Jesus må ha forstått hvor vanskelig det somme tider er å samle sitt sinn når en er alene og der er megen uro omkring en, - kanskje også megen uro i ens eget hjerte. Jesu ord: Hvor to eller tre er sammen i mitt navn, der vil jeg være midt iblandt dem, er nettop et svar til rådville ensomme, en anvisning på at vi ved å søke sammen skal hjelpe hverandre også i bønnen, i samlingen av sinnet, være hans redskaper for hverandre til at han kan få gi oss den indre fred, freden fra Gud. Vi er faktisk satt til å hjelpe hverandre til denne fred. La oss altså finne sammen i denne troens styrkehenting i disse dagene.
- Det er i eftermiddag utsikt til at det meget snart kan bli en lovlig ordning av det norske forvaltningsapparat i de okkuperte områder av vårt fedreland - i forståelse med den tyske minister. Det er av største betydning, større enn de fleste aner, at der ikke fra befolkningens side, fra elementer i den, blir foretatt noe som bringer en slik ordning i fare, ja bringer mer i fare enn noen av oss kan overskue innenfor disse områder hvor vi er.
Noe av det siste som de sa, de som måtte reise bort fra byen den dagen, det var: Sørg for at det blir et samarbeid til beskyttelse av dem som ikke har noe med krigen å gjøre. Dette samarbeid er efterlatt oss som en plikt, vi som er tilbake her, samarbeidet for at der ikke skal skje, måtte skje efter krigens lover, noe som ingen har tilsiktet. Slike utfordrende ting tjener intet annet enn til ondt og gir hverken indre eller ytre fred.
Når jeg har snakket med de andre som dere også hører idag, så har vi kjent det som vår plikt å kalle alle til å stå sammen om dette.
En hilsen til alle dere i de okkuperte delene av Norge. Jeg sier den slik som hjertet har hvisket det hos oss alle, lik et svar fra sinn til sinn: Gud velsigne Norge tross alt hvad vi ser, tross alt hvad vi tenker. Han gi oss fred og fasthet og tro i våre hjerter til å leve time for time. Amen.
VIRKSOMME ORD