En helt ny fase i våre liv

Først vil jeg få lov til å takke deg, far, for dine vennlige ord for en liten stund siden. Likeså, herr Stortingspresident, vil jeg få lov til å takke dem for de nydelige ord som ble rettet til oss gjennom Deres tale.  
 
En av mine aller første plikter som gift mann, og det er en kjær sådan, det er å takke for bruden. At det er et rart øyeblikk etter alle disse årene, det kan vel ingen være i noen særlig tvil om. Sonja, hun har beskrevet seg som en attpåklatt, og for ikke å være altfor høytidelig hele tiden, vil jeg gjerne ha sagt at iallfall jeg er svært glad for denne klatten.  
 
For ni år siden var det en grim elling som kom inn i familien Haraldsen. Kanskje ikke en grim elling fordi han var noe spesielt stygg, eller spesielt pen, men mest fordi han var annerledes, mest fordi det fulgte usikkerhet med ham. Jeg vil få lov til å takke deg Dagny, for den tillit du viste meg ved at du trodde på at jeg gjennom mine følelser for din datter kunne få lov til å få henne til slutt, og at det at jeg var sammen med din datter ikke ville ødelegge hennes liv, men at hun i dag står ved min side som landets kronprinsesse. Dette trodde vel ingen av oss den gangen, men i løpet av det siste året har det tross alt blitt en realitet. Vi er alle resultat av arv og miljø, og begge deler får vi ved og gjennom våre foreldre. Arven er grunnlaget som miljøet påvirker, utvikler og former gjennom hele livet.  
 
Jeg er takknemlig for det resultat av denne prosessen som jeg i dag har overtatt ansvaret for, og det er mitt håp at jeg skal kunne bidra mitt til å skape et miljø som Sonja vil trives i, og at vi skal kunne få et liv sammen som vi gjensidig kan glede ved.  
 
Sonjas far er savnet her i dag. Det er sårt også for meg at vi ikke skulle få ha ham blant oss. Mitt eget bidrag til dette samliv er resultatet av mine foreldres arv og det miljøet de skapte. Skiftende, krevende, men varmt og givende er vel de fire ord en aller best og kortest beskriver det. Min mors sykdom og altfor tidlige bortgang var et uerstattelig tap. Dette har på mange måter preget oss alle, men far klarte på en nesten uforståelig måte å ta på seg den enorme oppgaven å stå i mors sted i den tid som fulgte.  
 
Jeg vet at alt omkring mine fremtidsplaner, forlovelsen og bryllupet i dag har vært forbundet med mange og sikkert vanskelige avgjørelser, og det som hele tiden har ligget som en varmende grunntanke, har vært to ting: hensynet til oss det gjelder og de plikter vi er satt til å skjøtte. Jeg takker deg, far, spesielt for de årene vi har levet sammen alene, for alle gode råd, for all påvirkning og god hjelp. Det er sikkert meget som kunne sies, men egenartet er det å ha levet sammen på denne måten, begge som voksne. Samlivet som voksne menn har preget oss begge. Men har også gitt oss rik anledning til å komme hverandre nær gjennom drøftelser, diskusjoner og avklaring av alle de spørsmål som kommer opp i tiden og oss imellom.  
 
Jeg vil også benytte anledningen til å takke mine kjære søstre, Ragnhild og Astrid, for gode og glade barndomsår og ungdomsår og for deres alltid gode støtte og interesse. En særlig takk vil jeg få rette på vegne av Sonja og meg selv for den strålende bryllupsfest som er satt i stand for oss i en vanskelig tid. Selv om det var sårt å melde avbud for så mange vi gjerne skulle ha sett i forbindelse med bryllupet og som var planlagt i og med soireen for to dager siden, vil jeg gjerne ha sagt at vi under de nåværende omstendigheter synes det var det eneste rette, og vi også far, takker deg for det.  
 
Jeg vil gjerne få takke biskop Birkeli for alle gode råd og for all rettledning og forståelse i forbindelse med bryllupet. Biskopens hyggelige og meget tankevekkende ord, vet og føler jeg vil være til støtte for oss gjennom hele livet. Jeg er kjent med at det jeg sier blir overført direkte gjennom kringkastingen. La meg da på denne måten få takke alle dere rundt omkring i landet og i utlandet som på så mange måter med brev og andre hilsener, gaver og blomster har gledet og oppmuntret oss i denne tiden. Vi takker for all interesse og oppslutning.  
 
En særlig takk retter jeg til alle som har deltatt i forberedelsene til bryllupet og gjennomføringen i dag. Jeg er kjent med at mange har måttet gi avkall på sine sommerferier for å klare dette. Vi vil at dere skal vite om vår takknemlighet nettopp fordi dere ved dette arbeidet har gjort at dagen har blitt så stor og hyggelig for oss. Dette gjelder alle, både innen Slottet, i Oslo by og ellers rundt om i vårt land.  
 
Og så er vi endelig kommet tilbake til bruden. Det er ganske merkverdig at ved disse talene skal alltid hovedpersonen være til slutt. Kanskje, Sonja, at det er fordi at man aldri i ord klarer å uttrykke det man egentlig ville si, eller kanskje er det fordi man allikevel i ord ikke ønsker innerst inne å gi uttrykk for det man føler. Ut fra dette er det faktisk ikke nødvendig å si noe i det hele tatt, fordi du mer enn noen annen vet hva jeg føler, både nå i dag her og nå, så vel som i fortiden. Du bedre enn andre vil også forstå hva denne stund innerst inne virkelig betyr. Ditt ja i kirken i dag markerer en helt ny fase i våre liv, og mitt ja til deg er også en bekreftelse på at jeg vil gjøre mitt ytterste for å søke å gi deg den lykke du så absolutt fortjener. Jeg tror personlig at våre liv har alle muligheter på alle felter til å bli så lykkelig som menneskelig samvær på noen måte kan bli. Ved løsningene av de oppgaver vi måtte bli satt til, er det oss selv i første rekke det kommer an på, også i så måte har du min absolutte tillit.  
 
Deres majesteter og kongelige høyheter, deres eksellenser, mine damer og herrer, jeg ber dere være med meg og utbringe en skål for bruden.