Nåde

I kristendommen er «nåde» Guds tilgivende kjærlighet.

Den er for meg, personlig, noe veldig vakkert.

Fordi den gir oss muligheten til å bli tilgitt og elsket av Gud,

på tross av vår feilbarlighet som mennesker.

Samtidig har vi, nettopp som feilbarlige mennesker, gjennom historien forvaltet vår forståelse av Guds nåde på ulike måter.

Er den betingelsesløs?

Skal den koste noe?

Og ikke minst: Gis den av Gud direkte eller gjennom en av kirkens representanter?

Uenigheter rundt dette gjorde at Martin Luther for 500 år siden tok et oppgjør med datidens avlatspraksis, og reformasjonen ble født.

Mye har skjedd på et halvt årtusen.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting, sa Kong Harald i sin vakre tale i fjor.

Han beskrev på forbilledlig vis et land som har blitt mer mangfoldig.

Og et folk som favner bredt.

For, som Kongen sa: «Norge er dere. Norge er oss.»

Uavhengig av hva vi tror på, hvem vi elsker, hvilken hudfarge vi har eller hvor vi kommer fra. 

Dette var, og er, viktige ord. For et mer mangfoldig og inkluderende samfunn.

For meg er det her nåden kommer inn.

Og jeg er glad for at kirken har valgt «Nåde i vår tid» som tema for reformasjonsjubileet.

Nåde er en mektig, forsonende kraft fordi den fyller et grunnleggende, menneskelig behov:

Behovet for å bli sett, akseptert og elsket for den vi er.

Med alle våre styrker og svakheter, bulker og skrammer.

Slik er nåde noe universelt.

Noe som er uløselig knyttet til det å være menneske, og som forvaltes av oss alle i omgang med andre.

I et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn som vårt, rommer nåde for meg også raushet, barmhjertighet og nestekjærlighet.

Evnen til å se et annet menneske.

I arbeidslivet betyr det å ta inn noen med et hull i CVen.

At vi gir rom for de som kjemper med å mestre arbeidshverdagen sin.

Enten det skyldes psykiske problemer eller en vanskelig livssituasjon.

Kompetente og arbeidsvilige mennesker som leter etter en ny sjanse.

Vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle.

Gi folk en sjanse.

Og ikke ivre sånn etter å sette dem i bås.

Derfor skal vi lytte til og jobbe med barnevernsbarn, når vi reformerer barnevernet.

Derfor har tidligere innsatte i fengsler helt unike kunnskaper for å hjelpe andre ut av fengselet og tilbake til en ny hverdag.

Nåde handler om å bekjempe fordommer og ikke bare akseptere, men omfavne det autentiske, mangfoldige og feilbarlige i oss selv og i andre.

Slik er nåde også en grunnleggende, menneskelig kraft.

Den utfordrer oss.

Den rettleder oss.

Og den beriker oss.

Gjennom nåde skaper vi et åpent, raust og godt samfunn.

Takk.