Alt for Norge

Fylkesmann,

mine damer og herrer,

Først vil jeg rette en hjertelig takk til fylkesmannen for den inspirerende og tankevekkende påminnelse om Norges historie og min egen bakgrunn, både som monark og som privatperson.

Historien er full av paradokser. Det er et paradoks at Norge etter århundrer med utenlandsk styre både i 1814 og i 1905 skulle samles i valget av en dansk prins til Norges Konge.

Christian Frederik fikk ikke mulighet til å leve opp til den tillit som ble vist ham ved kongevalget.

Men prins Carl, Kong Haakon, viste gjennom 52 år at troskap, tillit og lojalitet er viktigere for kongegjerningen enn det å være født i Norge. Ingen kunne noensinne trekke i tvil oppriktigheten i hans valgspråk Altfor Norge.

Det moderne norske monarki med sin opprinnelse i kongevalget 11814 er folkevalgt. Men både for Kong Haakon og for Kong Olav var det viktig å søke en forankring for troskapsløftet i noe som ligger utenfor politikken.

«Alt for Norge» er ikke et slagord i en valgkamp, men gir uttrykk for noe uforanderlig - en leveregel hvis styrke trenger næring fra tro og overbevisning.

Noen stiller spørsmål om det er riktig av et norsk kongepar i våre dager, gjennom en offentlig signingshøytidelighet, å markere sitt forhold til sin religion, den kristne kirke. Aldri før har vel Norge hatt så mange ulike religioner blant sine landsmenn.

Men ved avleggelsen av et dyptfølt troskapsløfte må det være riktig for enhver person å søke støtte i sitt etiske grunnfeste. Ved signingen i Trondheim ønsker vi å markere vår overbevisning om hvordan vi mener vi best kan tjene det norske folk - uansett religion.

Det er et alvorlig og mangfoldig virke som ligger foran meg og Dronningen. Men Kong Haakons ord fra en tale ved kroningen i 1906 var gyldige for min far og er det også for meg: Den oppgaven jeg har påtatt meg vil falle meg lett hvis det norske folk har forståelsen av at det viktigste for oss er samhold!

Det er åpenbart at ordet samhold ikke hadde samme innhold ved århundreskiftet som i dag. Mens Norge i 1906 var preget av brytninger i oppfatningen av hvilken styreform landet skulle velge, er det i dag spørsmålet om vår internasjonale tilknytningsform som står på dagsordenen.

Dette gir nye og store oppgaver for et statsoverhode. Men oppgavene blir som i 1906 lettere å løse dersom fellesskap og solidaritet får prege vårt samfunn i årene fremover.

Det er i forhåpning om dette at vi legger ut på den forestående reisen til beste for Norge og det norske folk - en reise som for oss ikke tar slutt i neste uke, men vil vare livet ut.