Nyttårstale

Kjære landsmenn!

På denne dag, som betegner slutten på det så minneverdige år 1945, er det meg en glede å rette noen ord til mine landsmenn.

De siste fem år har jo krigen medført at jeg ved årsskiftet har måttet tale til dere i radio fra London, og gleden er derfor desto større i dag, når jeg atter kan tale over vår egen kringkasting her hjemme i vårt befridde land.

Når vi ser tilbake på de lange krigens år, har det vært en overmåte tung tid for oss alle sammen. Den har vært tung for alle dere som var hjemme i Norge og som levde under det tyske åk med terror og tortur, og den var tung for oss som levde i utlandet, hvor tankene på dere som var hjemme og hva dere måtte gjennomgå og utholde stadig meldte seg, sammen med uvissheten om hva som ville overgå vårt kjære land før seierens og befrielsens time endelig kom.

Når vi alle ser tilbake på disse år, tror jeg vi kan si at det norske folk med rette kan være stolt av sin holdning. Bortsett fra et fåtall som stilte seg til disposisjon for de tyske voldsmenn, stod den norske befolkning fast som Norges egne fjell og gav derved verden forøvrig et lysende eksempel på et folks kjærlighet til sitt fedreland og på hvordan denne fedrelandskjærlighet ble omsatt til motstand mot den inntrengende voldsmakt.

Men ikke bare innen landets egne grenser kjempet nordmennene, - på sjøen, i luften og på landjorden kjempet norske menn og kvinner for Norges sak utenfor landet.

Det ligger meg derfor på hjertet i dag ved avslutningen av det år som brakte oss seieren, å takke dere alle sammen for deres lysende innsats for Norges sak, både dere som var hjemme i Norge og som var med i Hjemmestyrkene eller på annen måte innenfra ytet tross mot den tyske vold, og dere som utenfor landets grenser ved aktiv innsats bidro til at vår kamp ble kronet med seier.

En spesiell takk vil jeg rette til våre sjøfolk i handelsmarinen som tross ubåter, miner og bombing aldri for et øyeblikk sviktet sin harde plikt, og som ved sin strålende innsats for alltid har risset sine navn i mor Norges saga.

Vi har i dag et fritt Norge, men vi har ikke oppnådd friheten uten store omkostninger. Det er i dag en tom plass i mange norske hjem, og mange av de kjære som kjempet for sitt land både her hjemme og i utlandet, er ikke kommet tilbake. Vi minnes dem alle med ærbødighet og takknemlighet og lyser fred over deres minne.

Når vi nå om noen timer går inn i det nye år, skal vi minnes våre døde, og vi skal huske på at de gav sitt liv for et fritt og bedre Norge. Vi skal arbeide videre i deres ånd for å skape et land hvor alle nordmenn kan få det godt, og vi skal ta fatt med friskt mot og med blikket rettet forover mot de store oppgaver som venter oss.

Med disse ord vil jeg ønske alle mine landsmenn et godt og lykkelig arbeidets og gjenreisningens år 1946.