åtte år med rødgrønt styre ønsket et stort flertall en ny kurs, og en ny kurs skal landet få!
Selv om mye er bra i Norge, var det ikke vanskelig å forstå ønsket om skifte.
Vi så økende byråkrati.
Vi så ingen skikkelig kunnskapssatsing.
Vi så helsekøer.
Vi så svekket konkurransekraft for norske arbeidsplasser.
Vi så svekket tillit til lokalsamfunn og enkeltmennesker.
I møtet med nye ideer hørte vi hver gang forsvar av gamle løsninger. Ja, vi hadde en regjering som stod på bremsen med begge føttene mens de ropte «Vi tar Norge videre».
Vårt svar i valgkampen var å snakke om det vi mente er de viktigste problemene for vårt samfunn i møtet med fremtiden. Fortelle om våre løsninger. Det følger vi opp nå.
Arvegiften er historie.
Det blir mer lønnsomt å jobbe.
Vi øker satsingen på innovasjon og infrastruktur.
Og det blir mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser.
I Monica har norsk næringsliv endelig fått en næringsminister som tar konkurransekraft på alvor.
Mange har snakket om å satse på lærerne. Nå kommer satsingen.
Det blir mer etter- og videreutdanning, mer forskning og utvikling, og det blir et yrkesfagsløft. I fjor sendte Kristin Halvorsen ut pressemelding om at hun var skuffet over lav prioritering av videreutdanning av lærere. Torbjørn har på et halvt år utløst et skred av søknader, fått kommunene med seg på kunnskapslaget og slipper over tusen flere lærere til på skolebenken for faglig påfyll.
Det blir mer kjøp av ledig kapasitet hos private for å få ned helsekøene. Det blir økte tilskudd til sykehjemsplasser. Vi har gjeninnført prioritering av rus og psykiatri som de rødgrønne fjernet. Bent vil skape pasientenes helsetjeneste. Han vil løfte frem pasientgrupper som har sittet «nederst ved bordet». Jeg kan ikke tenke meg noen bedre til å gjøre den jobben enn han.
Det blir mer penger til bygging av vei og bane, og mer til veivedlikehold. Ideene våre er blitt til løsninger: Infrastrukturfondet er etablert. Arbeidet med et utbyggingsselskap for vei og en større jernbanereform er i full gang. Det er behov for å snu hver stein etter åtte år med lite nytenking. Og tro meg: Ketil lar ingen stein ligge urørt.
Kjære landsmøte,
Norge trengte en ny kurs. Velgerne ønsket en ny kurs. Mannskapet er på plass. Kursendringen er i gang.
En ny kurs handler også om å jobbe annerledes.
Ny straffelov ble vedtatt i 2005. Den rødgrønne regjeringens plan var at den skulle tre i kraft i 2019 -- etter 14 år. Vi tar sikte på ikrafttredelse neste år.
Arbeidet med å anskaffe nye redningshelikoptre startet for 11 år siden. Før jul signerte vår regjering endelig kontrakten.
De rødgrønne jobbet syv år med et felles regelverk for offentlige og private parkeringsplasser. Ja, dere hørte riktig: Syv år. Med et regelverk om parkering. Nå får vi det på plass.
Etter mer enn ti år med utredninger, utsatte den forrige regjeringen beslutning om plassering av ny godsterminal i Trondheim. Vi tok beslutningen og Trondheim kan komme videre i byutviklingen.
I innsigelsessaker har Jan Tore støttet kommunene og lokaldemokratiet i Nore og Uvdal, Oslo, Trondheim, Os, Farsund, Vestby, Asker og Kvalsund, bare for å nevne noen. Når blir det både boligbygging og næring. Flere av sakene hadde ligget over ett år i departementet. Nå er beslutning tatt og ventetiden over.
Som dere forstår: Nå er det vårrengjøring i regjeringskontorene. Skuffer og skap åpnes. Mye har samlet støv lenge. Men nå kommer sakene opp og frem. Beslutninger fattes. Samfunnet bringes fremover.
Det merkes at Norge har fått en ny regjering!
En ny kurs handler også om å se at de gode svarene og løsningene kan finnes andre steder enn i regjering og Storting.
Jeg er stolt av å få lede et parti som mener at samfunnet skapes nedenfra.Vi tror på drivkraften i det enkelte menneske. Kraften til å skape. Til å vise omsorg. Til å ta ansvar. Til å gjøre det som er rett for seg og sine. Rommet for å skape, for de lokale initiativene, for de frivillige, for gründeren -- ja, for alle som vil noe, må gjøres større.
Offentlige ansatte må få bruke tiden på å hjelpe mennesker fremfor å skrive rapporter til staten. Reguleringer, mistillit, detaljstyring og byråkrati må reduseres. Da styrker vi drivkraften i det enkelte menneske. Dette, kjære landsmøte, er oppdraget når vi i årene som kommer skal forenkle Norge og slippe drivkraften frem i den enkelte.
Vi skal også fornye Norge. Vi må fornye Norge for å sikre at våre barn og barnebarn kan nyte godt av like store muligheter som oss.
Mulighet til å få seg en god utdannelse og til å utvikle ny kunnskap for å løse sin tids utfordringer.
Mulighet til å skaffe seg en god inntekt og skape trygghet for sin familie.
Mulighet til å utfolde seg i naturen.
Og mulighet til å prioritere gode velferdsordninger.
Vi skal ikke være den generasjon som huskes fordi vi var mest opptatt av oss selv. Derfor skal vi realisere kunnskapssamfunnet. Vi må satse enda mer på forskning. Kunnskap er fremtidens olje for Norge. Og vi skal bygge ut infrastruktur og kollektivtransport for å møte morgendagens behov. I fremtiden blir vi enda flere som skal komme oss trygt fra A til B, på en mer klimavennlig måte.
Vi skal fornye Norge fordi vi i dag må skape det samfunnet vårebarn skal overta i morgen. Vi skal forenkle og fornye. I tillegg skal vi forbedre.
Vi er flinke til å feire oss selv i Norge. Og vi har mye å være stolte av.
For de som faller utenfor kan det oppleves som sårt. La det derfor ikke være tvil: Vi har fortsatt uløste oppgaver i vårt velferdssamfunn.
Flere som rammes av psykiske lidelser trenger bedre behandlingstilbud.
Bedre forebygging og behandling gjør at små problemer ikke vokser seg store.
Tilbud til rusavhengige må bli bedre.
Samfunnet overtar omsorgen for barn som har blitt sviktet. Når vi ikke klarer å gi disse barna en god nok utdannelse, så svikter vi dem en gang til.
Mennesker med lese- og skrivevansker må få et bedre tilbud slik at de kan delta i arbeidslivet, få brukt sine evner og bidra til samfunnet på samme måte som andre.
Derfor skal vi også forbedre Norge.
Et bedre samfunn, det er et samfunn som har beredskap når krisen eller katastrofen rammer. Som har evnen til å ta vare på de verdier som samler oss som folk.
Et bedre samfunn, kjære landsmøte, er et samfunn med et sterkere sikkerhetsnett som er mer inkluderende og som gir flere mulighet til å stå på egne ben.
Det er et samfunn med muligheter for alle.
Vår regjering klarer å fatte beslutninger fordi vi er enige om målet om å forenkle, fornye og forbedre Norge. I tillegg har vi et godt og tillitsfullt samarbeid. Mye har vært sagt om hvordan det ville gå dersom Frp fikk slippe løs på statsapparatet. Det viser seg jo at det går veldig bra. Alle systemer har godt av at noen stiller de spørsmål som ikke har vært stilt før, og ser på vedtatte sannheter med et nytt blikk. Det gjør Frp, og det har vi alle godt av.
Jeg vil trekke frem samarbeidet med Siv. Finansministre blir jo ikke så ofte takket av de andre statsrådene. Siv skal ha mye av æren for at regjeringen raskt har blitt et effektivt og offensivt arbeidsfellesskap. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Vi er avhengig av et godt forhold til Stortinget. Vi har inngått en omfattende samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Avtalen representerer noe helt nytt i Norge. Den ble til fordi vi er fire partier som er enige om å forvalte flertallet i fellesskap. Samarbeidet vårt i det daglige preges av dette.
Trine og Knut Arild er bestemte på hva de vil, men konstruktive når vi skal finne løsninger. Vi har et godt samarbeid, og i tillegg har vi det veldig hyggelig sammen. Jeg vil gjerne takke også dem for det vi allerede har oppnådd sammen.
Vi er fire ulike partier. Men vi har et felles utgangspunkt i troen på at samfunnet skapes nedenfra.
På venstresiden står det verre til. Etter åtte år i regjering etterlyser SV en tillitsreform. I Arbeiderpartiet har de mistet frihetsbegrepet. Venstresiden får frihet og tillit til å høres veldig komplisert ut. Det er det jo ikke. Men det krever én ting: Viljen til å akseptere at noen velger annerledes enn deg. Og da begynner det å bli komplisert for partiene på venstresiden.
Vi skal la venstresiden bruke tiden de trenger på å finne seg selv. I mellomtiden skal vi bidra til mer frihet i hverdagen for de familier som har tøffest.
Forslag om lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse ble fremmet i statsråd i dag. Vi skal ha tillit til ideelle og private, og slippe til de som vil bidra til å gjøre samfunnet vårt bedre.
Vi skal gi den enkelte større frihet til å velge skole, helsetilbud og hvordan de vil organisere familiehverdagen sin.
Vi skal ha tillit til lokaldemokratiet og gi kommunene større råderett.
Kjære landsmøte,
Det er en glede å jobbe for et parti som ikke trenger seminarer for å finne ut hva frihet og tillit er.
Ikke langt unna har spørsmål om frihet en enda mer alvorlig side.
I disse dager har sikkerhetspolitikken vendt tilbake til Europa. Vårt største naboland har annektert en del av et annet av sine naboland. Folk i Ukraina har like stor rett til å velge sin egen fremtid som alle andre. Like stor rett til å velge hvem de vil samarbeide med, og om hva, uten å måtte frykte stridsvognene som står klare langs grensen. Likevel: Russland fortsetter å drive med trusler, militære maktdemonstrasjoner og aktiv destabilisering overfor Ukraina.
Vi er helt avhengige av en internasjonal rettsorden. Derfor er dette en adferd som er helt uakseptabel og som vi protesterer kraftig mot.
Europa står i sin alvorligste situasjon siden den kalde krigen. Den gang var det i NATO at vi i Vesten diskuterte og håndterte forholdet til Østblokken. NATO er fortsatt avgjørende for sikkerhet og fred i Norge og Europa.
I dag er EU i større grad i førersetet når europeiske land utformer sin respons på Russlands aggresjon. Det var ungdommens ønske om deltagelse i Europa som tvang frem endringer i Ukraina.
Det er også en økonomisk krise i Ukraina. Og den er akutt. For å unngå ytterligere destabilisering, trenger Ukraina internasjonal økonomisk støtte. Også Norge skal bidra. I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi nesten en firedobling, og øker støtten til 150 millioner kroner. Vi vil bidra til økonomisk stabilitet og prioriterer prosjektert for styrket rettsikkerhet og demokrati. Slik bidrar vi til at demokratiet får slå rot i Ukraina. Norge står sammen med våre venner og allierte både i EU og NATO, og støtter det ukrainske folket i den vanskelige tiden de nå opplever.
Norge skal være en troverdig medspiller i internasjonal innsats for fred, demokrati og sikkerhet.
Vi skal også spille en lederrolle i globale klimaforhandlinger. Klimapolitikken handler om et grunnleggende prinsipp for alle konservative, nemlig forvalteransvaret. Det er vårt ansvar å overlate jorden til våre barn og barnebarn i like god eller bedre tilstand enn vi mottok den.
Et klimavennlig samfunn må vår generasjon ta ansvaret for. Hvis vi lar være, skyver vi konsekvensene over på våre barn og barnebarn. De største og mest smertefulle omstillingene blir det nemlig de som må ta, hvis vi feiler i å handle nå.
Kjære landsmøte, her kan vi ikke feile.
FNs klimapanel fullfører nå sin femte hovedrapport. Tusenvis av vitenskapelige rapporter er publisertsiden forrige hovedrapport. Oppgaven for klimapanelets mer enn 830 forfattere er å sy kunnskapen sammen. Arbeidet skal danne grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene i 2014 og 2015.
Hva sier rapportene?
Jo, de sier at vi nå opplever den varmeste 30-årsperioden på den nordlige halvkule iløpet av de siste 1400 årene. Naturlige variasjoner kan ikke forklare de klimaendringene vi ser, enten det gjelder stigende havnivå, polaris som smelter eller plante- og dyrearter som flytter på seg.
Rapportene viser at vi allerede betaler for klimaendringene.
Nedbør påvirker rasfaren. Vi må tenke nytt om hvor det er trygt å bygge og bo.
Andre steder må mennesker flytte fordi hjemmet derestas av havet.
Rapporten viser at jo lengre vi venter, jo dyrere og mer dramatiske må tiltakene være dersom vi skal nå målet om å begrense global oppvarming til to grader.
Kjære landsmøte,
Overgangen til et klimavennlig samfunn betyr ikke at vi må gi opp det vi synes er bra i Norge. Det betyr heller ikke slutten på alt som er spennende og morsomt.
Veien videre krever kunnskap, teknologiutvikling, nye ideer, spennende forskning og nye oppdagelser. Se på oppdrettsnæringen, på skipsfarten eller biotek-forskning. Vi har oppnådd imponerende resultater før.
Kjære venner: Jeg er sikker på at vi kan klare det igjen!
Det finnes nok av klimapessimister. Det vi trenger er den energi som bare optimisme og pågangsmot kan gi oss. Og det er mye å glede seg over.
De ser ikke misfornøyde ut, de som kjører rundt i sine nye elbiler.
Eller de som har en arbeidsplass som produserer med ren energi, og som vet at konkurrentene snart må betale mer for utslippene sine.
Eller han som installerte solceller på taket. Strømregningen viste at det var strømselskapet som skyldte ham penger.
Det er ikke slik at dette er et problem som er for stort til å løses.
Dere har hørt meg si det før: Politikk virker. Og politikk som utløser initiativ og skaperkraft i samfunnet virker aller best.
Like etter at regjeringen tiltrådte, bestilte Tine en statusrapport. Den viser at utslippene ville vært høyere uten en aktiv klimapolitikk.
Vi har tatt store og viktige beslutninger.
CO2-avgiften ble foreslått av den Høyre-ledede Syse-regjeringen. Avgiften har bidratt til å vri aktivitet i klimavennlig retning.
Innføring av klimakvoter ble vedtatt, og det ble tatt initiativ for tilkobling til EUs kvotesystem, forrige gang Høyre satt i regjering.
EUs kvotesystem vil bli et effektivt virkemiddel.
De grønne sertifikatene, som skal utløse ny fornybar energi tilsvarende forbruket til halvparten av husholdningene, ble lansert forrige gang Høyre satt i regjering.
Den internasjonale klima- og skogsatsingen ble etablert etter krav fra blant andre Høyre.
Redusert avskoging i Brasil, som vi bidrar til, tilsvarer årlig om lag 20 ganger Norges utslipp.
Når vi oppsummerer de store initiativene, så har vårt parti sitt stempel på fire av fem.
Kjære landsmøte,
Høyre har tradisjon for å prioritere viktige klimatiltak når vi har makten. Det er jeg stolt av og det er en tradisjon vi skal videreføre.
Hva er så det femte store klimainitiativet? Jo, den rødgrønne regjeringen tok ett større initiativ på egen hånd. Det kalte de ubeskjedent nok en «månelanding». Vi så hvordan det gikk. Nå forsøker de å forklare at det var testsenteret som var poenget, og det hele derfor var en «stor suksess».
Suksessen var altså så stor, at det var nødvendig å vente til etter valget med å fortelle oss den gode nyheten. Nylig foreslo Arbeiderpartiet å overoppfylle Kyotoavtalen med ti prosent. Det høres ambisiøst ut. Men hele kuttet skulle tas gjennom kjøp av FN-kvoter.
EU-kommisjonen har varslet begrensning i kjøp av slike kvoter fordi de hindrer reelle utslippskutt. FN-kvotene er ikke del av et lukket system. I dag gir de ingen garanti for lavere utslipp. Prisen har derfor stupt. Kvoter tilsvarende ti prosent av Norges utslipp koster nå omlag 170 millioner kroner.
Kjære landsmøte,
Arbeiderpartiets forslag fjerner ikke ett gram norske CO2-utslipp og det er et klimaløfte på billigsalg.
Vi har 170 millioner kroner, dersom det hadde løst klimaproblemet. Men det er ikke lettvinte løsninger vi trenger.
Høyre er for klimakvoter hvis de faktisk gir kutt i utslipp. Derfor skal vi være en pådriver for internasjonale karbonmarkeder og en reell pris på karbon. Da får vi kuttene der de er enklest å få til. Men kravet må være at det er reelle utslippskutt. Internasjonale kvotesystemer må endres for at de skal bli troverdige verktøy i kampen mot klimaendringer.
Vi har vært og skal være en pådriver for fattige lands muligheter for grønn vekst. Ikke for å
fremstille det som om vi overoppfyller våre egne forpliktelser. Men fordi det er viktige klimatiltak og fordi det bidrar til mer rettferdighet.
Og så må vi ta tak i våre egne utslipp.
Vi bruker bossbøttene i byen og tar med oss bosset hjem når vi er på tur.
Vi stiller opp på dugnad og vi panter tomflasker.
Vi kildesorterer og slipper andre passasjerer ut før vi selv går inn på banen.
I hverdagen gjør vi de små tingene som må til for at det store samfunnet skal fungere.
Slik må vi også tenke om vårt felles klima. Derfor, kjære landsmøte,
La det ikke være noen tvil om hvor vi står, Norge skal ta sin del av ansvaret slik klimaforliket tydelig slår fast.
Vi har hatt klimamelding, klimakur, klimaløft og ny klimamelding. Nå diskuteres en klimalov. Noen snakker om en tredje klimamelding.
Jeg tør våge påstanden om at ingen kan konkurrere med Norge når det gjelder dokumenter og utredninger. Vi trenger ikke mer av dette. Det vi trenger er handling, færre tonn CO2 i atmosfæren.
Nå tar vi de første skrittene.
I klimaforliket ble det enighet om å fase ut bruken av oljefyr i statlige bygg innen 2018. Statsbyggs bygninger er først ut. Jan Tore legger i revidert nasjonalbudsjett frem en handlingsplan for utfasingen. Og han skrur opp tempoet. Hans plan er å være ferdig med sine bygg i 2016.
I budsjettet til høsten kommer en ny ordning som skal bidra til å utløse ENØK-investeringer i private hjem. Vi setter ned en ny grønn skattekommisjon før sommeren.
Det viktigste tiltaket vi gjør nå, handler om Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Det såkalte klimafondet. I 2009 tok jeg for første gang til orde for et stort miljøteknologifond. Formålet skulle være å støtte opp om utvikling av ny teknologi i Norge, bidra til klimaomstilling i næringslivet og styrke norske arbeidsplassers konkurransekraft.
De siste årene har utslippene fra norsk industri gått ned. Men de må ytterligere ned. Grønnere teknologi vil bidra til det. Og samtidig gi oss trygge arbeidsplasser. Et klimafond på 50 milliarder kroner ble vedtatt i forbindelse med klimaforliket. Per i dag står det 40 milliarder kroner på fondet. Planen er å nå 50 milliarder i 2016-budsjettet.
Men vi hadde høyere ambisjoner.
Vi fikk aldri gjennomslag for å fastsette avkastningen til 4 prosent, tilsvarende beregnet av avkastning av oljefondet. Det kan vi gjøre noe med nå. Det ryddigste, og enkleste, når fondet er som det er, er å øke størrelsen på fondet slik at vi oppnår en avkastning i tråd med våre ambisjoner for utvikling av klimateknologi og økt omstilling. Derfor overfører vi i revidert nasjonalbudsjett nye 4,25 milliarder kroner til fondet. Og vi varsler at fondet vil bli økt med samme beløp også i 2015 og i 2016 gitt dagens rentenivå. Det kommer i tillegg til en årlig økning på 5 milliarder kroner i tråd med klimaforliket. Totalt styrker vi klimafondet med 12,75 milliarder kroner utover forliket.
Styrkingen betyr at vi setter større muskler inn i arbeidet mot klimaendringene. Disse tiltakene er forsterkingen av klimaforliket.
Nå gjennomfører vår regjering tiltak som de rødgrønne partiene sa nei til i forrige periode.
Kjære venner,
Dette er i tråd med Høyres beste tradisjoner. Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Konklusjonene fra FNs klimapanel er klare. Vi sitter alle i den samme båten. I de internasjonale forhandlingene har bare et lite mindretall vært interessert i å ro.
De som i 2015 blokkerer for en forpliktende internasjonal avtale påtar seg et stort ansvar. Et
svært stort ansvar.
Norge skal være en pådriver. Det skal vi også være når FNs generalsekretær arrangerer klimatoppmøte i september. Da vil både Tine, Børge og jeg være tilstede. Og vi skal være en pådriver under møtet i Paris i desember 2015.
Regjeringen mener en ny avtale må bygge på prinsippet om et karbonbudsjett. Verden kan ikke slippe ut mer enn det jorda kan tåle uten at global oppvarming overstiger to grader.
Kjære landsmøte,
Vi skal være en pådriver for at verden i desember 2015 har en avtale som gir håp for klimaet. Det skylder vi våre barn og barnebarn, og det skylder vi vår felles klode.
Klima- og fattigdomsutfordringene er sider av samme sak. Vi har et ansvar for å hjelpe mennesker å finne veien ut av fattigdom. Mennesker som har samme ønsker og håp for sin familie og sine barn som vi har. Det sosiale ansvaret, også globalt, er viktig for Høyre.
Mange mangler det aller meste.
Mange vokser opp i fattigdom, og øyner få eller ingen fremtidsmuligheter.
Her hjemme satser vi stort på utdanning. Fordi utdanning er det viktigste verktøyet for sosial utjevning, for å skape muligheter for alle. Utdanning er billetten til en klassereise.
Ingen trenger den billetten mer, enn barn som vokser opp i verdens fattigste land.
Ett av ti barn i verden går ikke på skole. I Afrika sør for Sahara har mange ikke mulighet til å sende barna på skole. Barna må bidra til familiens overlevelse. Men får de muligheten, så gis den ofte til lillebror og ikke til storesøster.
Kjære landsmøte,
Det er en hjerteskjærende urettferdighet.
I Nigeria er mer enn 200 jenter røvet fra skolepulten. Terrorgruppen Boko Haram sier at disse
jentene ikke har noe på skolen å gjøre, og at de nå er til salgs. Det er ikke vanskelig å forestille seg den fortvilelse som mødre, fedre og søsken nå opplever.
De siste fem årene har det vært angrep på skoler i 70 land. Det internasjonale samfunnet klarte å gjøre skolene til fredssoner under borgerkrigen i Nepal. Vi vil være en pådriver for dette også i andre konflikter. Og vi deler de nigerianske familienes brennende ønske om å få sine kjære trygt hjem igjen.
I 2012 stanset Taliban en skolebuss i Swat-dalen. De gikk inn i bussen og skjøt en forsvarsløs 15 åring i hodet. Fordi hun argumenterte for jenters utdanning. Som dere alle vet; Malala overlevde på mirakuløst vis. Den lille, men likevel store jenta ble symbolet på at rettferdighet og like rettigheter ikke lar seg stoppe med maskingeværer.
Malalas far forteller at han ofte får spørsmål om hva han har gjort for å få en så klok og modig
datter. Da svarer han: «Spør meg ikke hva jeg har gjort. Spør meg hva jeg ikke har gjort. Jeg har ikke klippet vingene hennes. Det er alt.»
For mange små jenter verden rundt får sine vinger klippet.
Kjære landsmøte,
Lik rett til utdanning for alle, både gutter og jenter, vil bli en hovedprioritet i utviklingspolitikken fra denne regjeringen.
Halvparten av barna som ikke får utdanning kommer fra konfliktområder. Syrias barn er blant de hardest rammede. I Libanon støtter vi UNICEFs «No Lost Generation»-prosjekt. Verdenssamfunnet har feilet grovt når vi ikke har klart åstanse konflikten. Men vi kan bidra til
at Syria ikke får en hel generasjon uten skolegang.Vi kan, i det minste, gi dem et håp om en fremtid.
Jenters utdanning er god utviklingspolitikk. En utdannet jente kan løfte ikke bare seg selv, men familien sin, lokalsamfunnet og landet sitt ut av fattigdom. Hun får færre og sunnere barn, lavere risiko for å dø i barsel, større mulighet for å se barna vokse opp, flere barn som går på skole og er bedre i stand til å beskytte barna sine mot overgrep. Utdanning av jenter
bygger land.
Vi må arbeide på mange plan.
Jenters utdanning må få en viktigere plass i det internasjonale utviklingsarbeidet og i FNs nye tusenårsmål. Men først må vi gå foran og øke våre egne bevilgninger.
Det er en helt feil prioritering når andelen norsk bistand til utdanning er nesten halvert fra 2005 til 2013.
Men nå har landet et nytt flertall og ny regjering. Flere barn skal få billetten til den klassereisen de drømmer om.
Og ikke minst: Flere små jenter skal få luft under vingene sine.
Kjære landsmøte,
Vi ba velgerne om støtte til en ny kurs. Den støtten fikk vi. Det forplikter.
Vårt samfunn er gitt større muligheter enn noen gang.
Vi ba om støtte til å bruke mulighetene til å skape varige verdier for kommende generasjoner.
Til å satse på kunnskap og forskning, på infrastruktur og til å styrke konkurransekraften til norske arbeidsplasser.
Den støtten fikk vi.
Vi skal forberede Norge på fremtiden.
Og vi skal gjøre det samtidig som vi tar vare på klima og miljø, slik at nye generasjoner får de samme muligheter som oss.
Vi ba om støtte til å forsterke det sosiale sikkerhetsnettet og skape et velferdsløft for syke og eldre.
Til å ta i bruk nye ideer slik at færre faller igjennom og flere får hjelpen de trenger i tide.
Til å innføre fritt behandlingsvalg.
Til å sørge for at de som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet, pasienter innen rus og psykiatri, igjen skal få prioritet og oppmerksomhet.
Den støtten fikk vi.
Vi skal sørge for at de som trenger samfunnets hjelp får et bedre tilbud.
Vi ba om støtte til å stole mer på folk, og regulere mindre.
Til å gi lokaldemokratiet større råderett.
Til å fjerne unødvendige regler og forbud.
Til å være åpne for frivillige og private som ønsker å bidra til å bygge velferden.
Den støtten fikk vi.
Vi skal sørge for at samfunnsutviklingen baseres på tillit og ikke mistillit.
Kjære venner,
Støtten forplikter.
Vi skal skape et Norge som er klar til å møte fremtiden, som tar seg av de som trenger samfunnets hjelp og som bygger på tillit mellom mennesker.
Kursendringen er godt i gang. De største grepene ligger enda foran oss, men retningen er tydelig.
Vi skal forenkle, fornye og forbedre Norge.
Og, kjære landsmøte, vi gleder oss.
VIRKSOMME ORD