Nyttårstale

Kjære landsmenn,

Atter engang er dagen kommet, hvor midnattsklokkene skal ringe det gamle år ut og det nye inn. Og atter engang skal jeg få anledning til å rette noen personlige ord til mine landsmenn, både til alle her hjemme og til dere som er utenfor landets grenser, det være seg til lands eller til sjøs.

Det var med stor glede jeg mottok meddelelsen om at Fjernsynet fra og med denne årets siste måned er nådd frem også til våre landsdeler lengst i nord. Det er i den anledning blitt brukt så store ord som at "endelig er Norge blitt samlet til ett rike", og selv om jeg ikke akkurat vil underskrive de ord på den bakgrunn, innser jeg fullt ut den følelsesmessige berettigelse av dem. Jeg kan forsikre dere mine landsmenn i nord om at jeg føler en spesiell glede over å vite at den nære kontakt som Fjernsynet er en så betydningsfull formilder av, nu er utstrakt til hele vårt land og derved gjør de mulig for meg å nå frem til dere alle med denne min hilsen fra hjem til hjem.

I det år som nu er i ferd med å løpe ut, kunne jeg feire mitt 10-årsjubilieum som Norges konge. Regjeringen var så vennlig å markere dagen med en sammenkomst på Akershus Slott, hvilket jeg er mer meget takknemlig for. Jeg vil imidlertid ved en anledning som denne også få rette en varm takk til alle mine landsmenn for den hjelp og den forståelse som hver enkelt av dere har vist meg gjennom disse ti år, og som i høy grad har hjulpet meg til å kunne løfte arven etter min far, Kong Haakon, og å fortsette på den vei som han staket opp. Jeg har efter evne forsøkt å besøke flest mulig steder i vårt land i denne tid, men de mange offisielle besøk jeg har måttet avlegge i utlandet, har dessverre medført at reisene innenlands ikke er blitt så tallrike som jeg kunne ha ønsket.

Året 1967 har gitt Norge meget å være takknemlig for. Vi har fått leve i fred, vi har hatt anledning til, hver og en av oss, å utføre vårt daglige arbeide, og vi har stort sett kunnet glede oss over et næringsmessig tilfredsstillende år. Men dessverre har året også gitt oss sorgens minner, og jeg tenker med dyp beklagelse på de naturkatastrofer som inntraff ved flommen i Glommavassdraget og leirraset i Trøgstad og også på det tunge tap av liv som den siste påske medførte. Jeg sender i dag varme tanker til de omkomnes efterlatte og til dem som fikk sine hjem ødelagt.

Det nye år vi nu går inn i, er preget av usikre nasjonaløkonomiske faktorer. Vi står overfor de vanskeligheter som devalueringen av de utenlandske valutaer uten tvil kommer til å skape for vår eksport og hvis rekkevidde vi ennu ikke kjenner. Det kan bli et økonomisk vanskelig år, og vi bør være forberedt på at det kan bli adskillige problemer vi kan bli stillet ansikt til ansikt med. Men vi får beholde optimismen og legge ryggen til i kneikene.

Kaster vi blikket utad i verden, må vi beklage at heller ikke i det forløpne år har våpnene tiet. Vi ble vidne til en ny krig med alle de lidelser og mellomfolkelige komplikasjoner som fulgte i dens kjølvann og som bragte med seg en betydelig forverring av det store flyktningeproblem som allerede fra før eksisterte i Midt-Østen. Det ser dessverre ut til at flyktninger aldri skal komme til å gå inn under kategorien mangelvare, og alle de tusener av ulykkelige individer som befolker flyktningeleirene rundt om i vår vanskelige verden, er og bør være en belastning på verdens samvittighet, inntil den siste hjemløse er skaffet en menneskeverdig tilværelse. Året 1968 vil få navn av "Det Internasjonale År for Menneskerettighetene" og vil bli kjennetegnet ved den aksjon som ifølge De Forente Nasjoners vedtak skal igangsettes på basis av "Verdenserklæringen om menneskerettighetene", vedtatt av FN for 19 år siden.

Det er sikkert mange som vil spørre om det nytter og om det kan gi noen praktiske resultater å sette i gang en aksjon av denne art i en tid hvor diskriminering, vold og brutalitet kan synes å innta en stadig større plass i en vanskelig verden. Til dette vil jeg svare at vi ubetinget plikter å gjøre hva vi kan for å oppnå vedtagelsen av nasjonale og internasjonale rettsgyldige regler, som kan bidra til å skape respekt for menneskeverdet og gi alle individer beskyttelse og den rett til å leve sitt liv fri for nød og frykt som hvert menneske har krav på. De Forente Nasjoners generalsekretær har referert til "Verdenserklæringen om menneskerettighetene" som "vår tids største utfordring", og jeg ber dere alle om med meg å ta i mot denne utfordring, når Norsk Samband for De Forente Nasjoner til høsten banker på vår dør for å sette aksjonen i gang.

Så vil jeg sende mine hjertelige hilsener til mine landsmenn hjemme og ute, til våre sjøfolk rundt om i verden, til våre væpnede styrker og til alle på Svalbard, Jan Mayen og Bjørnøya. Og en varm tanke sender jeg de gamle, ensomme og syke rundt om i vårt land og våre krigsinvalider.

Måtte året som kommer bli et lykkelig år for dere alle og for vårt land, og måtte det bli det år som bringer verden virkeliggjørelsen av julebudskapets herlige, men ennu så fjerne ord: Fred på jorden.

Godt Nytt År!