Jeg vil også begynne med å gratulere alle sammen med dagen.
Det er rett at den dagen vi feirer i dag, og alle de frihetene vi kan føle som borgere i Norge, som oftest er et resultat av en lang kamp, hvor mange har gått i bresjen for oss.
Jeg er kvinne, singel og partileder. Det er faktisk ikke så mange land hvor man kan ha alle de egenskapene. Jeg er kjempeheldig, ved at vi har hatt så mange damer foran oss som har brøytet vei.
Jeg tilkjenner Siv Jensen retten til å være stolt av sin bestemor, men jeg er - som Venstre-leder - stolt over å få lov til å stå i en tradisjon med alle de liberale Venstre-damene som kjempet fram de rettighetene vi har i dag - spesielt det vi feirer akkurat i dag. Jeg tror det er mange av de damene som sitter der oppe i dag og kikker ned, som er ganske stolt over at Venstre i denne valgperioden har prestert en ren kvinnegruppe, sjøl om de er veldig forundret over hvor liten den er. Men det er en forundring jeg deler med dem, og som jeg håper vi kan få gjort noe med.
Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Katti Anker Møller - alle de store damene - kjempet ikke bare fram kvinnelig stemmerett. De kjempet også fram de viktige kvinnesakene med å bygge velferdsstat, folkehelsekamp, ikke minst barnerettigheter og det jeg mener er en anstendighet i politikken.
På samme måte har Eva Kolstad vært viktig. Hun var den første kvinnelige partileder i det partiet som også var blant de første som tok i bruk kvotering som virkemiddel, og hun var det første likestillingsombudet vi hadde i Norge.
Venstre har stått i front når det gjelder utvidelse av stemmeretten hver eneste gang, og vi har ikke gitt oss. Den store kampen nå er å utvide stemmeretten til å gjelde 16-åringene. Det er en viktig del av bygginga av demokratiet i Norge i dag.
Det er veldig mange områder vi er forplikta til å arbeide videre med. Det er veldig mange debatter og veldig mange rettigheter vi fortsatt trenger. Vi er ikke et fullt ut likestilt land.
Jeg kan begynne med en litt uoffisiell opptelling: Fra min plass der bak har jeg under 82 spørretimer og redegjørelser telt kjønnsfordelinga i den boksen ved sida av meg som heter presselosjen. Der har det sittet 810 menn og 169 kvinner i løpet av de 82 redegjørelsene. Det betyr at det også hos dem som dekker politisk debatt, ikke alltid er like god kjønnsbalanse.
Andre viktige kamper er likelønn, det kjønnsdelte arbeidsmarkedet vi har og en arbeidsmiljølov som presser folk ut i deltidsarbeid, og som gir få muligheter for folk til å kunne styre sin egen arbeidsdag opp mot deres eget familieliv.
Vi har et akademia som henger enormt etter når det gjelder likestilling. Vi ser at kvinnene er dem som leverer doktorgradene nede i systemet, men når professortitlene skal deles ut, er det bare menn som står i kø.
Vi må kjempe videre for det likestilte foreldreskapet. Det betyr at menn og kvinner skal ha like stor mulighet til å være de viktige voksenpersonene i barnas liv som de faktisk skal være.
Antallet kvinnelige gründere har sunket med 7,2 pst. i perioden 2007-2012. Bare en fjerdedel - 25 pst. - av dem som forfølger sin idé om å skape en bedrift eller skape sin egen arbeidsplass, er kvinner. Jeg tror én av grunnene til det er at mange av de sosiale rettighetene som kvinner fra denne salen har kjempet fram når det gjelder offentlig ansatte og ansatte generelt, ikke gjelder dem som vil forfølge en idé, forfølge sin skaperkraft til å være med på å skape sin egen arbeidsplass. Derfor er sosiale rettigheter like viktig for dem som har lyst til å være gründere, som for dem som er arbeidstakere.
Vold rammer veldig mye oftere kvinner enn menn. Vi har hittil i år hatt ti partnerdrap i Norge. Det å angripe vold i nære relasjoner med mye mer aktive virkemidler tror jeg er en viktig utfordring også i denne salen.
Kvinners inntog i politikken har påvirket bygginga av den norske velferdsstaten. Det har påvirket hvordan vi har bygd barnehager. Det har påvirket hvordan vi har bygd barnerettigheter, og jeg syns det er rart at vi, natten til at vi skal feire kvinnelig stemmerett, arresterer et lite barn på 12 år, som har bodd 10 år i Norge. Det tror ikke jeg de store damene oppe i himmelen hadde likt, hvis de sitter og kikker ned på oss i dag.