Sammen om de store ting

Kjære landsmenn! Denne dag har vært en dag som både jeg og regjeringen så frem til den 9. april. Den dag fikk vi valget mellom å stå som grunnlovens forsvarere eller å bøye oss. Det er meg en stor glede å kunne si at det var ikke tvil hos mine rådgivere, da vi stod overfor det spørsmål. Vi var alle sammen helt på det rene med at vårt forsvar ikke kunne i lang tid stå imot verdens sterkeste hærmakt. Men vi ville se våre etterkommere i øynene. Vi ville si: Vi gjorde det vi kunne. Det var med den beslutning at vi nektet å ta imot det tyske forslag. Og hva senere hendte gjennom krigens år, det er historisk allerede. Det var en meget tung dag den dag da vi skulle fatte den beslutning at vi måtte forlate landet. Vi stod overfor det at hvis vi ble i landet, da ville vi bli fanger. Vi ville være fanger og ikke representere det fri Norge. Av den grunn var vi nødt til å fortsette vårt arbeid for Norges frihet utenfor landet.

Årene var lange. Det nekter jeg ikke, Og mange ganger kan det for mange av dere ha sett svært mørkt ut. Men som det er blitt sagt, så tvilte jeg aldri på at Norge skulle få sin rett. Norge var på den skjendigste måte blitt overfalt ganske uforskyldt, og derfor følte jeg meg sikker på at Vår Herre ville føre det frem til den dag som vi står overfor i dag. At vi kom tilbake nettopp på den dagen da det norske folk fikk sin frihet og selvstendighet igjen, det er for meg et varsel om det som kommer baketter, at det også skal lykkes oss å gjøre vårt arbeid og innsats til landets gagn. Men for å oppnå det, må vi fortsatt stå sammen om de store ting, samlet om den store oppgave à få dekket over de arr som krigen har skapt her i landet. Men for å kunne oppnå det, må jeg ha et folk som er enig i å ville være med på det store arbeid. La oss ikke nå i gledens rus glemme at vi har et meget stort og vanskelig arbeid foran oss ved å skulle gjennomføre det som vi ønsker å skape her i landet, nemlig et fritt og godt samfunn for alle gode nordmenn. Og med dette ønske vil jeg be alle om å være med i et nifoldig hurra for fedrelandet!