Nyttårstale

Kjære landsmenn,

I aften vil jeg først overbringe en hilsen til dere alle fra de mange utflyttede nordmenn og deres etterkommere som jeg møtte under min reise i Nord-Amerika. De har bedt meg om å hilse hjem til "gamlelandet".

For disse emigranter er Norge like meget deres drøm som deres historie, og det vil være vanskelig noensteds i verden å finne nordmenn som er stoltere over sin herkomst og sine tradisjoner enn akkurat norsk-kanadiere og norsk-amerikanere. Tross Atlanterhavet og de mange tusen kilometere som skiller oss, er det imponerende å oppleve deres sterke slektskapsfølelse. Det er derfor en stor glede for meg å overbringe deres hilsen i aften, og jeg vil gjerne samtidig bruke denne anledning til å hilse de forskjellige organisasjoner, som gjennom deres utrettelige arbeid bidrar til å forsterke disse viktige bånd.

Under mitt besøk i Canada og de Forente Stater opplevde jeg stor gjestfrihet og minnerike dager. Likevel gledet jeg meg over å komme tilbake til advent og, som så mange andre, over å være hjemme til jul. Julen er årets høytid. I vårt samfunn er julaften oftest den første tidsmarkering barn kan forstå, den spesielle dag de ser frem til. De lærer om den vidunderlige stjerne som ledet både hyrder og vismenn til et lite barn født på denne viktige dag. Det er en enkel og herlig introduksjon til den kristne tro. Selv for ikke-kristne er juledagene i mange land fulle av varme og omtanke. Julens bud om fred er til alle.

Det er derfor særlig gledelig at dialogen mellom de to supermaktslederne i denne omgang ser ut til å føre i riktig retning. At de konkrete resultater i form av våpenreduksjoner vil kunne kontrolleres av begge parter, gir grunnlag for en nøktern optimisme. Samtidig har statsoverhodene i Mellom-Amerika, med president Arias av Costa Rica klart å formulere en fredsplan som gir store forhåpninger i deres område.

I vår del av verden befinner vi oss heldigvis i den lykkelige situasjon at vi har kunnet leve i fred i mer enn førti år. Samholdet i vår allianse har bidratt vesentlig til denne stabilitet. vårt mål har hele tiden vært, og fortsatt er, en verden i fred.

Vi som bor i Europas utkant er gradvis blitt klar over det faktum at mange spørsmål av internasjonale dimensjoner også angår oss. Jeg tenker blant annet på miljøvern i global målestokk. Under de rådende forhold med usikre økonomiske perspektiver kan det være fristende å prioritere fortjeneste fremfor miljøbevaring. Utvikling bør likevel ikke skje på bekostning av naturmiljøet, som er den arv vi forvalter for våre etterfølgere. Jeg kan ikke si at jeg personlig deler den oppfatning at ingenting i naturen noensinne skal røres ved. Men vi som lever i dag, og som ennå kan nyde uberørt natur, vil være utrolig egoistiske om vi ikke skulle ta hensyn til kommende generasjoner.

Til slutt vil jeg gjerne si noen ord til min egen generasjon. Riktignok er jeg selv privilegert, men jeg vet av erfaring hvordan det føles å bli eldre. Det er derfor med stor beundring at jeg gjentatte ganger har lagt merke til viljestyrken og livsgleden hos mange av våre eldste pensjonister, særlig når de får oppmuntring og støtte fra familien eller dyktig pleiepersonell. Mange har opplevet en hard skjebne, uten de materielle goder som tas for gitt i dagens samfunn. Mitt nyttårsønske for dem er at de vil kunne gå tillitsfulle frem mot det nye år - og at verden vil vise seg deres tillit verdig.

Jeg sender i aften mine hilsener til alle landsmenn, hjemme og ute, til våre sjøfolk på alle hav, og til våre væpnede styrker i Norge og i FNs fredsbevarende tjeneste. Jeg tenker også på folket på Svalbard og Jan Mayen, og på de mange som må være borte fra sine kjære på grunn av arbeid eller plikt. Det gleder meg også å kunne sende de varmeste hilsener til våre krigsinvalider, og til enhver som denne nyttårsaften sitter alene med sitt savn.

Om noen timer ebber 1987 ut. La oss håpe at 1988 blir et historisk fredsår - et år som vil bli husket, ikke for trusler om krig, men for troen på fred.

Godt Nytt År!