Jeg har fått mange råd om hva jeg bør si i denne talen.
Et forslag var å få hele landstyret med i refrenget "Always look on the bright side of life"...
Jeg vil heller starte med å si noe veldig enkelt, nemlig takk!
Takk for den formidable innsatsen hver og en av dere la ned i valgkampen. Ta også med en takk hjem til fylkes- og lokallagene, til medlemmer rundt om i landet som uke etter uke og år etter år gjør en kjempejobb for partiet.
De utgjør selve motoren i KrF. Og uansett hvor jeg er i landet og spør hva som gir kraft til og driver engasjementet, så koker det ned til samme svar:
Drivstoffet i den kristendemokratiske bevegelsen er de kristne grunnverdiene. Det er kampen for det menneskeverdet. Det er en radikal omsorg for medmennesker - det sosiale ansvaret. Og det er vårt ansvar for å forvalte natur og miljø til beste både for denne og kommende generasjoner.
Det er dette vi er bygget for. Det er dette vi må ha i tankene - i utformingen av våre politiske løsninger. Da er KrF på sitt aller beste.
Det er nok mulig å fylle et annet drivstoff på tanken - men da vil ikke motoren yte like bra - og i verste fall bryter den sammen.
Nei, KrFs identitet - vår forankring i de kristne grunnverdiene må stå fast - og de står fast!
Vi skal fornye oss nettopp for å fremme verdiene - ikke for å glemme verdiene.
De som har vært med en stund i partiet kan fortelle om en reise med både oppturer og nedturer. På begynnelsen av 90-tallet var det som å kjøre med håndbrekket på. Det skapte frustrasjon. Men gjennom vilje til fornyelse ble skuffelsene gjort om til ny energi, og ved valgene i 1997 og 2001 nådde partiet historiske høyder. Fra høsten 2001 opplevde vi dessverre igjen at mange velgere hoppet av, og partiet ble nesten halvert i løpet av et år.
Siden den gang har vi kjørt gjennom et oppslutningsmessig krevende landskap. Høstens valg var en nedtur. Gjennom hele 2009 hadde KrF et snitt på meningsmålingene rundt 6 prosent, vi sted gjennom første fase av valgkampen før vi i sluttfasen duppet ned på 5, 5prosent. Det er et resultat som er alvorlig.
Det har partiet tatt alvorlig. Derfor har vi gjennomført en grundig evaluering. Samtidig trenger vi mer enn evaluering. Vi trenger en fornyelse.
Jeg vil ha alle gode krefter i partiet med i debatten om hvilke veivalg vi bør ta for å fornye politikken, forsterke organisasjonen og forbedre kommunikasjonen.
La alle få bidra - ikke bare det sentrale ledd i fylkene, eller i Oslo - La hele KrF-familien, i bygd og by - der våre politiske løsninger skal virke - få være med.
Til å lede an i dette arbeidet vil Sentralstyret sette ned et Strategiutvalg med drivende dyktige politikere og strateger - anført av nestleder Dagrun Eriksen.
Vi trenger å fornye politikken - for bedre å møte dagens og morgendagens utfordringer. Det må være en fornyelse basert på lydhørhet. Vi skal lytte til vanlige folks håp, ambisjoner og drømmer.
Det må være en fornyelse med forankring. - Ikke for å miste vår identitet, men for å være relevante.
Vi har tatt en grundig sjekk i bakspeilet - men KrFere er ikke av den typen som blir stående på stedet hvil. Vi fester blikket offensivt framover - ut gjennom frontruten - og gir gass for at våre kristne og humanistiske grunnverdier skal få større innflytelse i samfunnet.
Målet er at alle som synes samfunnet trenger de verdiene vi står for og liker vår politikk skal se KrF som sitt naturlige førstevalg.
Hvorfor ble det da så bratt for KrF ved dette valget?
Det var hovedtema for debatten i går. Her kan det gjøres mange analyser. Men jeg tror, og tilbakemeldingene tyder på, at det er særlig to forhold som har hindret KrF fra å akselerere på meningsmålingene:
Det ene er mer kortsiktig og situasjonsbetinget og handler om regjeringssamarbeid. Det andre er av mer langsiktig karakter, og handler om at mange velgere som er enig i våre saker og verdier, opplever en sperre mot å stemme på KrF.
For å ta regjeringssamarbeid først: En viktig forklaring på det svake valgresultatet er den kraftige polariseringen av debatten med fokus på regjeringsalternativer. Vi maktet verken å skape entusiasme eller tilstrekkelig realisme rundt KrFs regjeringsalternativ. Høyres vingling bidro sterkt til dette bildet. Det gjorde det vanskelig å mobilisere, og i stedet fikk vi en ytterligere nedtur i valgkampens sluttfase.
Samtidig viser evalueringen at et sentrum-høyre samarbeid var alternativet med bredest støtte, både hos våre velgere, målgruppe og medlemmer. Landsmøtet gikk også med et overveldende flertall inn for en slik løsning.
En ting er sikkert: KrF er ikke ute etter posisjoner, men etter politisk forandring. Derfor har vi vært konstruktiv og offensiv som opposisjonsparti, for om mulig drive politikken i riktig retning. Det er en ansvarlighet som jeg tror står seg overfor velgerne i det lange løp.
Å gå til valg med et regjeringsprosjekt som blir oppfattet som sannsynlig har utvilsomt en mobiliserende effekt. Men det er ikke nok, det må også fremme en politikk som skaper entusiasme innad i KrF. Uten den interne vilje, støtte og glød vil det å være del av et regjeringsprosjekt fort kunne koste mer enn det smaker.
Nøkkelen her, som det alltid er for KrF når det gjelder regjeringsdeltakelse, er politisk gjennomslag. Bare det kan åpne KrFs dør til regjeringssamarbeid.
Minst like viktig som å våge se problemene i hvitøyet, er å se mulighetene framover. Og det politiske landskap etter valget gir KrF noen muligheter. KrF er nå det ledende sentrumspartiet på Stortinget. Det er en rolle vi skal fylle.
Sentrum er ingen mellomposisjon. Sentrumsverdiene gir oss et selvstendig politisk grunnlag - som tar oss nærmere folk. Nærmere det som virkelig betyr noe i folks hverdag.
I sentrum står vi nærmere de små fellesskapene. Det gjør oss til partiet for familiene, nærmiljø og frivillighet. Det gjør oss til partiet for lokalt selvstyre - og for å ta hele landet i bruk.
I sentrum står vi nærmere folks dypeste prioriteringer. Det gjør oss til livskvalitetspartiet.
Det gjør oss til partiet som løfter fram verdier som felleskap med venner og familie, mer tid, trygghet i hverdagen og rent miljø - framfor materialisme og stadig økende forbruk.
Sentrumsposisjonen i Stortinget gir oss muligheten til å være opposisjonen i sentrale spørsmål om menneskeverd, fattigdom og miljø med en radikal sosial profil.
Fra dette grunnlaget reiser vi nye debatter og fremmer nye friske politiske løsninger. Her etablerer vi en ny politisk agenda og er en kraft til forandring.
Hovedmønsteret ved valget var at de store partiene med klare statsministerkandidater styrket seg, mens de mindre partiene fikk det tyngre. Verst gikk det ut over SV og Venstre, men også vi opplevde en kraftig nedtur. Den gode nyheten ved valget var alle de dyktige representantene vi fikk inn. Kjære parti: Slå ring om dem. De er en viktig del av vår framtidige kapital. Vi ser flere unge profiler. Og vi ser at KrFs nye stortingsgruppe allerede har gjort seg bemerket i debatten.
Alle representantene har også sagt seg villig til å ta ansvar for et fylke i tillegg til sitt eget, slik at alle fylker har en KrF-kontakt på tinget. Dessuten har hele gruppa, anført av de tre representantene med ansvarsfylker i nord, bestemt seg for å gjøre en ekstra innsats overfor Nord-Norge. Jeg vet jeg har hele KrF-familien i ryggen, når jeg sier at: Sammen skal vi gjøre det vi kan for at KrF kommer sterkere tilbake i nord om fire år.
Selv om vi har vurdert valgkampen og valgresultatet i et selvkritisk viser organisasjonens egne tilbakemeldinger at vi på mange måter har gjennomført en god valgkamp. Flere medier har gitt utrykk for det samme. Organisasjonen stod samlet, det var enighet om kampsakene og strategien var godt forankret. Vi bet godt fra oss i debattene, og stemningen på stand og i nettforum var mer positiv overfor KrF enn på lenge.
Vi husker også resultatene fra valgomatene, der mange utrykte overraskelse over at det var KrFs politikk de var mest enig i. Dette forteller oss noe om at vi har mange potensielle velgere og sympatisører, som ikke stemte på oss. Og på valgdagen kommer en ikke langt med sympati. Da er det stemmene som teller.
Her står vi overfor et paradoks. Mange er enige med oss i våre saker og verdier, men er fremmed for å stemme KrF. Å senke terskelen inn i partiet er selve kjernen i fornyelsesarbeidet som partiet nå tar fatt på.
Det kan være lett å si at det er mange fordommer mot KrF. Visst kan det være fordommer. Men, hvis vi hele tiden forteller oss selv at det er fordommer, fratar vi oss selv et ansvar. Da legger vi skylda på de der ute som "ikke har skjønt det". Det er ingen god resept for fornyelse.
Nei, det er vi som må bryte den sperren som mange velgere, som sympatiserer med oss, har mot å stemme KrF. Det er vår oppgave å gjøre det - ikke velgernes. Kommer ikke velgerne til oss, må vi gå i oss selv!
Bare vi kan bryte barrierene.
Kjære Landsstyre, Det er vi som kan skape de positive overraskelsene!
Det krever vilje til selvkritikk.
Hvordan kan vi fornye arbeidsformene? Hvordan kan vi forsterke organisasjonen? Hvordan kan vi kommunisere våre saker bedre? Hvordan kan vi bygge nye allianser, og komme i dialog med nye velgergrupper? Ikke minst: Hvilke politiske saker er viktige og hvilke er mindre viktige? Hvor setter vi inn vår kraft og vår energi?
Romslighet og raushet er honnørord vi gjerne vil forbindes med utad. Det tror jeg de fleste er enig i. Samtidig må vi hele tiden strebe etter en rausere og romsligere partikultur.
Alle i et parti er ikke like. Heldigvis. Om ikke ville det blitt veldig kjedelig. Det er i meningsbrytningene - de gode debattene som bringer oss videre. Vi må ha plass til uenighetene, rom for fargeklattene og åpenhet for de som er med kun fordi de brenner for en spesiell sak uten at de skal stemples, settes i bås eller endog vises utgangsdøra.
Ulike mennesker, når fram til ulike miljø. Vi trenger mangfoldet. KrF har ingen å miste!
Jeg står for fornyelse med forankring. Hva betyr det?
Verdiene våre er tidløse - men vi må fornye vår kultur, slik at vi fremstår, tenker, føler og oppfører oss som en ny organisasjon - som et "nye KrF". Vår identitet som kristendemokratisk bevegelse er ikke oppe til debatt. Men de uttrykk denne identiteten får må vi våge å forandre.
Vi må styrke skoleringsarbeidet.
Vi må skape rom for ideologisk debatt og meningsbrytninger.
Og vi må rekruttere bedre, og bredere.
Vi vil at flere unge mennesker skal se politikk, ikke som bortkastet tid, men som en vei til å forandre verden.
Vi vil se flere ungdom med ideer, talent og energi si Ja!
... jeg vil utgjøre en forskjell, jeg har noe å gi og jeg vil bli involvert.
Og ikke minst vil vi se flere unge som ser KRF som det beste redskap for å nå målet.
Jeg ønsker, og jeg vet det er Landsstyrets ønske, at KrF skal favne bredere.
Evalueringsrapporten peker på at alt for mange oppfatter KrF som et særinteresseparti for kristne.
Her har vi en alvorlig kommunikasjonsutfordring.
(Kanskje jeg burde ringe First House for å få noen råd...)
KrF er et idéparti, ikke et interesseparti. Vi er verdiorienterte. Derfor kan vi til enhver tid stå midt i de debattene som er aktuelle, fordi vi fremmer verdier som er tidløse.
KrFs ideologi forplikter til å jobbe for fellesskapets beste, og bedre forholdene for de mest utsatte i samfunnet. Vi er ikke de kristne organisasjonenes forlengede arm inn i politikken.
Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for deres interesser. Men begrunnelsen for enhver sak vi kjemper for, må være at det er et gode for hele samfunnet og fordi saken er rettferdig. Her må vi bli tydeligere.
KrF er ikke bare for noen spesielle. Vi er spesielle, men for alle!
En del av vårt omdømmeproblem handler om at mange fortsatt ser KrF som et parti for "de vellykkede", for de som har fått det til - de med de perfekte kjernefamiliene.
Det er klart det skaper sperrer for folk. Vi er et folkeparti. Et parti som radikalt og konsekvent velger side for de som har det tøffest i samfunnet. Og vi fremmer politiske løsninger som treffer inn i vanlige folks hverdag. Det er KrF.
Stryk perf- i perfekte. Da får du ekte. Det må være KrFs kjennemerke!
Vi skal fortsette å støtte familiene, med alle sine feil og mangler - og uansett utforming. Det er få ting som ligger vanlige folk nærmere hjertet enn familien.
Jeg brenner for at vi skal bli enda tøffere i vår kamp for de barna som ikke opplever familien som noe godt sted å være - de sårbare små som rammes av vold, misbruk og omsorgssvikt.
Perfekte... så langt i fra. La oss åpne partiet og bryte ned barrierer. La oss se romsligere på formene, og la de varme verdiene tre fram.
Jeg tror også KrF av mange sees på som et forbudsparti. Det er et bilde av KrF vi må bort fra. KrF er et frihetsparti.
KrFs hovedoppgave er ikke å fortelle folk hvordan de skal leve, men å støtte dem i deres liv.
Jeg vet at jeg selv ofte forbindes med et forbud - røykeforbud. Men røykeloven er ingen forbudslov. Det er en frihetslov. Den gir nye grupper tilgang til kafeer og utesteder. Og den gir de som jobber i utelivsbransjen frihet fra et helseskadelig arbeidsmiljø. Derfor opplever jeg ennå, nesten daglig, at folk kommer bort til meg og takker for røykeloven.
Jeg tror på et KrF som jobber for et samfunn med færre forbud, færre kontroller og reguleringer. Da må vi løfte fram verdier og etikk.
Etikk handler om hvordan vi forholder oss til de som har de svakeste stemmene i samfunnet: De sykeste eldre og barna som utsettes for vold og omsorgssvikt. De som sliter med rus eller psykiatri. Og til barn i verdens fattige land som trenger helsehjelp, mat og skolegang.
Etikk handler om hvordan vi håndterer vårt ansvar for kommende generasjoners livsmiljø. Hvordan vi kan fremme etisk handel med varer og etisk forvaltning av oljefondet. Etikk handler også om hvordan vi ser på svart arbeid eller det å jukse med sosiale rettigheter og ytelser.
Etikk handler om samspillet mellom mennesker. Hele vårt velferdssystem er avhengig av det. Å overføre normer og verdier fra en generasjon til den neste er en nødvendighet for ethvert samfunn. Hederlighet, ansvarlighet og solidaritet kan ikke vedtas.
Det er verken mulig eller ønskelig å erstatte etikk og verdier med masseproduksjon av lover. Vi må fri oss selv fra denne klokkertroen på at gode verdier alltid må lovfestes.
Verden forandres rundt oss. Den kommer til å fortsette å gjøre det - raskere og raskere. Trygghet skapes gjennom evne til å møte forandring.
Behovet for verdier er ikke mindre i et samfunn i rask forandring. Nei, tvert i mot - behovet er større.
KrF som et frihetsparti handler også om å frede folk fra politiske dumheter:
Fra overdrevet pirk og heft i det offentlige.
Fra detaljregulering av familienes hverdag,
Fra statlig overstyring av frivillige organisasjoner,
Fra urimelige skatter som rammer lokalt næringsliv,
Og fra en offentlig skjemakarusell som påfører det lokale næringsliv nesten 60 milliarder kroner i årlige utgifter. Slikt er drepende for gründerånd og gode initiativ.
For å si det litt enkelt: Politikken må la folk være mer i fred.
Det handler om å befri de små enhetene i samfunnet - det frie samfunnets kjerne. Familie, frivillighet og lokalsamfunn.
Her bygges fellesskap, tillit og samhold.
Her holdes den verdistruktur, som ethvert framgangsrikt samfunn er avhengig av, levende.
Kjære Landsstyre! Jeg er overbevisst om at KrFs vekst ikke vil komme på tross av, men på grunn av våre verdier.
Men skal vi lykkes krever det også en følsomhet overfor den samtid og den framtid som våre verdier skal virke i.
Vi trenger overbevisning om de verdiene vi bygger på, og mot til å ta grep overfor de store utfordringene i horisonten - mot til å fremme politiske løsninger som treffer inn i folks hverdag.
Mot og overbevisning. På disse to hviler våre største seire, og bygges våre beste saker:
Overbevisning om at et barnevennlig samfunn er et samfunn som er bra for alle - og mot til å tenke nytt innen samferdsel førte fram til lanseringen av Barnas Transportplan.
Overbevisning om betydningen av tid og rom for familiene - og mot til å reformere dagens foreldrepermisjon ga oss flexipermen.
Overbevisning om at verdier må skapes før de fordeles - og mot til å ta næringslivets egne råd på alvor ledet fram til KrFs modell for å fjerne arveavgiften i familieeide bedrifter.
Slik kan jeg fortsette. Også framover er dette den beste oppskrift.
Personlig tror jeg et nøkkelord i all vår politikkutforming framover må være "forebygging". Hele vårt velferdssystem avhenger av en dreining fra reparasjon til forebygging..
Men det krever mot å være konsekvent her. Reparasjonstiltak er gjerne mer synlig enn forebyggingstiltak. At noe ikke skjedde er sjelden førstesidestoff.
Men det er ingen tvil om at forebygging er det smarteste. Som det heter i reklamen for natteravnene - Natteravnene var der da det ikke skjedde! Vi må sette vår ære i oftere å kunne si at: KrF var der da det ikke skjedde!
Jeg tror også KrFs mot og overbevisning trengs i innvandrings- og integreringspolitikken. Det er på tide at debatten ikke lengre domineres av verken det rent naive eller det helt ufølsomme.
Vi trenger en ansvarlig og human politikk som fokuserer på å ta godt i mot dem som skal trenger beskyttelse. Vi må kutte saksbehandlingstiden og raskt returnere kriminelle og andre uten beskyttelsesbehov - samtidig som vi raskere integrerer de som har behov for beskyttelse. Vi må stille krav om å lære seg norsk språk og kultur og vi må vise langt større handlekraft overfor overgrep mot kvinner i innvandrermiljø.
Vi trenger KrFs tredje vei i integreringspolitikken for å stoppe misbruket av asylinstituttet, og samtidig sikre at personer som har et reelt beskyttelsesbehov fortsatt kan komme til Norge.
KrF er en troverdig stemme i den norske velferdsdebatten. Jeg tror vi skal heve den stemmen og reise en debatt om forholdet mellom rettigheter og ansvar i velferdssamfunnet. Vi kan ikke ta det for gitt at velferdsordningene i framtida skal ha den brede oppslutningen de har i dag hvis vi ikke balanserer rett og plikt på en bedre måte.
Videre tror jeg det er avgjørende at KrFs stemme høres i den store debatten om skole her i landet.
Skole og utdanning er den viktigste saken blant våre velgere, og det er den viktigste saken blant alle velgere
Dagrun har gjort en kjempejobb med å sette dagsorden om mobbing, praktisksterke elevers muligheter og reform av ungdomsskolen - og vi må sammen som parti, støtte henne - og legge inn enda mer trykk og energi på dette feltet.
Vi har en overbevisning om at flere gode og trygge lærere er nøkkelen til en god skole. At foreldre er en ressurs i barns skolegang. Og at vi må legge bedre til rette for de praksissterke elevene, enn i dag.
Og vi har mot til å prioritere dette i praksis.
KrFs stemme trengs mer enn noensinne i skoledebatten.
Et KrF med overbevisning og mot, er et KrF som tør der andre tier.
Et KrF som våger å tenke nytt der andre forsvarer det bestående.
Det er nok av partier som lukker øynene og lar samfunnsproblem vokse seg store, fordi man ikke tør ta opp kampen. KrF på sitt beste våger, og vi har vist at det er mulig å forandre - ofte i konflikt mot den politiske og kulturelle eliten.
Husk at ikke er lenge siden KrFs forslag om samlivskurs ble møtt med overbærende smil i det politiske etablissement. Nå har kursene full støtte, og folk står i kø for å bli med.
Det er ikke lenge siden KrFs kamp mot spilleavhengighet ble møtt et skuldertrekk i maktens korridorer. Nå det politiske flertall snudd og stadig flere støtter solidaritetslinja.
Det var heller ikke mange av de profesjonelle synserne i Oslo som jublet da KrF innførte kontantstøtten. Men, vi gjorde det likevel. Og ordningen er populær blant vanlige folk rundt om i landet.
Jeg tror KrF framover enda sterkere må markere oss som et parti som tør der andre tier.
Da tenker jeg for eksempel på at KrF enda tydeligere må påtale den aldersforakt som holder på å utvikle seg her i landet.
Det skal ikke være slik at man presses til sides bare fordi man har passert 55 eller 65 og har skaffet seg lang erfaring, men kanskje ikke orker like mye som før. Det trengs rett og slett en holdningsendring.
KrFs politikk for eldre handler om respekt. Der andre ser kostnader, ser vi den kraft som har bygget opp det samfunn vi er takknemlige over å få leve i. Vi vil gi verdighet i omsorgen, men vi aksepterer ikke at eldre mennesker plasseres i institusjoner og for øvrig forventes og tie stille. Eldre skal ha samme oppmerksomhet og del i samfunnslivet som yngre.
Dessuten er jeg overbevist om at KrF bør være krystallklar i kampen mot sorteringssamfunnet. Her er det mange som tier, og ser vekk. Da er det desto viktigere at KrF tør. Vi må løfte fram menneskets ukrenkelige verdi. Uansett alder. Uansett kapasitet eller evner. At vi ikke skal sorteres bort når vi er små, eller stemples ut når vi er eldre.
KrF bør gå i spissen for å revolusjonere byråkratier som krymper folk. Det skal ikke være slik at folk føler seg litt mindre når de går ut av et offentlig kontor, enn når de går inn. Det er for eksempel et tankekors når en av tre nordmenn oppfatter det slik at de som jobber i det offentlige ikke er opptatt av å skrive slik at folk forstår det. Folk er utålmodige med surr, inkonsekvent skjønn, dårlig byråkrati, detaljstyring og offentlig arroganse. Det må også KrF være.
Til slutt, er jeg også overbevist om at KrF skal være en motkraft til venstresidens familiepolitikk - eller mangel på familiepolitikk.
Vi skal være en motkraft mot de som enøyd stirrer på familiene og bare tenker på hvordan de skal passe inn i arbeidsmarkedspolitikken... Eller likestillingspolitikken... Eller utdanningspolitikken...
For, kjære Landsstyre, det er intet nytt fra venstrefronten. Her skal alle tvinges til å gå i takt. De som velger en omsorgsform for sine småbarn som etter den stoltenbergske lære er feil - skal helst miste all støtte. Samtidig sponses de som velger barnehage med over ti tusen kroner i måneden.
Ta ikke feil. KrF er et barnehageparti. Vi kommer ikke til å kritisere barnehagen, eller foreldre som bruker den. Barnehage er kjempebra!
Men, vi kritiserer ensidigheten.
Vi tar avstand fra formynderpolitikken overfor norske familier.
Vi stiller spørsmål ved en trend der arbeidslivets krav tillates å overkjøre de nære relasjonene og barnas behov.
Vi mener at politikken i mindre grad må styre folks valg i livet - og i større grad støtte opp om folks livsvalg. KrF er et frihetsparti.
Ja, jeg tror på en fornyelse, der KrF blir tydeligere. Men, jeg tror ikke på å gi etter for et tydelighetens tyranni, som egentlig er et krav om at vi skal fordømme. Det er ikke vår rolle. Oppfattes vi slik, har vi bommet og må korrigere kurs.
Vi skal bli tydeligere i de største og viktigste verdispørsmålene i vår tid. Vi skal tørre der andre tier. Og vi skal bli mer radikal i kampen for de mest utsatte.
En utfordring i det videre strategiarbeidet blir nettopp å finne disse verdisakene. Finne sakene som fortjener vår overbevisning og vårt mot. Jeg har gitt noen innspill, men dette må hele organisasjonen være delaktig i, med strategiutvalget i spissen.
Jeg har tro på at KrF om fire år skal fremstå som et alternativ for langt flere - et "Nye KrF". Det krever at vi utfordrer oss selv, og våger å stille de vanskelige spørsmålene. Det skal vi gjøre.
Likevel er det viktigste spørsmålet, når alt kommer til alt: Hvem er KrF til for?
Det er kanskje ikke så spektakulært, men mitt svar er at KrF er til for vanlige - helt alminnelige folk. KrF er et folkeparti.
Jeg tenker på læreren, eller barnehageassistenten som jobber hardt for at våre barn skal få en best mulig start i livet.
Jeg tenker på alle de ressurssterke eldre i dette landet, som så sjelden får oppmerksomhet.
Jeg tenker på sykepleierne, butikkarbeidere og sjåfører... Folk som står på og gjør sitt beste. Som tar ansvar for barna, prøver å bygge en familie, som drømmer om et nytt hus og gleder seg til sydenferien... Men som også stiller opp i grendelaget eller i idrettsklubben når det trengs..
Hederlige, hyggelige, arbeidsomme - helt alminnelige mennesker... KrF er til for dem.
Partiets fornyelse må være basert på nærheten til vanlige folk - og en forståelse for det som rører, opprører og gleder i hverdagen.
- Betyr det at vi skal tone ned vårt sosiale ansvar, og glemme idealismen?
Nei, tvert i mot - her er det ingen grunn til å lage noen motsetning. Folk flest i Norge er rause og vil bidra til og stille opp for dem som trenger det.
Og undersøkelsene vi har fått gjort viser at de aller fleste kjenner KrF som et parti som stiller opp for de mest utsatte. Vi skal fortsatt være det partiet som står side om side med de mest utsatte i samfunnet.
Også dem er KrF til for. Det ligger i partiets DNA.
Vi er til for han som sliter med rusmisbruk, men ikke får oppfølging. For hun som tross alvorlige psykiske lidelser står uten behandlingsplass.
Vi er til for de sårbare barna som utsettes for vold og overgrep og omsorgssvikt. Barn som lider under foreldrenes rusmisbruk. Og barn som holdes utenfor vanlige fritidsaktiviteter fordi de er fattige.
Vi er til for den unge ingeniøren som opplever å bli ekskludert fra arbeidsmarkedet på grunn av sitt etternavn.
Vi er til for de av oss som ligger våken om natten fordi de frykter for at de blir de neste som må gå - på grunn av effektiviseringer på jobben.
Vi er til for familien med en funksjonshemmet jente, som opplever at forholdet til hjelpeapparatet stjeler mer kraft enn det gir.
Her vi finner vi vår oppgave, vårt mål og vår hensikt. Her finner vi oss selv som parti.
Derfor tror jeg på fornyelse. Fornye partiet - for å forandre landet.
Ikke mer liberal eller mer konservativ. Nei, mer radikal. Radikal og modig i kampen for de mest utsatte!
Kjære Landsstyre. Behovet for KrF er ikke mindre i dag - Nei det er større en noen gang. Derfor kommer KrF sterkere tilbake.
Om vi evner forandring med forankring.
Om vi har et hjerte som holder fast på våre verdier - og et hode som forstår tiden de virker i.
Om vi finner de riktige utrykk i vår tid - for verdier som er riktige i alle tider.
Det er verdt kampen. La oss sette i gang!
VIRKSOMME ORD