Før radioen blir stjålet

Jeg er kommet hit i kveld for å si noen ord før radioapparatene også i Oslo og omegn etter ordre blir avlevert.

Det er uforståelig at et folk som gjør krav på å kalles en kulturnasjon, kan opptre slik som tyskerne nå går frem i Norge, og at de er så redd for sannhetens røst, at endog kringkasting må forbys.

Vi som utenfor landet arbeider for Norges sak, har den hele tid fulgt dere hjemme med den største beundring og aktelse, og meldingene om de siste dagers vold og terror har fylt oss med sorg og harme.

Skuddene i Oslo sist onsdag har vakt forbitrelse hos alle frie folk verden over. Sympatiuttalelser for Norge og for de norske martyrer strømmer inn fra alle kanter.

Det er en gang sagt i et annet folks nødsstund:

     Der er ikke Andet at gjøre nu

     end at holde ud,

     staa Vagt i Mørket, men tiden Gru,

     med Tro paa Gud.

Og når man er klar over det, da kan man også med fortrøstning si:

     Kjemp for alt hvad du har kjært,

     dø om så det gjelder,

     da er livet ei så svært,

     døden ikke heller.

Jeg ber dere alle: Opptre med ro og verdighet og hold ut! Befrielsens time er kanskje nærmere enn vi tør tro.

På gjensyn i et fritt Norge!