Kjære landsmenn! I hjertenes og sinnenes stille fest som ikke noen voldsmann kan ta fra oss, minnes dere hjemme og vi her ute i dag 17. mai. Dagen har alltid stått for oss som en minnenes dag, og våre tanker har gått til Eidsvolls-mennene og den slekt som gav oss grunnloven og dermed vår selvstendighet. I dag er det vår samtid som har tatt kampen opp for vår selvstendighet og frihet. Dere hjemme og vi ute har den samme urokkelige tro på at rett og rettferdighet i det lange løp må seire.
I en nasjons historie kan man ikke regne med tid på samme måte som ellers, og historiens dom vil bedømme lidelser og savn etter den innsats enhver av oss har gjort for å holde våre idealer i ære. Samhørigheten og den nasjonale solidaritet har aldri vært sterkere enn i dag, og vi hilser hverandre i forvissningen om at 17. mai-ånden deres vil gi oss kampviljen til å holde ut.
Jeg gleder meg til den dag da ungdommen igjen kan juble - fordi vår grunnlovskjærlighet står ubeseiret - fordi arven fra Eidsvolls-mennene er vunnet tilbake.