Etter alt hva der er hendt ute og hjemme siden jeg sist talte i Kringkastingen føler jeg trang til å sende en hilsen til nordmenn, hvor de enn ferdes, og til det utflyttede Norge.
Jeg uttaler min takk og beundring for den fasthet og ro som dere hjemme fortsatt viser. Som dere hørte av utenriksminister Lies tale i Kringkastingen forleden dag, er aktelsen og beundringen for deres urokkelige holdning stigende her i Storbritannia som i verden for øvrig, og den bidrar mer enn dere kanskje selv forstår til å lette arbeidet for oss, - i løsningen av vår andel av den oppgave å frigjøre vårt fedreland.
Likeledes ønsker jeg å uttale en varm takk til vår handelsflåte og dens menn, som med ukuelig mot fremdeles viser det frie Norges flagg på alle hav, og som ved sin innsats gjør sitt ytterste for å hjelpe våre allierte, og som herved i høy grad har bidradd til å øke forståelsen for Norges sak.
Jeg vet at dere sjøfolk, som er avskåret fra hjem, slekt og venner, ofte må føle engstelse og smerte ved uvissheten om hvorledes det går de kjære der hjemme, men dere har tross dette ikke sviktet i prøvelsens stund, og for dette sier jeg dere alle en hjertelig takk.
Også til det utflyttede Norge, i Amerikas Forente Stater og i andre land, sender jeg min hilsen og en varm takk for all den sympati hvormed dere i denne tid omfatter Norges kamp for friheten. Denne medfølelse styrker oss i vårt arbeid og i troen på vår saks rettferdighet og den endelige seier, og den bidrar til å gjøre Norges navn aktet og æret over hele verden.
Ved tyskernes overfall på Russland er krigen kommet inn i en ny fase. Fra tysk side fremstilles denne krigen utelukkende som en kamp mot bolsjevismen. Men la dere ikke villede av dette. For enhver uhildet iakttager er overfallet på Russland først og fremst et ledd i Tysklands kamp for verdensherredømmet, og hva det ville bety for vårt land, behøver jeg ikke å fortelle dere der hjemme, som daglig er vitne til undertrykkelse av alt det alle norske alle dager har satt høyest i livet - friheten og selvstendigheten.
Seirer Tyskland, vil det bety undertrykkelse og slaveri for Norge som for verden for øvrig. Den måte hvorpå tyskerne på alle områder har satt seg fast i vårt land, og den brutalitet hvormed de tramper på våre helligste verdier, er tilstrekkelig bevis herpå.
Holder en seg dette klart for øye, er det ikke vanskelig å se, at hjelp til Tyskland i dets krig mot Russland er kamp mot vårt eget lands frigjørelse fra det tyske åk.
Vi er i krig med Tyskland. Tyskerne er våre fiender. Forholdet til Finnland må ikke forkludre dette faktum, og la ingen propaganda villede dere i denne forbindelse.
Hvor lenge kampen for rett og rettferdighet mot brutal makt og løgn ennå vil vare, kan ingen vite. Men jeg er overbevist om at det gode til slutt må vinne over det onde. En vil kanskje innvende, at det i denne krigen ikke er retten som er det avgjørende, men kanoner, tanks og fly. Oppgir en imidlertid troen på rett og rettferdighet for mennesker og nasjoner, har livet tapt sin verdi.
Jeg vil derfor til slutning bare si: Hold ut! - tap ikke motet - og vær sikker på at Norge igjen skal bli fritt og uavhengig, hvis vi alle fortsatt gjør vår plikt og vårt ytterste for å nå vårt mål i den strid som nå utkjempes.