Ordfører i Sola, varaordførere i Oslo, Asker, Ski, Ullensaker, Sandefjord, Nesodden, Drammen og Røyken.
Kommunalråder i Oslo, Bergen og Trondheim!
Formannskapsmedlemmer og fylkesutvalgsmedlemmer!
Kommunestyremedlemmer og fylkestingsmedlemmer!
Kjære partivenner!
La meg få begynne min tale til landsmøtet i år slik jeg også gjorde i 1980, 1982 og 1984. Gratulerer med valgresultatet i fjor! Fremskrittspartiet er nå inne i en positiv utvikling. Vi ble i fjor ved valget landets tredje største parti - en posisjon meningsmålingene viser vi har beholdt. Vi må imidlertid fortsatt stå på! Fremskrittspartiet er nemlig i dag det eneste parti som kan få styringen av vårt land inn på en kurs som den jevne mann og kvinne vil være tilfreds med. Vårt slagord for valgkampen 1989 er også mottoet for dette landsmøte - nemlig:
Mer velferd - mindre stat!
Dette er nemlig sannheten. Skal vi få mer velferd må vi få mindre stat. Jeg vil i denne tale forklare hvorfor mindre innblanding fra politikere og byråkrater er en forutsetning for mer velferd.
Før jeg gjør det vil jeg si noen ord om landets statsminister og hennes parti, Arbeiderpartiet. La meg stille et enkelt spørsmål: Husker dere Gro Harlem Brundtland, slik hun fremsto i valgkampen -85? Det gjør jeg! "Myk-Gro" var det. På fjernsynet gjorde hun et dypt inntrykk på et sykehjem i Hammerfest, hvor hun med tårer i øynene holdt en gammel dame i hånden. I hele valgkampen snakket hun om de svake, de eldre, de funksjonshemmede og de syke. Bare hun fikk slippe til, så ville hun å sørge for en bedre eldreomsorg og et bedre helsevesen.
Nå har Gro Harlem Brundtland vært statsminister en god stund.
Er så problemene løst? Nei!
Er de på vei til å bli løst? Nei, det ser ut til å bli verre!
Hvor er så "Myk-Gro" fra 1985?
Det skal jeg fortelle dere! Hun er erstattet av "Jern-Gro", som er mer opptatt av problemene i andre land - enn de syke og gamle i Norge!
Nylig stilte jeg henne et spørretimespørsmål i Stortinget om hennes personlige løfter til det norske folk i 1985. Hun nektet å svare! Hun ville tydelig ikke nedlate seg til å møte i Stortinget for å besvare et spørretimespørsmål om egne løfter til gamle og syke i dette land. Tid og penger for folk i andre land og for utlendinger som kommer hit har statsministeren imidlertid nok av. For 1988 er det satt av 6000 millioner i U-hjelp som sløses bort og 3000 millioner til kjøp av boliger, klær, mat og lommepenger til såkalte asylsøkere og flyktninger, som i realiteten for det meste omgår innvandringsstoppen. Ingen av disse bevilgningene vil Gro eller andre røre i disse innstramningstider.
Folk har rett til å bli harme over slikt! Jeg skjønner godt fortvilelsen til eldre og tidligere lojale arbeiderpartivelgere som husker sitt parti under Einar Gerhardsens og Trygve Brattelis ledelse. Dengang Arbeiderpartiet så det som sin oppgave å representere småkårsfolket i Norge. Til disse eldre arbeiderpartivelgere vil jeg si: Når du nå skifter til Fremskrittspartiet, er det ikke du som svikter Arbeiderpartiet. Det er Arbeiderpartiet som har sviktet deg!
La meg så legge frem bevis for at Stortingets sosialistiske flertall og parlamentariske grunnlag, nemlig SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, bygger på en feilaktig ideologi, et galt grunnlag og en praksis som aldri vil virke! Sosialister i alle land har en klokketro på politikere og byråkraters evner til å løse praktiske problemer for vanlige folk. Sosialister har som utgangspunkt at folk er pappskaller. Fremskrittspartiet derimot tror folk har evne til å bestemme selv! Sosialister tør aldri å si rett ut at de vil at politikere og byråkrater skal bestemme, organisere og ordne alt. Dette må "samfunnet" påta seg, sier Gro når hun vil forby private å drive med noe. Her må "fellesskapet" trå til, sier Einar Førde. Dette er et "offentlig" ansvar, sier SV-leder Erik Solheim. Uttrykk som "samfunnet", "fellesskapet", "offentlig" eller f.eks. også "staten", "kommunen", "departementet", "etaten" eller "direktoratet" betyr selvsagt i praksis politikere og byråkrater, eller den nye overklasse som jeg kaller dem. Politikere og byråkrater oppfører seg også som en overklasse, der de ser ned på sine stakkars undersåtter som de skalter og valter med som de vil. Jeg vet det, for jeg ferdes blant denne overklasse til daglig.
Da vil jeg spørre dere:
Hva er det Gro Harlem Brundtland, Einar Førde, Erik Solheim, Johan J. Jacobsen og Johan Buttedahl kan vise til i det praktiske liv som eksempler på at politikere og byråkrater er flinke til å løse praktiske problemer? Jeg har lenge spurt, men aldri fått svar! Bare dét burde gjøre flere mistenksomme. Når de som stadig påstår at politikere og byråkrater må bestemme, bruke penger og organisere produksjon av varer og tjenester, ikke kan vise til et eneste område som et eksempel på at de er flinke, ja da må det være noe galt!
Det er dét det er!
Sannheten er at politikere og byråkrater gjør en elendig jobb. Omtrent alt det politikere og byråkrater styrer og steller med går dårlig! Dette vil jeg bevise ved praktiske eksempler, og deretter vil jeg vise hvorledes Fremskrittspartiets system virker og hvorledes vi kan nå de målsetninger alle ønsker seg!
Hva med politiker- og byråkratdrevet forretningsvirksomhet, går det bra? Vel, hva synes dere om Norsk Jernverk, Syd-Varanger, Emden, Tofte Cellulose, Horten Verft, Sulitjelma Gruver (gruvedrift i tomme gruver), Ilmenittsmelteverket i Tyssedal (Syses oppskrift på Høyredrevet forretningsvirksomhet) og Norsk Koksverk? Da jeg brukte denne liste for noen år siden var det mange steder det var en sosialist i salen som raskt protesterte: "Hagen, jeg skal gi deg navnet på en toppdrevet statlig industribedrift med teknologisk avanserte produkter og overskudd. Så du tar feil!", sa sosialisten. Vel, det er en stund siden Kongsberg Våpenfabrikk ble brukt som et godt eksempel på veldrevet statsindustri eller også Statoil etter Mongstad for den saks skyld.
Hva med de offentlige vesener; veivesenet, renholdsvesen, parkvesen, rørleggervesen, vannvesen, elektrisitetsvesen, med mer? Er disse kjent for sin effektivitet og sin kundeservice? Nei langt derifra! Uvesener hadde vært bedre navn.
Se også på Televerket: Næringslivet roper på videre tjenester fra Televerket! Televerket på sin side vil tjene gode penger på utbygging. "Nei!", sier de andre politikerne og byråkratene. Akkurat som om de vil si: "Nå har vi sørget for telefonkø i årtier. Nå vil vi ha datalinjekøer og mobiltelefonkøer. For vi, politikere og byråkrater, elsker jo køer." Frp's linje er enkel. La Televerket låne de penger de ønsker i private banker, så lenge det er bedriftsøkonomisk lønnsomme investeringsprosjekter, og forbered salg av Televerket.
En oppgave og et ansvar også vi i Fremskrittspartiet mener tilligger det offentlige, er opprettholdelse av lov og orden. I dagens Norge er politi og lensmenn overarbeidet og underbemannet. Hensynet til de kriminelle går foran hensynet til ofrene. I fengslene tas mer hensyn til de innsatte enn de ansatte. Makthaverne er mer interessert i typer som Bach enn å beskytte enkefru Olsen eller pensjonist Hansen mot innbrudd, tyveri og pøbelopptreden.
Her vil FrP en ny politikk som styrker politiet og lensmannsetat, tar hensyn til de ansatte og ikke innsatte, som betyr strengere straffer, særlig for førstegangsforbrytere og at kriminelle må gjøre opp for seg i langt større grad. La meg også anbefale norske domstoler om å ilegge strengere staffer der loven gir mulighet for det.
Når det gjelder det norske forsvar, er det mye som tyder på at det mer og mer blir et 9 til 4 forsvar med dårlig utstyr og andre mangler. På nytt ser det ut til at feilene fra mellomkrigstiden blir gjentatt. Vår linje er klar: Den som vil sikre fred i frihet, må være forberedt på krig. Den viktigste fredsbevegelse i Norge er det norske forsvar.
Hva med skolen? Jo, den er også i forfall og ikke noe bevis for Gro & co om politikere og byråkraters fortreffelighet. Arbeiderpartiets likhetsideologi har slått gjennom. Når ikke alle kan bli like flinke, går man inn for at alle skal bli like dumme - for like må man jo være.
Hva med miljøvern, særlig forurensningsproblematikken som vi skal drøfte inngående på dette landsmøte? På verdensbasis er Gro Harlem Brundtland blitt godt kjent for sin innsats med å skrive rapport om dette. I praksis her hjemme er det ikke mye å skryte av.
Tilbake til Gro i 1985: Det hun sa, var at det viktigste som måtte løses skikkelig var eldreomsorg og helsevesen. Og det viktigste burde jo løses først. Er så det norske helsevesen og eldreomsorg preget av idyll uten de vanlige sosialistiske køer og med tilfredsstillende service i enhver henseende? Det burde det jo være når alle de politiske partier som har styrt Norge de siste 20 år alltid snakker så varmt for de svake?
Nei, sannheten er at på dette området er manglene størst. Nettopp fordi det hele er organisert på sosialistisk måte slik Sovjetunionen organiserer alt. Og i Sovjet og andre sosialistiske planøkonomiske land er det køer for alle varer og tjenester.
Så helsevesenet og eldreomsorgen er et godt eksempel på at når overklassen, politikere og byråkrater skal styre, så går det fullstendig i grøfta.
Hva så med de samfunnsområder som helt styres av politikere og byråkrater, som er slik organisert at alt er forbudt hvis du ikke har tillatelse? Tillatelse fra hvem? Overklassen selvsagt. Politikere og byråkrater. Og overklassen liker ikke at folk skal skjønne hvor mye makt overklassen har. Derfor har de tuklet med det norske språk. Istedefor konsekvent å si at vanlige folk må spørre om å få lov eller få tillatelse, brukes mange forskjellige fremmedord, som mange ikke forstår.
Når du skal bygge hus eller garasjer på egen eiendom, må du ha byggetillatelse. To norske borgere som vil gjøre en eiendomshandel av en viss størrelse, må ha konsesjon. For å ta med egne penger ut av landet i et visst omfang, må du ha lisens. For å kjøre drosje eller lastebil eller drive bilutleie, må du ha løyve. For å servere øl i en restaurant, må du ha både serveringsbevilling og skjenkebevilling. For å gi en liten fortjent lønnsøkning, må du ha dispensasjon fra lønnsreguleringsloven.
Alle disse uttrykk betyr tillatelse fra overklassen, og den er ikke alltid lett å få. Det er mitt inntrykk at overklassen, politikere og byråkrater, ofte har denne innstilling. "Ingen søknad om en løyve, konsesjon, lisens, bevilling, dispensasjon eller tillatelse er så enkel og grei at vi ikke greier å trenere saksbehandlingen i måneder og år for til slutt å avslå søknaden på bagatellmessig grunnlag." Det er dette vi vil ha slutt på!
Så til noen områder med sterk politisk regulering.
Boligbyggingen er et slikt område. I Norge har vi mer enn nok plass, vi har folk som vil kjøpe hus og bygge hus som har fått lån, vi har bygningsarbeidere og entreprenører, vi har materialer og redskap. Hva er flaskehalsen? Den eneste ting politikere og byråkrater må sørge for, nemlig tillatelse til å bygge. Det er ikke regulert eller planlagt nok områder til boligbygging, selv om grunneiere står i kø for å selge. Det vi har nok av fra naturens side, nemlig plass, har politikere og byråkrater greid å gjøre til mangelvare.
To næringer i Norge er gjennomregulert etter sosialistiske planøkonomiske prinsipper med lover, forskrifter, regler, forbud, påbud og kjempemessige byråkratier, nemlig landbruk og fiske. Her har vi offentlig samfunnsstyring. Resultat?
I landbrukssektoren ligger vi på topp i antall årsverk per produsert matmengde, på topp i subsidier, på topp i overføringer, på topp i priser i butikkene og på topp med misnøye. Alle er misfornøyd med resultatet av vår landbrukspolitikk, både forbrukere og bønder. Bare alle byråkratene i staten, landbruksorganisasjonene og monopolomsetningsorganisasjonene som får betalt for å regulere er fornøyd.
I fiskerisektoren brukes skattebetalernes penger til å subsidiere nybygging av fiskebåter og til å kjøpe gode fiskebåter som så senkes. Innen fiskeriene bygger alt på prinsippet: "Alt er forbudt hvis du ikke har overklassens velsignelse i form av en løyve eller tillatelse." Den eneste virkelige statsoppgave, nemlig å regulere den totale fiskemengde som kan tas for ikke å svekke den fremtidige bestand, har makthaverne mislykkedes sørgelig med. Alle er også stort sett misfornøyd med de praktiske resultater av at politikere og byråkrater bestemmer alt innen fiskerisektoren.
Fremskrittspartiets alternativ til den sosialistiske planøkonomi og politikerstyring hvor alt går galt og dårlig er markedsøkonomien, eller hva jeg vil kalle kundestyring. Det betyr at alle produsenter av varer og tjenester må rette seg etter kundenes ønsker og ikke politikere og byråkrates ønsker.
La meg så spørre: Kan vi vise til praktiske eksempler på at dette automatiske system hvor frie produsenter som leverer varer og tjenester som vanlige folk vil ha og er villige til å betale for, virker? Ja det kan vi.
Følgende varer og tjenester kan kjøpes over hele landet, og vi kan velge og vrake i tilbud, priser og kvaliteter - uten at noen fra overklassen, politiker eller byråkrat har gjort annet enn å holde seg unna.
Når det gjelder varer, kan vi kjøpe biler, båter, motorsykler, tv'er, video'er, stereo'er, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, støvsugere, dører, vinduer, tepper, gardiner, møbler, lamper, lyspærer, kjøkkenutstyr, klær, sko, matvarer, jernvarer, redskap, vesker, osv. osv.
Når det gjelder tjenester, kan vi benytte frisører, banker, restauranter, butikker, reisebyråer, diskotek, kaféer, alpinanlegg, forsikringsselskaper, bilverksteder, bensinstasjoner, osv.
Ved slike kjøp er det vi som bestemmer, det er vi som er sjefen, det er vi som kan velge og vrake. Får vi dårlige varer eller dårlig service, så går vi et annet sted. Det kan vi ikke der Gro og kompani bestemmer. Derfor vil vi ha slike valg og konkurranse på de områder Gro i dag styrer også!
"Jammen Hagen," er det mange som sier. "Du kan ikke sammenligne slike varer og tjenester med det det offentlige driver med." Ikke det?
Se til Sovjetunionen, Kina, Cuba og andre sosialistiske land. De har brukt det offentlige reguleringssystem på alle varer og tjenester. Resultat? Køer, ventelister og varemangel for alt det jeg har ramset opp, akkurat slik vi har det for sykehjem, aldershjem, sykehusbehandling, hjemmehjelp, boligtomter, hyttetomter med mer. Derfor er det vi i Fremskrittspartiet ønsker mest mulig kundestyring og minst mulig politikerstyring.
To forutsetninger må være tilstede for at kundestyringen kan virke:
1. Kunden må ha penger til å betale med og ønske om å kjøpe.
2. Det må være full etableringsfrihet og rett for nye næringsdrivende til å ta opp konkurransen med de som allerede driver i en bransje.
Er det stor etterspørsel og liten konkurranse, er det penger å tjene, og da kommer det flere produsenter til. Er det stor konkurranse og liten etterspørsel, går den dårligste produsent konkurs. Bedriftenes tilbud og kundenes etterspørsel vil automatisk sørge for balanse, noe overklassen, politikere og byråkrater, aldri har maktet å få til. Kan så kundestyringssystemet eller markedsøkonomien benyttes på mange av de områder det offentlige idag driver? Svaret er et rungende ja! Når det offentlige vil ha noe utført eller ønsker en vare, kan det offentlige som kunde bare kjøpe av de som tilbyr slik vare eller tjeneste.
Selg statens og de kommunale veivesen - kjøp tjenester av private entreprenører!
Selg vedlikeholdsetaten - kjøp tjenester av private!
Selg renholdsvesenet - kjøp tjenester av private!
Selg vannvesenet - kjøp vannforsyning av private!
Selg elektrisitetsverket - kjøp strøm av private!
Selg Televerket - det frigjør milliarder som kan brukes til nødvendige formål.
Selg alle statsbedrifter - også Statoil - la private ta risikoen ved sånt som Mongstad, Kongsberg, Ilmenitt osv., men også få resultatet når det går bra.
La private drive søppelplasser og destruksjonsanlegg for farlig avfall!
Bruk private rengjøringsbyråer til renhold av offentlige bygninger.
Bruk private trykkerier, private bussverksteder, private busselskaper, båtselskaper, transportselskaper osv. - Staten kan allikevel opptre som kunde og betale for spesifiserte tjenester.
La private drive sykehus, sykehjem og aldershjem basert på kundebetaling.
Aha, der har vi det, er det mange sosialister som nå tenker! Det er den private lommeboken det kommer an på hos Hagen! Å nei, slike primitive sosialistiske løgner hjelper ikke. Når en norsk borger trenger en sykehjemsplass, en hjemmehjelper, en legekonsultasjon, en alderhjemsplass, en sykehusoperasjon eller sykehusbehandling, en fysoterapibehandling, trygghetsalarm, utstyr for funksjonshemmede, leiligheter for funksjonshemmede, ja så er det vårt felles forsikringsselskap folketrygden som skal betale, akkurat som i dag. Folketrygden skal gi pasienten som kunde penger til å betale med. Når vi får penger fra Folketrygden kan vi nemlig opptre som kunde slik vi gjør på alle de andre områder jeg har snakket om. Da kan vi betale for de reelle tjenester og varer vi ønsker på helt normal måte. På hotell betaler vi per døgn. Det kan vi også gjøre som kunde med folketrygdpenger til sykehjem og aldershjem. Men da velger kunden selv hvilken institusjon som skal brukes, akkurat som vi selv bestemmer hotell vi bor på og restaurant vi besøker. Da er sykehjem og aldershjem økonomisk avhengig av å gi god service, god mat og god pleie. Om hjemmet er privat eller offentlig betyr selvsagt intet.
Hvis Folketrygden ga de nødvendige penger til de mange tusen, 2000 bare i Oslo som venter på sykehjemsplass, så de som kunder kunne betale for opphold på sykehjem, ville private selvsagt sette i gang etablering av slike, og det ville raskt bli mange nok plasser i aldershjem og sykehjem. Da kunne vi oppleve annonser i Aftenposten og Bergens Tidende og andre aviser om ledige plasser i aldershjem og sykehjem, akkurat som vi gjør det for restauranter og hoteller.
Den samme måte med kundebetaling med folketrygdpenger kan brukes innen hele helsevesenet og omsorgen for funksjonshemmede og den vanlige kundestyringen som vist før ville tre i funksjon og sørge for tilstrekkelig med tilbud. Det ville bli balanse mellom etterspørsel og tilbud. I vår Helseplan fremlagt våren -86 på 29 sider, er dette beskrevet i detalj. Hadde våre forslag vært gjennomført, ville helse- og eldreomsorgskøene vært borte i 1990.
Hvordan skal dette finansieres?
Som forsikring. Vi betaler alle brann- og innbruddsforsikring. Brenner det mye og er det mange innbrudd, så går premien opp. Men vi velger alle frivillig å betale.
Vi vil organisere folketrygden på samme måte. Det er behovene som skal styre premien. - Da må pengene imidlertid øremerkes til de formål som skyldes sykdom eller alderdom. Alt annet må ut av folketrygden og inn i det vanlige statsbudsjett. Jeg er overbevist om at folk vil betale den nødvendige premie hvis de da er garantert rask og effektiv behandling ved sykdom og nødvendig hjelp i alderdommen. Og særlig når de selv kan velge hvilken institusjon de vil bruke og også være garantert den service som kan forventes når man er kunde.
Med Fremskrittspartiets system får vi utjevningen som er ønskelig ved at rik og fattig får samme utbetaling fra folketrygden uavhengig av hva de har betalt i premie. Samtidig får vi fordelen av fri etableringsrett og konkurranse mellom tilbyderne av helsetjenestene.
Dette system har virket når det gjelder biler. Ved en bilkollisjon får vi erstatning fra forsikringsselskapet. Med disse penger kan vi kjøpe en operasjon, unnskyld reparasjon heter det for biler, uten særlig ventetid på nærmeste bilverksted. Når det gjelder bilreparasjon virker systemet.
Jeg er overbevist om at dersom overklassen, politikere og byråkrater hadde påtatt seg ansvaret for bilreparasjonstjenesten i landet slik de har for helsetjenesten, ja så ville det vært ventelister og køer for biler også. Det er det nemlig i Sovjetunionen! Derfor må politikere og byråkrater gjøre det som virker så bra for bilreparasjonstjenesten - de må la være å blande seg bort i hvem som driver og kun sikre at de som driver er utdannet for det og at folketrygden betaler regningen for folk slik et forsikringsselskap skal gjøre.
Derfor er det vårt slagord er riktig.
Skal vi få mer velferd - må vi få mindre stat!
Norge er i økonomisk krise.
Gro sier at vi i Norge bruker for mye penger. Vi må stramme inn. Enig i det, men hvem skal stramme inn? Vanlige småkårsfolk, lønnsmottagere rundt om i landet eller overklassen, byråkrater og politikere? Gro og Gunnars svar er helt klart! Vanlige folk tjener for mye og bruker for mye. De kan greie seg med mindre! Det offentlige samfunnsgavnlige fellesforbruket, det vil si de skattepenger og avgiftspenger som politikere og byråkrater styrer bruken av, må ikke røres.
Gros utgangspunkt er at politikere og byråkrater alltid vet bedre enn vanlige folk til hva og hvordan penger skal brukes fornuftig.
Sannheten er omvendt! Den offentlige sløsing er enorm! Derfor sier Fremskrittspartiet:
La overklassen smake sin egen medisin og virkningene av sitt eget vanstyre.
Politikere og byråkrater, overklassen, må nå stramme inn på sitt eget sløsaktige offentlige forbruk!
Dette var vår linje når resten av Stortinget brøt vår Grunnlov og ved lov eller rettere sagt en ulov nekter oss å forhandle om prisen på vår egen arbeidsinnsats. Dette er den linje omtrent alle økonomer foreslår. Innstramningen må skje ved en reduksjon i det offentlige forbruk.
Da Stortinget behandlet inntektsoppgjøret sist tirsdag, fremmet vi en rekke slike forslag. Bevilgninger til såkalte kulturformål, overføringer til friske og arbeidsføre mennesker, næringsoverføringer, asylsøkere og flyktninger, samt diverse, ble redusert med nesten 5 milliarder kroner. Generell offentlig aktivitet, unntatt helsevesen, eldreomsorg, politi og forsvar, ble redusert med 500 millioner. Vi solgte aksjer for 500 millioner. Vi ga skattelettelser på omtrent en milliard og vi økte pensjonene, særlig minstepensjonene med i alt 2540 millioner. Som vanlig var det bare Fremskrittspartiet som ville gi pensjonistene det de har krav på etter Stortingets eget regelverk. Det vil vi alltid stå på.
Pensjonistene kan regne med at Fremskrittspartiet ikke svikter sine løfter, slik det Anders Lange kalte gammelpartiene gjør!
Vi foreslo å stoppe den enorme statlige spekulasjon i Nordsjøen med statlige eierandeler i oljefelt. Det koster i 1988 mer enn 10.000 millioner. Går det galt, blir Mongstad et småuhell i forhold. I sum reduserte vi de offentlige utgifter tilsvarende en årlig innstramning på 6 milliarder. Det vil ifølge økonomiske eksperter medføre en rentenedsettelse på cirka 2 prosentenheter. Vi forslo også at politikerne burde gå foran med et godt eksempel. En reduksjon på 17 % i partistøtten, en reduksjon på 20 % i støtten til partienes pressekontorer, 20 % mindre til stortingsreiser og at stortingsrepresentantenes pensjoner skulle reguleres på samme dårlige måte som de andre har innført for andre statspensjonister. Alt ble nedstemt av de øvrige. Det siste forslaget nektet de å stemme over, stikk i strid med Stortingets eget reglement for saksbehandling.
Holdningen hos overklassen er klar. Det er den vanlig mann og kvinne, Ola og Kari, som skal svi! Denne holdning vil vi fortsette å kjempe imot!
Det er også fare på ferde i Norge, som skal være en demokratisk rettsstat. Retten til å forhandle om prisen på egen arbeidskraft er borte. Selv om en liten kjøpmann vil gi pålegg til en flink kassadame for ikke å miste henne, er det forbudt. Alt på lønnsområdet er forbudt uten overklassens tillatelse gjennom dispensasjon.
Ikke bare det!
Taushetsplikten til mange offentlige etater gjelder ikke når kontrollmyndighetene skal undersøke. For virkelig å gjøre det klart hvorledes dagens makthavere i Norge nå går frem, vil jeg lese paragraf 11, annet ledd i den grunnlovsstridige lønnsreguleringslov:
"Vedkommende myndighet kan også kreve å få gransket forretningsbøker, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter." Så bare pass dere! Kanskje de tropper opp en dag og beslaglegger alt som finnes av det man ønsker å holde konfidensielt. For sikkerhets skyld har også sosialistene i Ap, SV og Sp sørget for et lite tillegg:
"Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet for å få dem utlevert."
Så bli ikke forbauset når politiet får liten tid til å beskytte Hansen og fru Olsens liv og eiendom eller etterforske mord og voldtekter. Politiet får nok å gjøre med å hjelpe landets makthavere med å forfølge den produktive og arbeidsomme del av befolkningen.
La meg beskrive vår samfunnsutvikling i relasjon til Sovjetunionen under Gorbatsjov satt på spissen. I Sovjetunionen er Andrej Sakharov sluppet fri og slipper til i massemedia med sine synspunkter. Når jeg i Norge påpeker faren for den korporative stat og brudd på Grunnloven i lønnsreguleringsloven, antyder Stortingspresident Jo Benkow at man må vurdere hvorledes jeg skal hindres i å fremføre mine meninger, altså åpner muligheten for politisk sensur.
Vi fordømmer Polens angrep på den frie fagbevegelse Solidaritet, men i Norge fjernes all reell forhandlingsrett om lønn på den enkelte bedrift. Politikerne og toppbyråkratiet i organisasjonene overtar lønnsfastsettelsen.
I Sovjetunionen har man lenge betraktet avvikere fra den rene kommunistiske linje som sinnssyke og behandlet dem deretter. Nå er det imidlertid mindre av det - i Sovjetunionen. I Norge sender to enslige stakkars prester noen brev med en ødelagt dukke til politikere som demonstrasjon for sitt avvikende syn. Da antyder Stortingspresident Jo Benkow at de ikke er tilregnlige og kanskje trenger råd og hjelp - underforstått psykiatrisk hjelp.
I Sovjetunionen har lenge politiets oppgave vært å være et redskap for makthaverne mot borgerne. I Norge skulle politiets oppgave være å beskytte enkeltmenneskers liv og eiendom. Nå vris politiets oppgave i Norge mer over på å beskytte staten - det vil si overklassen: politikere og byråkrater - samt hjelpe overklassen med å kontrollere innbyggernes private anliggender.
Dette er satt på spissen, men det viser at det er nødvendig å ta langt bedre vare på de viktige frihetsprinsipper vår grunnlov er tuftet på. Vi er nemlig i ferd med å få en overmektig stat som stadig bestemmer mer og forvalter mer. Det betyr samtidig mindre frihet og færre rettigheter for småkårsfolk i landet.
I gamle dager måtte man stå med lua i hånda overfor rike folk. Idag må småkårsfolk stå med lua i hånda overfor den nye overklasse: politikere og byråkrater.
Denne overklasse som har stjålet fra statspensjonistene, svindlet med folketrygden og skuffet krigspensjonistene. En overklasse som vokser ved stadig flere topp betalte politikere i kommuner og fylker. Som lar folket svi, men lar seg selv gå fri. Denne overklasse er det Fremskrittspartiet skal bekjempe!
Det er populært å drømme, så la meg slutte med dette:
Jeg har en drøm!
Jeg skulle ønske jeg kunde sende følgende instruks til alle politikere og byråkrater i landet:
"Når du møter en vanlig borger, hr. Hansen eller fru Olsen på ditt kontor, husk da at det er sjefen din du snakker med!"
For slik skal det være i Fremskrittssamfunnet.
Det er nemlig nok av formyndere hos våre konkurrenter!
Vi skal være tjenere for befolkningen!
Vi skal fortsette å kjempe for vanlige folks rettigheter!
Vi skal stå på i kampen for bedre forhold for de eldre, de syke og de funksjonshemmede!
Vi skal gjenreise stoltheten ved å være norske og ved å være sjefer i vårt eget land.
Vi skal fortsette med klar tale og enkle forslag som virker og ikke ubrukelige kompliserte forslag som bare gjør skade.
Vi får økt tillit. Den skal vi vise oss verdige ved ansvarsbevisst og seriøst arbeid til beste for land og folk.
Vi skal huske våre løfter og være til å stole på!
Gratulerer med 15 års-jubileumet og lykke til med landsmøtet!
Takk for oppmerksomheten!
VIRKSOMME ORD