La oss brette opp ermene

Kjære venner,

For fire år. 
Rett før forrige stortingsvalg. 
Var vi dypt bekymret.  
Finanskrisen var i sin spede begynnelse.

Applaudert av høyresiden hadde den internasjonale storkapitalen spilt poker med folks velferd.

Og økonomier kollapset korthus i land etter land i Europa.

Resultatet ser vi nå. 
Fra Norrbotn i nord til Sicilia i Sør er det nå 26 millioner arbeidsledige.

Det mer en fem ganger Norges befolkning. 
Og ledigheten i Europa fortsetter å stige.

Men arbeidsledighet er ikke statistikk. 
Dette er mennesker.

Bak hvert nummer i rekken skjuler det seg en skjebne. 
Vanlige folk som sto opp i dag, så seg i speilet og spurte:

- Har vi penger til husleia, eller blir vi kasta ut? 
- Kommer ungene våre noen gang til å få seg en jobb, råd til å flytte hjemmefra og stifte egen familie?

All arbeidsledighet er et onde. 
Men ledigheten blant ungdom er den farligste. 
I Hellas og Spania står mer enn halvparten av all ungdom uten arbeid. 
Dette får konsekvenser.

Jo lenger folk står uten arbeid, desto vanskeligere er det å komme inn i arbeidslivet.

I mange land snakkes det nå om en tapt generasjon. 
Sist vi brukte det begrepet var i mellomkrigstida.

Ungdom som nå vokser opp i Sør-Europa blir de første, som vil ha færre muligheter og mindre trygghet enn sine foreldre.

Å holde folk i arbeid har alltid vært vår viktigste oppgave.

Arbeid sikrer velferd, folk et levebrød og familier verdighet.

Derfor har det avgjørende for oss at alle som har evne og mulighet, skal ha en jobb å gå til.

Og vi har lykkes. De siste 8 årene er det skapt over 340 000 arbeidsplasser i Norge. 
To av tre nye jobber har kommet i privat sektor. Vi er inne i en fantastisk vekst. Hvor Norge går godt.

Kjære venner,

Vi har grunn til å stå oppreist. For vi har vist at den norske velferdsmodellen er hel ved.

Den består av tre bærebjelker, som nå utfordres fra høyresida:

Den første er at samfunnet er «et spleiselag».

Det betyr at du skal yte etter evne og få etter behov - ikke omvendt. 
At alle bidrar til felleskassa. At alle yter sin skjerv.

Dette er et bærende prinsipp som nå utfordres fra de som ønsker og ta Norge i en helt annen retning. 

De rødgrønne og fagbevegelsen står sammen om spleiselaget. Men hva vil Høyre og FrP? 
Noe klart svar er det ikke lett å få.

Vi har tatt for oss Høyre og Frps alternative budsjettforslag. Og punkt for punkt satt opp det regnestykket de sjøl ikke vil vise fram.

Høyres samla skattekutt ender tett opp under 25 milliarder kroner. 
Det er nesten like mye som vi bruker på helsetjenester gjennom Folketrygden i dag.

Men det slutter ikke der.

For Erna Solberg og har invitert Frp med på laget. Og Siv Jensen vil kutte betydelig mer. 
Når Frp er ferdig med sine kutt bikker sluttsummen godt over 100 milliarder kroner.

Dette er ikke tall jeg står og rister ut av ermet. At skattekutt på 100 milliarder et mål for Frp har finanspolitiker Christian Tybring-Gjedde sjøl bekrefta.

Dette er enorme beløp.

Får Høyre og Frp regjeringsmakt, og gjennomslag for sine skattekutt, så vil det gå ut over noen.

Vi får kanskje litt mer i lommeboka - hver og en. Men når spleiselaget blir mindre, blir også kaka mindre. Og da blir det mindre å dele, enten du vil eller ikke.

Hva får du for 100 milliarder i dag? Ja, du får for nesten 7 års drift av hele Helse-Nord. 
De er tusenvis av behandlinger - hvert eneste år.

Vi snakker ikke om tall. Om statistikk.

Vi snakker om en ny start for han som trenger en kreftoperasjon, eller en hjerteoperasjon.

Vi snakker om sikkerhetsnettet for hun som blir sjukemeldt. Eller står uten jobb.

Vi snakker om omsorg for ungdom som faller utenfor. Som trenger litt ekstra hjelp for å komme seg tilbake på jobb.

Det går ikke an å trylle fram 100 milliarder kroner med «nye ideer» eller «smarte løsninger». 
De har de samme penga som oss!

Og skal de kutte skattene for at de rikeste skal få mer, ja, blir det mindre til alle andre. 
Gode venner, det vil vi ikke akseptere!

Så det første spørsmålet du må stille deg foran høstens valg er: Skal vi fortsatt ha et spleiselag her til lands - eller skal hver og en klare seg sjøl?

Det er det høstens retningsvalg dreier seg om!

Den andre bærebjelken er et «anstendig arbeidsliv».

I fjor feira vi at Arbeiderpartiet var 125 år. Vi er et ektefødt barn av fagbevegelsen. 
Vi ble stifta av 19 fagforeninger. Det har fulgt med oss hele veien.

Så når enkelte kritiserer oss for å ha «nære bånd til fagbevegelsen», så lurer jeg litt på hva de egentlig bekymrer seg for?

At vi vedtar lovverk mot sosial dumping? 
At vi vil ha et anstendig arbeidsliv? 
At vi står sammen med fagbevegelsen for vanlige folks rettigheter?

I 126 år har vi hatt nære bånd til LO og fagbevegelsen. Det vil vi fortsette med.

For vi hører til en bevegelse med samme mål - et anstendig arbeidsliv. Ikke bare fordi det er rett og rimelig. Men fordi det er smart - for alle.

Samarbeid mellom partene i arbeidslivet gir Norge: 
- Tryggere arbeidsplasser. 
- Tryggere arbeidstakere. 
- Tryggere bedrifter.

Samarbeid mellom partene i arbeidslivet er en av grunnene til at Norge går så det griner!

Avstanden fra arbeidstaker til bedriftsleder, og fra bedriftsleder til styreleder - er kortere hos oss enn i de fleste andre land.

Det gir oss høy produktivitet. Og det gjør norsk næringsliv nyskapende. 
Vi har lavt konfliktnivå og stor omstillingsevne. 
Fordi norsk fagbevegelse har fått innflytelse og tatt ansvar.

Det fascinerende med høyresida er at de hyller resultatene av den norske modellen. 
De prøver sågar å ta eierskap til den selv. Samtidig vil de rokke ved dens fundament.

Skjønner de ikke at angrep på fagforeningenes innflytelse og vanlige folks rettigheter  
vil svekke - ikke styrke - norsk arbeidsliv?

De siste 8 åras arbeidslivspolitikk hadde aldri sett dagens lys med en Høyre/Frp-regjering. Høyresida har stemt for å svekke arbeidsmiljøloven. De har stemt mot solidaransvar. Mot regionale verneombud. Mot innsynsrett. Verktøy og rettigheter dagens regjering har innført i norsk arbeidsliv.

Kan noen her gi meg ett eksempel på at Høyre og Frp har kommet med et nytt initiativ, for å styrke vanlige arbeidstakeres rettigheter?

Så det andre spørsmålet du må stille deg foran høstens valg er: Skal vi fortsatt ha et anstendig arbeidsliv, eller skal markedet få styre utviklinga?

Det er det høstens retningsvalg dreier seg om!

Den tredje og siste bærebjelken er «velferd til alle»

En skole for alle.  
Ett helsevesen for alle  
En verdig eldreomsorg for alle.

Vi har aldri hatt en regjering av Høyre og Frp i Norge. Men i Sverige har de nå 7 års erfaring med høyrestyre. Og hva har skjedd?

I dag er det kommuner i Sverige som kun har ett tilbud til arbeidsledig ungdom: Gi dem penger til bussen - til Norge. Og de kommer - av gode grunner. For her er det arbeid, lønn og framtidsutsikter.

Men med seg i bagasjen har de dyrekjøpt erfaringer av hva Høyrepolitikk kan føre til.  
Endringene i den svenske skolen er kanskje den mest alvorlige.

I Sverige er det nå mer enn 300 aksjeselskap som driver private skoler.

Markedet - merk dere ordet - domineres av fem skolekonsern. Konsern som ser på skolene som bedrifter. Bedrifter som skal tjene penger og gi utbytte.

For fire år siden tok de ut 400 millioner kroner i utbytte fra skoledrift i Sverige. 
John Bauer-konsernet er ett av dem. Kikker du litt bak fasaden så ser du at John Bauer eies av aksjefondet Axcel. På hjemmesiden sin skriver de:

«Axcel mener at privatskoler vil fortsette å stå for en økende andel av det videregående utdanningsmarkedet i Sverige, og at John Bauer derfor har gode vekstutsikter.» 
Dette er reine ord for penga. Dette er business. Dette er butikk. 
Her skal det tjenes penger. De rikeste vil ha mer. Og du skal betale.

Og nå vil Høyre og Fremskrittspartiet også ha det sånn her til lands. 
Det vil ikke vi!

I Norge har vi hatt en skole.

Uavhengig av om foreldra dine er reder eller rørlegger. 
Hjemmeværende eller skiftarbeider. 
Uavhengig av om formuen er arvet eller opparbeida. 
Du kan uansett bli klassekamerat med en av de andre.

En sterk fellesskole hvor unger møter hverandre på tvers er en grunnstein i det norske samfunnet.

Derfor sier vi nei til privatisering av skolen. Derfor går vi til valg på å styrke fellesskolen. 
Ikke fordi ungene våre skal bli like. Men fordi alle unger skal ha like muligheter.

Så det tredje spørsmålet du må stille deg før høstens valg er: Vil vi fortsatt ha et samfunn med velferd til alle - eller skal private få skumme fløten, mens hver og en av oss betaler av egen lomme?

Det er det høstens retningsvalg dreier seg om!

Kamerater,

Vår politikk er godt kjent. 
Den har vi ført nå i 8 år. 
Folk vet hva de får med oss.

Vi er ikke mål. 
Samfunnet er i stadig endring.  
Og vi er klare til å møte endringene med vår politikk.

Ved høstens valg står vi overfor en blå blokk med et fellesmål: Å ta Norge i en helt annen retning.

Siv Jensen har slått fast at hennes mål er «en borgerlig regjering med Frp i spissen, og markedstenkning på alle nivåer».

Og at Frps: «politiske løsninger er så annerledes i forhold til hvordan Norge styres i dag, at det vil kreve en total endring av dagens situasjon».

Det er ikke mine ord. De er Siv Jensens.

Derfor bør det ikke forbause noen at Høyre forsøker å tåkelegge forskjellen mellom  
dagens Norge og det samfunnet de vil ha med Frp i regjering.

 
Men som Sigbjørn Johnsen så treffende sa det: «Nå er katta ute ta sekken - og den katta kjinner vi at». Og når katta er ute av sekken, så kan vi henge på bjella. 

Og fram til 9. september mine venner: Så skal det ringe i bjeller over hele landet.  
For vi skal ut i tidenes viktigste valgkamp.

For vi er tusenvis i dette landet som brenner for et bedre samfunn.

Som fortsatt vil ha: 
- En fellesskole.  
- Et offentlig helsevesen. 
- Et anstendig arbeidsliv.

Båret fram av et spleiselag hvor alle bidrar og alle er med.

Det eneste som nytter nå er å brette opp skjorteermene - og gå ut å møte folk. 
Vi skal lytte til hva de har på hjertet. Møte dem der de bor. Fortelle hvor viktig det er å bruke stemmeretten. Og hva som står på spill.

Vi gjør ikke dette for oss sjøl.  
Vi gjør det for folk over hele landet.

La oss brette opp ermene, 
og TA NORGE VIDERE!

Takk for meg.